Radiostasjonsutstyr: Full liste for studio og overføring

 av Ray Chan / Sist oppdatert 10. august 2023 / RF tekniske guider

 

Radiostasjonsutstyr refererer generelt til samlingen av maskinvare og programvare som brukes i driften av en radiostasjon, uavhengig av den spesifikke kringkastingsteknologien. Mens radiostasjoner tradisjonelt refererer til FM- og AM-kringkasting, kan radiostasjonsutstyr også inkludere utstyr som brukes i andre typer radiokringkasting, for eksempel internettradio, satellittradio eller digitalradio. Dessuten kan radiostasjonsutstyr også omfatte utstyr knyttet til TV-kringkasting, slik som lyd- og videoproduksjonsutstyr brukt i TV-studioer eller overføringsutstyr for TV-sendinger. I hovedsak omfatter radiostasjonsutstyr verktøyene og teknologiene som brukes i ulike typer radiokringkasting, imøtekomme de spesifikke behovene til stasjonen og dens valgte kringkastingsmedium.

  a-microphone-stand-for-broadcast-studio.jpg

 

Enten du planlegger å etablere en ny radiostasjon eller søker veiledning om valg av kjerneutstyr, kan følgende utstyrsliste basert på et typisk radiostasjonsrom gi verdifull hjelp. Listen vil være delt inn i noen få deler, som tilsvarer ulike typer utstyr som brukes i et typisk radiostasjonsstativ utstyrsrom. La oss ta en titt.

 


 

Utvidede løsninger

  

Single-Frequency Network (SFN)

Et enkeltfrekvensnettverk (SFN) er en nettverk av synkroniserte sendere som sender på samme frekvens og gir dekning innenfor et bestemt område. I motsetning til tradisjonelle flerfrekvensnettverk der hver sender opererer på en separat frekvens, bruker SFN-er synkronisert timing og signalfase for å sikre at de overførte signalene forsterker hverandre i stedet for å forårsake interferens.

 

fmuser-sfn-single-frequency-network-solution.jpg

 

Hvordan fungerer enkeltfrekvensnettverk?

 

SFN-er fungerer ved å kringkaste det samme innholdet samtidig fra flere sendere på samme frekvens. For å forhindre interferens mellom signalene er senderne nøye synkronisert for å sikre at deres overførte signaler kommer frem til mottakere med minimale tidsforskjeller. Denne synkroniseringen er avgjørende for å opprettholde integriteten til det overførte signalet og oppnå sømløs dekning over SFN-området.

 

Mottakere i et SFN-miljø mottar signaler fra flere sendere, og de mottatte signalene kombineres konstruktivt, og forbedrer den generelle signalstyrken. Denne forsterkningen hjelper til med å overvinne dekningsbegrensninger og gir konsistent og pålitelig mottak i hele SFN-dekningsområdet.

 

Velge et enkeltfrekvensnettverk

 

Vurder følgende faktorer når du velger en SFN:

 

  1. Dekningsområde: Bestem det geografiske området du har tenkt å dekke med SFN. Vurder befolkningstettheten, topografien og eventuelle hindringer som kan påvirke signalutbredelsen. Denne informasjonen vil hjelpe med å bestemme antall og plassering av sendere som kreves for effektiv dekning.
  2. Sendersynkronisering: Sørg for at SFN-sendere kan synkroniseres nøyaktig for å minimere tidsforskjeller og oppnå konstruktiv signalkombinasjon. Robuste synkroniseringsmekanismer og teknologier er avgjørende for å opprettholde sammenhengende signaler på tvers av nettverket.
  3. Frekvensstyring: Koordiner frekvensbruk og administrer potensiell interferens med andre kringkastere eller tjenester som opererer i samme frekvensbånd. Overholdelse av regulatoriske retningslinjer og innhenting av passende lisenser er avgjørende for SFN-drift.
  4. Transmisjonsutstyr: Velg sendere og tilhørende utstyr som er i stand til å levere nødvendig utgangseffekt, signalkvalitet og synkroniseringsevner. Vurder faktorer som strømeffektivitet, redundans og skalerbarhet for å møte nåværende og fremtidige behov.
  5. Nettverksplanlegging og -optimalisering: Delta i omfattende nettverksplanlegging og -optimalisering for å sikre riktig senderplassering, antennevalg og signaldekningsprediksjoner. Bruk verktøy og prediktive modeller for å vurdere signalstyrke, interferens og potensielle dekningsgap.
  6. Vedlikehold og overvåking: Etabler prosedyrer for regelmessig vedlikehold, overvåking og feilsøking av SFN-nettverket. Funksjoner for fjernovervåking og proaktiv vedlikeholdspraksis vil bidra til å sikre nettverksytelse og minimere nedetid.

N+1 System

Et N+1-system refererer til en redundanskonfigurasjon hvor N representerer antall nødvendige driftskomponenter, og en tilleggskomponent (+1) er inkludert som backup eller standby. Formålet med et N+1-system er å gi backupkapasitet eller redundans, noe som muliggjør sømløs drift i tilfelle feil eller vedlikehold av en eller flere primærkomponenter.

 

fmuser-n-1-transmitter-automatic-change-over-controller-system.jpg

 

Hvordan fungerer et N+1-system?

 

I et N+1-system er de primære komponentene, som sendere eller annet kritisk utstyr, satt opp for å håndtere den normale arbeidsbelastningen. Den ekstra backup-komponenten (+1) holdes i standby-modus, klar til å overta hvis noen av hovedkomponentene svikter eller krever vedlikehold. Denne redundansen sikrer uavbrutt drift og minimerer nedetid.

 

Når det oppstår en feil- eller vedlikeholdshendelse, slås backup-komponenten automatisk eller manuelt i drift, og overtar arbeidsbelastningen til den mislykkede eller frakoblede komponenten. Denne vekslingen kan gjøres ved hjelp av automatiske failover-mekanismer, manuell intervensjon eller en kombinasjon av begge, avhengig av det spesifikke oppsettet og kravene til N+1-systemet.

 

Velge et N+1-system

 

Vurder følgende faktorer når du velger et N+1-system:

 

  1. Kritiske komponenter: Identifiser de kritiske komponentene i kringkastingssystemet som krever redundans. Disse kan inkludere sendere, strømforsyninger, lydprosessorer eller annet utstyr som er avgjørende for kontinuerlig drift.
  2. Redundanskrav: Bestem redundansnivået som trengs for kringkastingssystemet ditt. Vurder den potensielle virkningen av komponentfeil og finn ut hvor mange sikkerhetskopieringskomponenter som kreves for å opprettholde uavbrutt drift. Vurder faktorer som komponentens kritikkverdighet, feilsannsynligheter og ønsket redundansnivå.
  3. Automatisk vs. manuell veksling: Bestem om N+1-systemet krever automatiske failover-mekanismer eller manuell intervensjon for komponentbytte. Automatisk veksling kan gi raskere responstider og minimere nedetid, mens manuell veksling gir mer kontroll og verifisering.
  4. Kompatibilitet og integrasjon: Sørg for at backupkomponenten(e) i N+1-systemet er kompatible og sømløst integrert med primærkomponentene. Vurder faktorer som kontakter, protokoller og kontrollgrensesnitt for å sikre riktig kommunikasjon og funksjonalitet.
  5. Overvåking og varsler: Implementer robuste overvåkings- og varslingssystemer for aktivt å overvåke statusen til både primær- og backupkomponenter. Dette hjelper til med tidlig oppdagelse av feil eller vedlikeholdsbehov, noe som muliggjør rettidig intervensjon og passende bytte i N+1-systemet.
  6. Vedlikehold og testing: Etabler regelmessige vedlikeholdsplaner for både primær- og backupkomponenter. Utfør periodisk testing og verifisering av backupkomponenten(e) for å sikre deres beredskap og pålitelighet ved behov i N+1-systemet.

 


 

Broadcast-sendere

 

Kringkastingssendere er hjertet til radio- og TV-stasjoner, som er ansvarlige for å overføre lyd- og videosignaler til et bredt publikum. De sikrer levering av innhold av høy kvalitet over eteren til radioer og TV-er i hjem og kjøretøy. Kringkastingssendere omfatter ulike typer, inkludert FM-sendere, AM-sendere og TV-sendere. La oss utforske disse typene og deres betydning i kringkastingsbransjen.

 

  1. FM-sendere: FM (Frequency Modulation) kringkastingssendere er mye brukt til radiokringkasting. De overfører lydsignaler over FM-båndet, og gir tydelig og høykvalitetslyd til lytterne. FM-sendere modulerer bærefrekvensen med lydsignalet, noe som gir mulighet for et bredt spekter av frekvenser og stereooverføring. FM-kringkasting er populært for sin overlegne lydkvalitet, noe som gjør den egnet for musikkstasjoner, talkshow og annen radioprogrammering. >> Lær mer
  2. AM-sendere: AM-sendere (Amplitude Modulation) spiller en viktig rolle i AM-radiokringkasting. De modulerer amplituden til bærefrekvensen med lydsignalet for å overføre stemme og musikk. AM-kringkasting har en lang historie og fortsetter å bli mye brukt for nyheter, talkshow, sport og annet innhold. AM-sendere har et bredt dekningsområde, men er mer utsatt for atmosfærisk forstyrrelse, noe som gjør dem egnet for langdistansesendinger og nattlytting. >> Lær mer
  3. TV-sendere: TV-sendere utgjør ryggraden i TV-kringkasting. De overfører lyd- og videosignaler over luften til TV-er, slik at seerne kan se favorittprogrammene sine. TV-sendere bruker ulike modulasjonsteknikker, for eksempel digital (ATSC) eller analog (NTSC), avhengig av kringkastingsstandardene for en bestemt region. TV-sendere dekker et bredt frekvensområde og krever høyere effektnivåer for å nå ønsket dekningsområde. >> Lær mer

 

I tillegg til FM-, AM- og TV-sendere, finnes det andre typer kringkastingssendere for spesialiserte bruksområder. Disse inkluderer digitale radiosendere (f.eks. DAB, HD-radio), kortbølgesendere og satellitt-uplink-sendere for kringkasting via satellitter. Disse senderne imøtekommer spesifikke kringkastingsbehov og -teknologier, og tilbyr utvidede muligheter for å levere innhold til forskjellige målgrupper.

 

Kringkastingssendere er nøye utformet, og inneholder avanserte teknologier for å sikre optimal signalkvalitet, dekning og samsvar med regulatoriske standarder. De er vanligvis kombinert med antenner for å utstråle signalene ut i rommet for mottak av radio- eller TV-antenner.

FM-radiosender

FM-radiosenderen spiller en avgjørende rolle i å fange opp lyd fra radiostudioet og kringkaste den gjennom en FM-antenne til det angitte radiomottaksområdet. Denne senderen kan enten være en separat elektronisk enhet eller en krets i en annen elektronisk enhet. Når sender og mottaker er kombinert i en enhet, kalles de sender/mottakere. I teknisk dokumentasjon er begrepet "sender" ofte forkortet som "XMTR" eller "TX". Hovedformålet med sendere er å lette radioinformasjonskommunikasjon over en bestemt avstand.

 


 

Hvordan fungerer FM-radiosenderen?

 

For å overføre informasjon mottar senderen elektroniske signaler, for eksempel lydsignaler (lyd) fra en mikrofon, videosignaler (TV) fra et kamera, eller digitale signaler fra en datamaskin i tilfelle av trådløse nettverksenheter. Senderen kombinerer informasjonssignalet med et radiofrekvenssignal for å generere radiobølger, kjent som bæresignalet. Denne prosessen omtales som modulasjon. Ulike typer sendere bruker ulike metoder for å legge til informasjon til bæresignalet. For eksempel, i AM-sendere, legges informasjonen til ved å endre amplituden, mens den i FM-sendere oppnås ved å endre frekvensen litt. Det er også mange andre modulasjonsteknikker som brukes.

 

Radiosignalet som genereres av senderen, ledes deretter til en antenne, som utstråler energien i form av radiobølger. Antennen kan enten være innelukket i senderens hus eller eksternt tilkoblet, som sett på bærbare enheter som mobiltelefoner, walkie-talkies og garasjeportåpnere. I kraftigere sendere er antennen ofte plassert på toppen av en bygning eller et eget tårn, koblet til senderen via en mater, eller overføringslinje.

 

FM-sendere er kategorisert i lav-, middels- og høyeffekt basert på deres utgangseffekt. Hver kategori tjener forskjellige formål og applikasjoner. Her er en oversikt over disse FM-senderkategoriene:

 

  1. FM-sendere med lav effekt: FM-sendere med lav effekt har vanligvis et utgangseffektområde på noen få watt til titalls watt. De brukes ofte i samfunnsradiostasjoner, småskala kringkasting, lokale arrangementer og nisjeapplikasjoner. Disse senderne er kompakte i størrelse og tilbyr kostnadseffektive løsninger for begrensede dekningsområder. FM-sendere med lav effekt er egnet for sendinger med kort rekkevidde, for eksempel i et nabolag eller en liten campus.
  2. Medium Power FM-sendere: FM-sendere med middels effekt har høyere utgangseffekt, fra flere titalls til hundrevis av watt. De er designet for regionale radiostasjoner og dekningsområder som krever et moderat kringkastingsområde. Middels-effektsendere gir forbedret signalstyrke og dekning sammenlignet med laveffektsendere, noe som gjør dem egnet for bredere geografiske regioner. De brukes ofte av regionale kringkastere, utdanningsinstitusjoner og små til mellomstore radiostasjoner.
  3. High Power FM-sendere: Høyeffekts FM-sendere er bygget for kommersiell kringkasting og betjener store dekningsområder med et høyt antall lyttere. De har betydelig høyere utgangseffekt, alt fra flere hundre watt til kilowatt eller til og med multikilowatt. Høyeffektsendere brukes av store radiostasjoner og kringkastingsnettverk for å nå store geografiske områder. Disse senderne krever mer sofistikert infrastruktur, større antennesystemer og samsvar med regulatoriske krav for kommersiell kringkasting.

 

Utgangseffekt er en kritisk faktor for å bestemme dekningsområdet og publikumsrekkevidden til en FM-sender. Størrelsen, prisen og spesifikasjonene til FM-sendere varierer innenfor hver strømkategori, avhengig av de ønskede funksjonene og kravene til den spesifikke applikasjonen.

 

Når du velger en FM-sender, er det viktig å vurdere strømkategorien som passer best med det tiltenkte dekningsområdet, for eksempel et lite nabolag eller en hel region. I tillegg bør faktorer som regulatoriske begrensninger, budsjettbegrensninger og ønsket lydkvalitet tas i betraktning. Rådgivning med bransjefolk og overholdelse av lokale kringkastingsbestemmelser vil hjelpe deg med å velge den best egnede FM-senderen for en bestemt kringkastingsapplikasjon.

 

Anbefalte FM-sendere for deg

 

fmuser-fu15a-15w-fm-transmitter.jpg fmuser-fu1000c-1kw-fm-transmitter.jpg fmuser-fu618f-cabinet-10kw-fm-transmitter.jpg
Laveffekt FM-sender Opp til 100W Medium Power FM-sender Opp til 1000W Høyeffekt FM-sender Opp til 10kW

 

Feste deler og reservedeler i FM-sendere

Når en FM-sender går i stykker eller ikke fungerer, krever det ofte at visse komponenter repareres eller skiftes ut. I sammenheng med FM-sendere refererer "festedeler" og "erstatningsdeler" generelt til det samme, som er komponentene eller modulene som brukes til å reparere eller erstatte de defekte delene i senderen.

 

Feste deler

 

Festedeler er komponentene som brukes til å rette på spesifikke problemer eller feil i en FM-sender. De brukes vanligvis når den originale delen kan repareres, i stedet for å erstattes fullstendig. Festedeler kan omfatte elementer som:

 

  1. Kretskortkomponenter: Disse kan bestå av kondensatorer, motstander, transistorer, integrerte kretser (IC), dioder og andre elektroniske komponenter. Når noen av disse komponentene svikter eller blir skadet, kan de byttes ut individuelt, noe som sparer tid og kostnader sammenlignet med å bytte ut hele kretskortet.
  2. Connectors: Koblinger er vanlige feilpunkter i sendersystemer. De forenkler elektriske forbindelser mellom ulike komponenter og kabler. Defekte kontakter kan forårsake signaltap, periodiske tilkoblinger eller andre problemer. Å bytte ut disse kontaktene kan ofte løse problemet.
  3. Strømforsyningskomponenter: Sendere er avhengige av stabile og pålitelige strømkilder. Festedeler relatert til strømforsyningskomponenter kan omfatte likerettere, spenningsregulatorer, sikringer og transformatorer. Utskifting av defekte strømforsyningskomponenter kan gjenopprette riktig funksjonalitet til senderen.

 

Anbefalte høyeffekts RF-transistorer for deg

  

fmuser-150w-mrfe6vp5150n-transistor-amplifier.jpg fmuser-300w-mrfe6vp6300h-transistor-amplifier.jpg fmuser-600w-mrfe6vp5600h-transistor-amplifier.jpg fmuser-1000w-blf188xr-transistor-amplifier.jpg
150W MRFE6VP5150N 300W MRFE6VP6300H 600W MRFE6VP5600H 1000W BLF188XR

 

Reservedeler

 

På den annen side brukes reservedeler når fiksering av den defekte komponenten ikke er mulig eller økonomisk forsvarlig. I slike tilfeller erstattes hele delen med en ny. Erstatningsdeler kan omfatte:

 

  1. Effektforsterkere: Dette er avgjørende komponenter i FM-sendere, ansvarlige for å forsterke signalet til ønsket effektnivå. Hvis en effektforsterker svikter, må den ofte skiftes helt ut, da reparasjon kan være upraktisk eller uoverkommelig.
  2. Frekvenssynthesizere: Frekvenssynthesizere brukes til å generere bærefrekvensen i FM-sendere. Når en frekvenssynthesizer ikke fungerer, krever den vanligvis utskifting i stedet for reparasjon.
  3. Modulering eller lydbehandlingsmoduler: Disse modulene håndterer modulerings- og lydbehandlingsfunksjonene i FM-sendere. Ved feil kan det hende de må skiftes ut for å gjenopprette riktig lydkvalitet og modulasjonsytelse.

 

Anbefalte høyeffekts RF-transistorer for deg

  

fmuser-fmt2-fm-tx-series-350w-600w-1kw-fm-transmitter-amplifier.jpg fmuser-fmt3-150w-350w-600w-1kw-fm-transmitter-amplifier.jpg fmuser-200-watt-fm-broadcast-amplifier-for-fu-200a.jpg fmuser-fu-1000d-1000w-fm-broadcast-transmitter-amplifier.jpg

350W/600W/1KW

for FMT2-serien

150W / 350W / 600W / 1KW

for FMT3-serien

200 watt for FU-200A 1000W for FU-1000D

fmuser-1000w-fm-pall-amplifier-module-for-fu-1000c.jpg fmuser-fmt5-150h-complete-150-watt-fm-broadcast-amplifier.jpg fmuser-fsn5-fmt5-fm-tx-350w-600w-1000w-fm-pallet.jpg
1000W for FU-1000C 150W for FMT5-150H

350W / 600W / 1000W

for FSN5.0 og FMT5-serien

 

AM-sendere

AM-sendere genererer AM-signaler, der amplituden til bærebølgen moduleres for å overføre lyd- eller datainformasjon. Disse senderne brukes ofte i AM-radiokringkasting, flykommunikasjon og andre applikasjoner som krever langdistanseoverføring av AM-signaler. >> Lær mer

 

fmuser-cabinet-1kw-am-transmitter.jpg

 

Hvordan fungerer AM-sendere?

 

AM-sendere består vanligvis av følgende komponenter:

 

  1. Bæreoscillator: Bærebølgeoscillatoren genererer bæresignalet, som typisk er en høyfrekvent sinusformet bølgeform.
  2. Modulasjonskilde: Modulasjonskilden gir lyd- eller datasignalet som skal overføres. Dette signalet modulerer amplituden til bærebølgen.
  3. Modulator: Modulatoren kombinerer bæresignalet med modulasjonskilden. Den modulerer bæresignalets amplitude i samsvar med lyd- eller datasignalet, og skaper AM-signalet.
  4. Forsterker: Effektforsterkeren forsterker det modulerte AM-signalet til et passende effektnivå for overføring.
  5. Antenne: Antennen er ansvarlig for å utstråle det forsterkede AM-signalet til rommet for mottak av de tiltenkte mottakerne.

 

AM-senderen fungerer ved å variere amplituden til bærebølgen i samsvar med lyd- eller datasignalet. Denne modulasjonsprosessen koder informasjonen til bæresignalet, slik at den kan overføres over lange avstander. På mottakersiden demodulerer en AM-mottaker det mottatte AM-signalet for å gjenopprette det originale lyd- eller datasignalet.

 

Velge AM-sendere

 

Vurder følgende faktorer når du velger AM-sendere:

 

  1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet som kreves for AM-overføringen. Velg en AM-sender som dekker det spesifikke frekvensområdet for din applikasjon.
  2. Strømutgang: Vurder kraftutgangskravene til girkassen din. Velg en AM-sender som kan gi ønsket effektnivå for din applikasjon, med hensyn til faktorer som rekkevidde og signaldekning.
  3. Modulasjonsevner: Vurder modulasjonsevnen til AM-senderen. Finn ut om den støtter modulasjonsskjemaet som kreves for applikasjonen din, for eksempel standard AM eller varianter som DSB (Double Sideband) eller SSB (Single Sideband).
  4. Lydkvalitet: Vurder lydkvaliteten som tilbys av AM-senderen. Se etter funksjoner som lav forvrengning, godt signal-til-støy-forhold og justerbar lydforsterkning for å sikre klar lydoverføring av høy kvalitet.
  5. Pålitelighet og holdbarhet: Vurder påliteligheten og holdbarheten til AM-senderen. Se etter en godt bygget, robust sender som tåler miljøforholdene og gir jevn ytelse.
  6. Samsvar og standarder: Kontroller at AM-senderen overholder relevante industristandarder og forskrifter i din region.

 

Anbefalte høykvalitets AM-sendere for deg

  

FMUSER solid state 1KW AM transmitter.jpg FMUSER solid state 3KW AM transmitter.jpg FMUSER solid state 5KW AM transmitter.jpg FMUSER solid state 10KW AM transmitter.jpg
1KW AM-sender 3KW AM-sender 5KW AM-sender 10KW AM-sender
FMUSER solid state 25KW AM transmitter.jpg FMUSER solid state 50KW AM transmitter.jpg FMUSER solid state 100KW AM transmitter.jpg FMUSER solid state 200KW AM transmitter.jpg
25KW AM-sender 50KW AM-sender 100KW AM-sender 200KW AM-sender

TV-sendere

TV-sendere er elektroniske enheter som er ansvarlige for å generere og overføre TV-signaler. De konverterer lyd- og videosignaler til elektromagnetiske bølger som kan mottas av TV-antenner. TV-sendere brukes i TV-kringkastingsstasjoner for å overføre TV-programmer til et bredt publikum.

 

fmuser-czh518a-3000w-analog-tv-transmitter.jpg

 

Hvordan fungerer TV-sendere?

 

TV-sendere mottar lyd- og videosignaler fra en kilde, for eksempel et TV-studio eller satellittfeed. Lyd- og videosignalene gjennomgår modulering, hvor informasjonen kodes inn på en bærebølge. Bærebølgen er typisk i UHF (Ultra High Frequency) eller VHF (Very High Frequency) frekvensområdet, avhengig av kringkastingsstandardene som brukes i en bestemt region.

 

Modulerte lyd- og videosignaler forsterkes deretter av senderens effektforsterkerdel til ønsket effektnivå for overføring. De forsterkede signalene mates inn i overføringslinjen, typisk en koaksialkabel eller bølgeleder, som kobles til antennen. Antennen sender signalet ut i rommet for mottak av TV-antenner i hjem eller andre mottaksenheter.

 

TV-sendere må overholde regulatoriske standarder og kringkastingsspesifikasjoner fastsatt av relevante myndigheter for å sikre signalkvalitet, dekning og samsvar med frekvensallokeringer.

 

Velge TV-sendere

 

Vurder følgende faktorer når du velger TV-sendere:

 

  1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet som kreves for TV-overføring. Ulike regioner og kringkastingsstandarder kan ha spesifikke frekvensallokeringer for TV-kringkasting. Velg en TV-sender som dekker frekvensområdet som er pålagt av tilsynsmyndighetene.
  2. Transmittereffekt: Vurder strømkravene for TV-overføringen. Vurder faktorer som dekningsområde, ønsket signalstyrke og type terreng i dekningsområdet. Velg en sender med passende utgangseffekt for å møte dine spesifikke krav.
  3. Frekvens smidighet: Hvis TV-stasjonen din trenger å operere på flere kanaler eller frekvensbånd, bør du vurdere en TV-sender med frekvenssmidighet. Frekvenssmidige sendere gir mulighet for fleksibilitet i kanalvalg og kan imøtekomme endringer i frekvenstilordninger eller kanalplaner.
  4. Modulasjonsstandarder: Bestem modulasjonsstandardene som kreves for TV-kringkasting i din region. Vanlige modulasjonsstandarder inkluderer ATSC (Advanced Television Systems Committee) for digital TV og NTSC (National Television System Committee) for analog TV. Velg en TV-sender som støtter den nødvendige modulasjonsstandarden.
  5. Signalkvalitet og pålitelighet: Vurder signalkvaliteten og påliteligheten som tilbys av TV-senderen. Vurder funksjoner som lav forvrengning, høyt signal-til-støyforhold og feilrettingsmuligheter for digital-TV. Se etter en anerkjent produsent kjent for pålitelige og høykvalitets sendere.
  6. System integrasjon: Vurder kompatibiliteten og den enkle integrasjonen med andre komponenter i TV-kringkastingssystemet ditt, for eksempel lyd-/videokilder, kodere, multipleksere og overføringsinfrastruktur.

 

Anbefalte TV-sendere for deg

 

fmuser-czh518a-3000w-analog-tv-transmitter.jpg fmuser-futv3627-dvb-transmitter.jpg fmuser-fu518d-100w-digital-tv-sender.jpg
CZH518A 3kW Analog TV-sender FUTV3627 5W DVB senderforsterker FU518D 100W Digital TV-sender

 


  

Kringkastingsantenner

 

FM-kringkastingsantenne

An FM -kringkastingsantenne er en spesialisert enhet som brukes til å utstråle elektromagnetiske radiobølger inn i atmosfæren. Disse antennene er designet for å effektivt overføre FM-radiosignaler, og opererer vanligvis innenfor frekvensområdet 88 MHz til 108 MHz. De er avgjørende for å kringkaste klare og pålitelige signaler til et angitt dekningsområde. 

 

Innen FM-kringkasting er FM-kringkastingsantenner delt inn i sendeterminalantenner og mottaksantenner.

 

Ved mottaksenden konverterer antennen elektriske signaler til radiobølger, mens den i sendeenden utfører den omvendte prosessen, og konverterer radiobølgesignaler tilbake til elektriske signaler. FM-antennen og FM-senderen er viktige komponenter i ulike telekommunikasjonsapplikasjoner.

 

I vårt daglige liv møter vi ofte trådløs kommunikasjon, for eksempel radiostasjoner der folk kan lytte til radioprogrammer ved hjelp av FM-antenner. Dette er en av de betydelige bruksområdene til antenner i telekommunikasjon. Siden antenner danner grunnlaget for trådløs kommunikasjon, har de en rekke andre daglige applikasjoner, inkludert TV-signaloverføring, satellittkommunikasjon, fjernmåling og biomedisinske applikasjoner.

 

Antenner spiller en avgjørende rolle for å muliggjøre trådløs kommunikasjon og forenkle overføring og mottak av radiobølger, noe som gjør dem uunnværlige i ulike felt og bransjer.

 

Hvordan fungerer FM-kringkastingsantenne?

 

Antennen er en essensiell komponent i alt radioutstyr, vanligvis brukt i forbindelse med en sender eller mottaker. FM-kringkastingsantenner fungerer basert på prinsippene for elektromagnetisk stråling. De mottar radiofrekvenssignalet (RF) fra senderen, som deretter omdannes til elektromagnetiske bølger. Disse bølgene blir utstrålt ut i rommet, og forplanter seg utover i et spesifikt mønster.

 

Nøkkelkomponentene i en FM-kringkastingsantenne inkluderer:

 

  1. Strålende element: Denne delen av antennen sender ut elektromagnetiske bølger og kan ha form av en vertikal pisk, en dipol eller en rekke elementer, avhengig av design og krav.
  2. Bakkefly: Mange FM-antenner har et jordplan, som fungerer som en motvekt til det utstrålende elementet. Det forbedrer antennens ytelse og strålingsmønster.
  3. Matchende nettverk: FM-kringkastingsantenner krever ofte et matchende nettverk for å sikre impedanskompatibilitet mellom senderen og antennen. Dette nettverket optimerer kraftoverføringen og forbedrer den generelle effektiviteten.

 

Ved overføring av signaler mottar antenneterminalene strømmen fra radiosenderen, og konverterer den til radiobølger som sendes ut i atmosfæren. Ved mottakerenden avskjærer antennen en del av strømmen fra senderens antenne, og genererer strøm ved mottakerterminalen. Denne strømmen absorberes og konverteres av mottakeren, noe som gjør det mulig å kringkaste radioprogrammer fra radiostasjonen.

 

Antenner kan utformes for både å sende og motta radiobølger likt (omnidireksjonell) eller for spesifikk retningsbestemt (retningsbestemt eller høyforsterket antenne). I tillegg kan FM-kringkastingsantenner inkludere tilleggskomponenter som paraboloidreflektorer, horn eller parasittiske elementer, som hjelper til med å lede radiobølger inn i ønskede strålingsmønstre eller stråler. Hvis du har som mål å utvide rekkevidden av stråling for disse radiobølgene, er en sterk mottaker nødvendig.

 

Typer FM Broadcsat-antenner

 

FM-kringkastingsantenner kan kategoriseres basert på både struktur og kraft i følgende typer:

 

  1. Bil FM-antenne: En bil FM-antenne er spesielt designet for kjøretøyer for å motta FM-radiosignaler. Den har vanligvis en stang eller pisklignende element som er festet til utsiden av kjøretøyet. I noen tilfeller kan bilantenner også inkludere en sugepute, slik at de kan festes sikkert til frontruten eller andre egnede overflater inne i kjøretøyet. Disse antennene er kompakte i størrelse og spesifikt optimalisert for mobil FM-mottak, og sikrer et klart og pålitelig radiosignal mens du er på farten. FM-antenner for biler spiller en avgjørende rolle i å motta FM-radiosignaler mens du kjører, og er ofte funnet i biler for å gi underholdning under reise. Deres design og plassering er nøye vurdert for å møte de spesifikke kravene til FM-mottak i kjøretøy, noe som sikrer en hyggelig lytteopplevelse mens du er på veien.
  2. Vertikal piskeantenne (laveffekt): Den vertikale piskeantennen, som vanligvis brukes for FM-kringkastingsapplikasjoner med lav effekt, omfatter en vertikal mast med et pisklignende element plassert på toppen. Denne typen antenner brukes vanligvis i innstillinger der strømnivåene varierer fra noen få watt til noen få hundre watt. Piskelementet, ofte laget av metall, er strategisk orientert i en vertikal posisjon for å optimalisere den effektive strålingen av FM-signaler.
  3. Dipolantenne (lav til middels effekt): En dipolantenne består av to identiske ledende elementer som strekker seg enten horisontalt eller vertikalt fra et sentralt matepunkt. Orienteringen av dipolantennen kan justeres basert på ønsket dekningsmønster, enten den er horisontal eller vertikal. Dipolantenner finner utstrakt bruk i FM-kringkasting på tvers av en rekke effektnivåer, fra lokalradiostasjoner med lav effekt til regionale kringkastere med middels kraft. De tilbyr allsidighet når det gjelder dekning og er godt egnet for å overføre FM-signaler effektivt.
  4. Yagi-Uda-antenne (middels til høy effekt): Yagi-Uda-antennen, ofte kjent som en Yagi-antenne, er en retningsantenne med flere elementer arrangert i et spesifikt mønster. Den inkluderer ett eller flere drevne elementer, en reflektor og en eller flere regissører. Yagi-antenner finner utbredt bruk i FM-kringkastingsscenarier med høyere effekt der nøyaktig dekningsretning er ønsket, spesielt av regionale eller nasjonale kringkastere. Ved å fokusere det overførte signalet i en bestemt retning, forbedrer Yagi-antenner signalstyrken og mottakskvaliteten for målrettede områder.
  5. Logg-periodisk antenne (middels til høy effekt): Den log-periodiske antennen er en bredbåndsantenne som består av en rekke elementer som gradvis øker i lengde. Den er designet for å dekke et bredt frekvensområde samtidig som den opprettholder en relativt konstant inngangsimpedans over dette området. Logg-periodiske antenner brukes ofte i FM-kringkasting, spesielt for middels til høye effektnivåer og i applikasjoner som krever støtte for flere kanaler eller frekvenser. De iboende bredbåndsegenskapene til log-periodiske antenner gjør dem godt egnet for effektiv overføring og mottak av FM-signaler over et bredt spekter.
  6. Sirkulært polarisert antenne (lav til høy effekt): Sirkulært polariserte antenner brukes i FM-kringkasting for å forbedre mottaket i områder med varierende signalorientering. Disse antennene genererer radiobølger som oscillerer i et sirkulært mønster i stedet for et lineært, noe som muliggjør forbedret mottak uavhengig av mottakerantennens polarisering. Sirkulært polariserte antenner finner nytte på tvers av en rekke effektnivåer, fra laveffekts stasjoner til kommersielle kringkastere med høy effekt. Deres allsidighet og evne til å dempe virkningen av polarisasjonsfeil gjør dem verdifulle for å levere konsistente FM-signaler i forskjellige miljøer, og til slutt forbedre den generelle mottakskvaliteten.

 

Hvordan velge FM Broadcsat-antenner

 

Valg av riktig FM-kringkastingsantenne avhenger av flere faktorer, inkludert:

 

  1. Dekningsområde: Bestem ønsket dekningsområde for radiostasjonen. Dette vil hjelpe deg med å bestemme antennens krafthåndteringsevne, forsterkning og strålingsmønster som kreves for tilstrekkelig dekning.
  2. Frekvensområde: Sørg for at antennens driftsfrekvensområde samsvarer med frekvensbåndet som er tildelt for FM-kringkasting (88 MHz til 108 MHz).
  3. Antenntype: Vurder ulike antennedesign som vertikale rundstrålende, retningsbestemte eller sirkulært polariserte antenner. Hver type har sine egne fordeler og hensyn, avhengig av dine spesifikke krav.
  4. Gevinst: Antenner med høyere forsterkning gir bedre signalstyrke i en bestemt retning. Vurder ønsket dekningsområde og antennens forsterkningsmønster for å optimalisere signalfordelingen.
  5. Sstrukturelle hensyn: Vurder tilgjengelig plass, monteringsalternativer og eventuelle fysiske begrensninger som kan påvirke antennens installasjon.

 

Anbefalte FM-kringkastingsantenner for deg

 

fmuser-cp100-300w-sirkulært-polarisert-antenne-fm.jpg fmuser-ca200-car-fm-antenna.jpg fmuser-fmdv1-1kW-1-bay-fm-antenna.jpg fmuser-fmdv1-2kW-2-bay-fm-antenna.jpg
300W FM sirkulært polarisert Bil FM-antenne 1kW 1-Bay FM-dipol 2kW 2-Bay FM-dipol
fmuser-fmdv1-3kW-4-bay-fm-antenna.jpg fmuser-fmdv1-5kW-6-bay-fm-antenna.jpg fmuser-fmdv1-10kw-8-bay-fm-antenna.jpg fmuser-multi-bay-fm-antenna-solution.jpg
3kW 4-Bay FM-dipol 5kW 6-Bay FM-dipol 10kW 8-Bay FM-dipol Multi-bay FM Dipole Solution
fmuser-4kw-sirkulært-polarisert-antenne-fm.jpg
fmuser-5kw-fm-vertical-dual-dipole-antenna.jpg
fmuser-5kw-vertical-fm-dipole-antenna.jpg
fmuser-5kw-vertical-fm-dipole-panel-antenna.jpg
4kW FM sirkulært polarisert
5kW FM dobbel dipol (vertikal)
5kW FM-dipol (vertikal)
5kW panel FM dipol

 

Kommersielle AM-antenner

Kommersielle AM-antenner er spesialiserte antenner designet for profesjonelle kringkastingsapplikasjoner. De brukes vanligvis av radiostasjoner og kringkastere til å overføre AM-signaler over lange avstander. Disse antennene er nøye konstruert for å sikre effektiv signaloverføring og optimal dekning.

 

I kringkastingssammenheng refererer AM (Amplitude Modulation) til modulasjonsteknikken som brukes for å overføre lydsignaler i mellombølgefrekvensområdet. Derfor er AM-kringkastingsantenner designet for å sende og motta signaler innenfor mellombølgefrekvensområdet. Derfor kan AM-kringkastingsantenner betraktes som en type mellombølgeantenne.

 

Det kan imidlertid være andre typer antenner som er utformet for å operere innenfor mellombølgefrekvensområdet. Disse antennene kan ikke spesifikt brukes til AM-kringkastingsformål, men kan fortsatt motta eller overføre signaler i mellombølgefrekvensspekteret. Noen eksempler på andre antenner som kan brukes i mellombølgefrekvensområdet inkluderer: sløyfeantenner, drikkeantenner og ledningsantenner. Disse antennene brukes ofte av radioentusiaster, hobbyister eller enkeltpersoner som er interessert i å forbedre mottaket av mellombølgesendinger. De er generelt mer tilgjengelige, rimelige og enklere å sette opp sammenlignet med de komplekse og spesialiserte antennene som brukes i kommersiell kringkasting.

 

Hvordan de fungerer

 

Kommersielle AM-antenner operere basert på prinsippene for elektromagnetisk stråling og forplantning. De er designet for å effektivt utstråle de elektromagnetiske bølgene som genereres av kringkastingsutstyret, slik at de kan forplante seg gjennom atmosfæren og mottas av radiomottakere.

 

Disse antennene er vanligvis innstilt på spesifikke frekvenser som brukes for AM-kringkasting. De bruker ulike designteknikker for å oppnå høy effektivitet, forsterkning og retningsgivende. Noen kommersielle AM-antenner bruker flere elementer, for eksempel tårn eller arrays, for å forbedre signalstyrken og dekningen.

 

Typer kommersielle AM-antenner

 

Kommersielle AM-antenner kommer i forskjellige typer, hver designet for å møte spesifikke kringkastingsbehov. Her er noen vanlige typer kommersielle AM-antenner:

 

  1. Vertikale monopolantenner: Vertikale monopolantenner er mye brukt for kommersiell AM-kringkasting. De består av en høy vertikal mast eller tårn med et ledende element som strekker seg fra toppen. Høyden på antennen er nøye beregnet for å maksimere signaleffektiviteten og dekningen. Disse antennene er rundstrålende og utstråler signalet jevnt i alle retninger.
  2. Retningsmatriser: Retningsmatriser er sammensatt av flere antenneelementer arrangert i spesifikke konfigurasjoner. Disse antennene gir retningsbestemte strålingsmønstre, slik at kringkastere kan fokusere signalene sine i bestemte retninger. Retningsmatriser brukes ofte til å målrette mot spesifikke områder eller minimere interferens i overbelastede kringkastingsmiljøer.
  3. T-antenner: T-antenner, også kjent som T-type antenner eller T-nettverksantenner, er en annen type kommersiell AM-antenne. De består av to vertikale tårn forbundet med en horisontal ledning eller topplastende struktur. T-antenner tilbyr forbedret signaleffektivitet og kan gi god dekning for langdistanseoverføring.
  4. Brettede Unipole antenner: Brettede unipole antenner, også kalt paraplyantenner, er en type AM-antenne som kombinerer fordelene med en monopolantenne med en jordskjerm. De består av en vertikal mast koblet til en horisontal topplastende struktur, som er støttet av et system av barduner. Brettede unipole antenner gir god strålingseffektivitet og dekning, noe som gjør dem egnet for ulike kringkastingsapplikasjoner.
  5. Logg periodiske antenner: Logg periodiske antenner, selv om de er mer vanlig brukt for andre frekvensområder, kan også brukes til kommersiell AM-kringkasting. Disse antennene har en bred frekvensbåndbredde og kan gi relativt bred dekning. Logge periodiske antenner brukes ofte i situasjoner der flere frekvenser må rommes i en enkelt installasjon.
  6. Shunt matet antenne: En shuntmatet antenne er en type AM-antenne som vanligvis brukes i kommersiell kringkasting. Den har et unikt matearrangement der antennemasten er elektrisk koblet til bakken gjennom en seksjon av overføringsledning eller separat jordledning. Denne designen tillater effektiv overføring av AM-signaler, gir enkel installasjon, dekker en bred båndbredde og gir forbedret dekning i horisontalplanet. Riktig jording og innstilling er avgjørende for optimal drift.

 

Anbefalte AM-antenner for deg

 

fmuser-rotatable-log-periodic-antenna-for-medium-wave-transmission.jpg fmuser-omnidirectional-mw-medium-wave-antenna-for-receiving.jpg fmuser-am-shunt-fed-antenna-for-medium-wave-transmission.jpg fmuser-monopol-directional-mw-medium-wave-antenna.jpg
Logg periodisk antenne Omni-direksjonell mottaksantenne Shunt matet antenne Retningsbestemt AM-antenne

 

Kommersielle kortbølgeantenner

Kommersielle kortbølgeantenner er designet for profesjonelle kringkastingsapplikasjoner i kortbølgefrekvensområdet. De brukes av internasjonale kringkastere og store organisasjoner til sende signaler over lange avstander. Disse antennene er spesielt konstruert for å gi effektiv og pålitelig langdistansekommunikasjon.

 

Hvordan de fungerer

 

Kommersielle kortbølgeantenner fungerer etter prinsippet om elektromagnetisk stråling og forplantning. De er designet for å effektivt utstråle de elektromagnetiske bølgene som genereres av kringkastingsutstyret, slik at de kan forplante seg gjennom atmosfæren og mottas av radiomottakere.

 

Disse antennene er vanligvis designet for å dekke et bredt frekvensområde og kan overføre signaler over flere kortbølgebånd. De bruker forskjellige teknikker for å oppnå høy kraftoverføring, retningsbestemmelse og gevinst for å sikre effektiv langdistansekommunikasjon.

 

Typer kommersielle kortbølgeantenner

 

Det finnes flere typer kommersielle kortbølgeantenner som brukes i profesjonelle kringkastingsapplikasjoner. Noen vanlige typer inkluderer:

 

  1. Gardinoppsatser: Gardinarrayer består av flere vertikale trådelementer hengt opp mellom tårn eller støtter. Disse elementene jobber sammen for å skape et retningsbestemt strålingsmønster, som tillater fokusert signaloverføring i bestemte retninger. Gardinarrayer er kjent for sine høye effekthåndteringsevner og brukes ofte i internasjonal kringkasting.
  2. Logg periodiske antenner: Logg periodiske antenner er mye brukt i profesjonell kortbølgekringkasting. De har et særegent design med en rekke gradvis større elementer, noe som gir bred båndbredde dekning. Logg periodiske antenner gir god forsterkning og retningsevne, noe som gjør dem egnet for flerfrekvensoverføring.
  3. Rombiske antenner: Rombiske antenner er store, diamantformede ledningsantenner som er effektive for langdistansekommunikasjon. De kan håndtere høye effektnivåer og brukes ofte i punkt-til-punkt kringkastingsapplikasjoner.
  4. Burantenner: burantenner, også kjent som burmonopolantenner eller burdipoler, brukes ofte i radiofrekvensapplikasjoner (RF). De består av en ledende burstruktur som omgir det utstrålende elementet, typisk i form av en sylindrisk eller bokslignende struktur med jevnt fordelte ledninger eller metallstenger. Denne utformingen forbedrer antennens strålingsmønster, impedansegenskaper og reduserer påvirkningen av nærliggende objekter og jordplanet. I tillegg minimerer burstrukturen elektromagnetisk interferens (EMI) fra nærliggende elektronikk eller metalliske strukturer. Disse antennene brukes ofte i scenarier der et balansert antennesystem er nødvendig og kan mates med balanserte overføringslinjer for å redusere vanlig modusstøy.
  5. Kvadrantantenner: Kvadrantantenner, også kjent som kvadrantmonopolantenner eller kvadrantdipoler, brukes ofte i RF-applikasjoner. De består av et utstrålende element delt inn i fire kvadranter, hver matet med et eget signal for uavhengig kontroll av strålingsmønsteret. Ved å justere amplitudene og fasene til disse signalene, kan antennens strålingsmønster formes for å optimere ytelsen i bestemte retninger. Kvadrantantenner er ideelle for applikasjoner der retningsbestemmelse og strålestyring er avgjørende, for eksempel punkt-til-punkt kommunikasjonssystemer eller radarapplikasjoner. Designet deres tillater fleksibel kontroll av strålingsmønsteret, og muliggjør stråleforming og styring uten fysisk å flytte antennen, noe som gjør dem egnet for rask stråleveksling eller sporingskrav.

 

Anbefalte kortbølgeantenner for deg

 

fmuser-omni-directional-shortwave-antenna-multi-elevation-multi-feed.jpg fmuser-cage-antenna-for-shortwave-radio-broadcasting.jpg fmuser-omni-directional-quadrant-antenna-hq-1-h-for-sw-shortwave-transmission.jpg
Omni-directional kortbølgeantenne Burantenne Kvadrantantenne HQ 1/t
fmuser-roterbare-gardin-arrays-shortwave-antenna.jpg fmuser-gardin-arrays-hr-2-1-h-for-sw-shortwave-transmission.jpg fmuser-gardin-arrays-hr-2-2-h-for-sw-shortwave-transmission.jpg
Roterbart gardinsett Curtail Array HR 2/1/t Curtail Array HR 2/2/t
fmuser-gardin-arrays-hrs-4-2-h-for-sw-shortwave-transmission.jpg
fmuser-gardin-arrays-hrs-4-4-h-for-sw-shortwave-transmission.jpg
fmuser-gardin-arrays-hrs-8-4-h-for-sw-shortwave-transmission.jpg
Curtail Array HR 4/2/t
Curtail Array HR 4/4/t
Curtail Array HR 8/4/t

 

Kommersielle TV-kringkastingsantenner

En kommersiell TV-kringkastingsantenne er en avgjørende komponent i et TV-kringkastingssystem. Det er ansvarlig for å sende TV-signaler over eteren for å nå et bredt publikum. TV-antenner mottar elektriske signaler som inneholder lyd- og videoinformasjon fra kringkastingsstasjonen og konverterer dem til elektromagnetiske bølger som kan mottas og dekodes av TV-apparater.

 

fmuser-vhf-slot-antenna-hdrdt014-for-band-iii-broadcasting.jpg

 

Hvordan TV-kringkastingsantenner fungerer

 

Kommersielle TV-kringkastingsantenner fungerer basert på prinsippet om elektromagnetisk stråling. Her er en forenklet forklaring på hvordan de fungerer:

 

  1. Signalmottak: Antennen mottar de elektriske signalene som bærer TV-sendingen fra kringkastingsstasjonen. Disse signalene overføres gjennom kabler til antennen.
  2. Signalkonvertering: De mottatte elektriske signalene omdannes til elektromagnetiske bølger som kan forplante seg gjennom luften. Denne konverteringen oppnås av antennens design, som er optimalisert for effektiv stråling og mottak av elektromagnetiske bølger.
  3. Signalforsterkning: I noen tilfeller kan de mottatte signalene være svake på grunn av ulike faktorer som avstand fra kringkastingsstasjonen eller hindringer i signalbanen. I slike situasjoner kan antennen ha forsterkere eller signalforsterkere for å styrke signalene.
  4. Signaloverføring: Når de elektriske signalene er konvertert til elektromagnetiske bølger og forsterket (om nødvendig), sender antennen disse bølgene inn i området rundt. Antennen utstråler signalene i et spesifikt mønster for å dekke et bestemt geografisk område.
  5. Frekvensvalg: Ulike TV-kringkastingstjenester opererer på forskjellige frekvenser, for eksempel VHF (Very High Frequency) eller UHF (Ultra High Frequency). Kommersielle TV-kringkastingsantenner er designet for å fungere innenfor bestemte frekvensområder for å matche kringkastingstjenesten de er beregnet på.

 

Velge TV-stasjonsantenner

 

Vurder følgende faktorer når du velger TV-stasjonsantenner:

 

  1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet som kreves for TV-sendingen. Velg antenner som dekker det spesifikke VHF- eller UHF-frekvensområdet som trengs basert på dine kringkastingsstandarder og forskrifter.
  2. Gevinst og retning: Vurder forsterknings- og retningskravene for dekningsområdet ditt. Høyere forsterkning og retning gir større signalstyrke og dekningsavstand. Vurder faktorer som ønsket dekningsområde og terreng når du velger antennetyper med passende forsterknings- og retningsegenskaper.
  3. polarisering: Bestem polarisasjonen som kreves for TV-kringkastingssystemet, for eksempel horisontal eller sirkulær polarisering. Velg antenner som tilbyr riktig polarisering for din spesifikke applikasjon.
  4. Installasjon og montering: Vurder tilgjengelig plass og monteringsalternativer for å installere TV-stasjonsantenner. Vurder faktorer som tårnhøyde, vekt, vindbelastning og kompatibilitet med eksisterende infrastruktur under utvelgelsesprosessen.
  5. Overholdelse av regelverk: Sørg for at de valgte TV-stasjonsantennene samsvarer med relevante regulatoriske standarder og kringkastingskrav i din region.
  6. System integrasjon: Vurder kompatibiliteten og den enkle integrasjonen med andre komponenter i TV-kringkastingssystemet, for eksempel sendere, overføringslinjer og signalbehandlingsutstyr.

  

Det finnes flere typer kommersielle TV-kringkastingsantenner, hver med sine egne fordeler og bruksområder. Her er noen vanlig brukte typer:

 

Parabolske antenner

 

Parabolske parabolantenner brukes ofte i langdistanse TV-kringkastingsapplikasjoner. Disse antennene har en stor buet reflektorskål som fokuserer de overførte eller mottatte signalene på et spesifikt punkt, kjent som brennpunktet. Parabolske parabolantenner er i stand til å oppnå høye gevinster og brukes ofte til satellitt-TV-kringkasting.

 

Logg-periodiske antenner

 

Logg-periodiske antenner er mye brukt i TV-kringkasting på grunn av deres bredbåndsegenskaper, slik at de kan operere over et bredt spekter av frekvenser i både VHF- og UHF-båndene. Disse antennene består av dipolelementer av varierende lengde, strategisk arrangert for å muliggjøre mottak eller overføring av signaler over et bredt frekvensområde. Utformingen av log-periodiske antenner sikrer pålitelig ytelse over hele TV-kringkastingsfrekvensspekteret. Denne allsidigheten gjør dem ideelle for scenarier der flere kanaler eller frekvenser må tilpasses uten behov for flere antenner. Logg-periodiske antenner brukes ofte i TV-kringkastingsstasjoner og som mottaksantenner for forbrukere, og tilbyr effektiv mottak eller overføring av TV-signaler over hele frekvensområdet, og gir seerne tilgang til et bredt spekter av kanaler uten å kreve antennebytte.

 

Yagi-Uda-antenner

 

Yagi-Uda-antenner, ofte referert til som Yagi-antenner, er populære retningsantenner som er mye brukt i TV-kringkasting. Disse antennene har flere parallelle elementer, inkludert et drevet element, en reflektor og en eller flere direktører. Den unike designen til Yagi-Uda-antenner lar dem konsentrere de overførte eller mottatte signalene i en bestemt retning, og gir forbedret signalstyrke samtidig som interferens minimeres. Ved nøyaktig dimensjonering og avstand mellom elementene, skaper Yagi-Uda-antenner et fokusert strålingsmønster, øker forsterkningen og effektivt retter signalet mot ønsket mål. Disse antennene brukes ofte i TV-kringkasting for å oppnå pålitelig langdistansekommunikasjon med minimal signalforringelse eller interferens fra uønskede kilder.

 

Anbefalte UHF Yagi-antenner for deg: 

 

fmuser-12-element-uhf-yagi-antenna.jpg
Maks. 150W 14 dBi Yagi

  

Panelantenner

 

Panelantenner, også kjent som panelarrayer eller planantenner, brukes ofte i TV-kringkasting, spesielt i urbane områder. Disse antennene består av flere mindre antenneelementer anordnet i en plan konfigurasjon. Ved å bruke dette arrangementet gir panelantenner økt forsterkning og dekning over et spesifikt område, noe som gjør dem godt egnet for tettbefolkede områder. Installert på forhøyede steder som hustak eller tårn, tilbyr panelantenner et målrettet dekningsmønster, og fokuserer sendte eller mottatte signaler i bestemte retninger. Dette muliggjør effektiv signaldistribusjon og forbedret signalkvalitet, og reduserer problemer forårsaket av hindringer som bygninger. Panelantenner spiller en avgjørende rolle i urban TV-kringkasting, der en stor konsentrasjon av seere krever pålitelig signalmottak og distribusjon. Designet deres forbedrer den generelle ytelsen til antennesystemet, og sikrer at et større antall seere kan motta høykvalitets TV-signaler uten å oppleve forstyrrelser eller signaltap.

 

Anbefalte TV-panelantenner for deg

 

VHF-paneltyper:

 

https://www.fmradiobroadcast.com/product/vhf-panel-antenna

 

fmuser-band-iii-quadruple-dipole-tv-panel-antenna.jpg fmuser-band-iii--folded-tv-panel-dipole-antenna.jpg fmuser-band-iii-dual-dipole-tv-panel-antenna.jpg fmuser-ch4-band-i-single-dipole-tv-panel-antenna.jpg
Band III firedobbelt dipolpanel Bånd III Brettet dipolpanel Band III Dual Dipole Panel CH4 Band I Enkelt dipolpanel

 

fmuser-ch3-band-i-single-dipole-tv-panel-antenna.jpg fmuser-ch2-band-i-single-dipole-tv-panel-antenna.jpg fmuser-ch1-band-i-single-dipole-tv-panel-antenna.jpg
CH3 Band I Enkelt dipolpanel CH2 Band I Enkelt dipolpanel CH1 Band I Enkelt dipolpanel

 

UHF-paneltyper:

 

https://www.fmradiobroadcast.com/product/uhf-panel-antenna

 

fmuser-fta2-11db-dual-pol-slant-vertical-uhf-tv-panel-antenna.jpg fmuser-12db-uhf-vertical-tv-dipole-panel-antenna.jpg fmuser-12db-uhf-horizontal-tv-dipole-panel-antenna.jpg
Dual-pol skrå vertikalt panel UHF vertikalt dipolpanel UHF horisontalt dipolpanel

 

Slot Antenner

Slotantenner er en alternativ type antenne som brukes i TV-kringkastingssystemer. De består av en smal spalte skåret inn i en ledende overflate, for eksempel en metallplate eller bølgeleder, som fungerer som et utstrålende element og produserer elektromagnetiske bølger. Slotantenner er fordelaktige på grunn av deres kompakte størrelse, lave profil og evne til å gi bred båndbredde. De er mye brukt i moderne TV-kringkastingssystemer for deres effektivitet og enkle integrasjon med andre komponenter. I TV-kringkasting brukes ofte sporantenner i store arrayer eller paneler for å forbedre signaldekningen. De kan utformes for spesifikke frekvensbånd, for eksempel UHF, og arrangeres i en rekke for å oppnå ønsket forsterknings- og retningsegenskaper. Slotantenner er allsidige, og er effektive for både å sende og motta TV-signaler, noe som gjør dem godt egnet for kommersielle TV-kringkastingsapplikasjoner.

 

VHF-sportyper:

 

https://www.fmradiobroadcast.com/product/vhf-slot-antenna

 

fmuser-rdt014-band-iii-4-slot-vhf-slot-antenna.jpg
RDT014 Band III 4-spor

  

UHF-sportyper:

 

https://www.fmradiobroadcast.com/product/uhf-panel-antenna

 

fmuser-4-slot-horizontal-uhf-slot-antenna.jpg fmuser-8-slot-horizontal-uhf-slot-antenna.jpg
4-spor horisontalt TV-spor 8-spor horisontalt TV-spor

  

Omni-Directional antenner

Omni-direksjonelle antenner kjennetegnes ved deres evne til å sende eller motta signaler i alle retninger uten noe spesifikt fokus eller retning. De er designet for å utstråle eller motta elektromagnetiske bølger jevnt i et sirkulært eller sfærisk mønster rundt antennen. I TV-kringkasting er rundstrålende antenner spesielt nyttige i scenarier der kringkastingsstasjonen ønsker å nå et bredt publikum spredt over et stort område. Disse antennene er ofte installert i høye høyder, for eksempel på høye tårn eller hustak, for å maksimere dekningsområdet. Omni-direksjonelle antenner har vanligvis en vertikalt polarisert design for å tilpasse seg de fleste TV-sendinger. De sikrer at signaler sendes eller mottas jevnt i alle horisontale retninger, slik at seerne kan motta TV-signaler fra alle retninger uten å måtte orientere antennene. Ved å bruke rundstrålende antenner i kommersiell TV-kringkasting, kan kringkastere gi pålitelig signaldekning til seere som befinner seg i ulike retninger rundt sendestedet. Denne typen antenner er godt egnet for urbane områder, hvor TV-signaler kan trenge gjennom bygninger eller nå seere som befinner seg i ulike deler av en by.

  

Anbefalt UHF Onmidirectional for deg

 

https://www.fmradiobroadcast.com/product/uhf-omnidirectional-antenna

  

fmuser-uhf-wideband-eia-3db-0.jpg fmuser-uhf-wideband-eia-1kw-3kw-10kw-horizontal-omnidirectional-antenna.jpg fmuser-uhf-wideband-1-5-8-eia-1kw-2kw-vertical-omnidirectional-antenna.jpg
7/8" EIA vertikal, maks. 0.5/1kW 7/8" eller 1-5/8", horisontalt, maks. 1/1.5/2kW 1-5/8", vertikalt, maks. 1/2kW

 


   

Kabling og jording

Antennemonteringssett:

Et antennemonteringssett er en samling utstyr designet for sikker installasjon av et antennesystem på et spesifisert sted. Den gir de nødvendige komponentene for å sikkert montere antenner eller parabolantenner på forskjellige overflater eller strukturer. Monteringssettet sikrer stabilitet, optimal posisjonering og effektiv signaloverføring for antennesystemet.

 

antenne-montering-u-bolt-clamp.jpg

 

Liste og forklaring: 

 

  • Monteringsbraketter: Disse brakettene brukes til å feste antennen til en monteringsflate. De gir stabilitet og støtte for antennesystemet.
  • Mast eller stang: En mast eller stang fungerer som den vertikale støttestrukturen for antennen. Det gir elevasjons- og posisjoneringsfleksibilitet for optimalt signalmottak.
  • Montering av maskinvare: Dette inkluderer muttere, bolter, skruer og skiver som kreves for å feste brakettene og masten. Disse komponentene sikrer en sikker og stabil installasjon.
  • Guy Wire Kit: I tilfeller der det er behov for ekstra støtte, kan et wiresett medfølge. Den består av wire, spennspenner og ankere som brukes til å stabilisere masten mot vind eller andre ytre krefter.
  • Antenne monteringsplate: En monteringsplate brukes til å feste antennen til monteringsbrakettene. Det gir en stabil forbindelse og sikrer riktig justering.

 

Hvordan utstyret fungerer sammen som antennemonteringssystemet:

 

Antennemonteringssettets komponenter jobber sammen for å skape et stabilt og riktig justert antennesystem. Monteringsbrakettene fester antennen til den valgte overflaten, og sikrer en sterk og sikker feste. Masten eller stangen gir nødvendig høyde og posisjonering for å optimalisere signalmottaket. Monteringsutstyret, inkludert muttere, bolter, skruer og skiver, sikrer en sikker og pålitelig forbindelse mellom brakettene, masten og monteringsoverflaten. I tilfeller der ekstra stabilitet er nødvendig, kan wire-settet brukes til å forankre masten og forhindre svaiing eller bevegelse forårsaket av eksterne krefter. Antennemonteringsplaten gjør det lettere å feste antennen til monteringsbrakettene, og gir en sikker og justert installasjon.

 

Trinn-for-trinn monteringsprosess for et kringkastingsantennesystem:

 

  1. Velg et passende sted for antennesystemet, med tanke på faktorer som siktlinje, høyde og strukturell integritet til monteringsoverflaten.
  2. Fest monteringsbrakettene til den valgte monteringsflaten ved hjelp av passende monteringsutstyr.
  3. Fest masten eller stangen til monteringsbrakettene ved hjelp av den medfølgende maskinvaren, for å sikre en sikker og loddrett installasjon.
  4. Koble antennen til monteringsplaten ved hjelp av den medfølgende maskinvaren, og juster den riktig for optimalt signalmottak.
  5. Fest antennen godt til monteringsplaten med den medfølgende maskinvaren.
  6. Om nødvendig, installer wiresettet ved å forankre ledningene til bakken eller nærliggende strukturer og stramme dem riktig for å gi masten ekstra stabilitet.
  7. Utfør en siste inspeksjon for å sikre at alle tilkoblinger er sikre, at antennen er riktig justert og at monteringssystemet er stabilt.
  8. Se etter eventuelle hindringer eller potensielle forstyrrelser som kan påvirke antennens ytelse.

 

Jordingssett-komponenter:

     

    Jordingssettkomponenter er essensielle elementer som brukes i elektriske systemer for å etablere en sikker og effektiv jordingsforbindelse. Disse komponentene er utformet for å beskytte utstyr mot elektriske overspenninger, minimere interferens og sikre riktig signaloverføring.

     

    antenna-system-grounding-kit.jpg

     

    Forklaring av jordingskomponenter:

     

    1. Jordingsstang: En jordingsstang er en metallstang satt inn i bakken nær antennesystemet. Den etablerer en direkte forbindelse med jorden, slik at elektriske overspenninger kan forsvinne trygt.
    2. Jordingsledning: En ledende ledning kobler jordingsstangen til jordingssettets komponenter. Det gir en bane med lav motstand for elektriske strømmer å flyte, og sikrer effektiv jording.
    3. Jordingsklemmer: Disse klemmene er inkludert i jordingssettet for å feste jordingsledningen sikkert til ulike komponenter, for eksempel antennemasten eller utstyrskabinettet. De etablerer en pålitelig elektrisk forbindelse.
    4. Jordingsplate: Jordingsplaten, hvis den er inkludert i settet, er koblet til jordingsledningen. Den tilbyr et større overflateareal for forbedret jordingsytelse og plasseres ofte i et område med god jordledningsevne.
    5. Jordingsskinne: Hvis en del av jordingssettet, fungerer jordingsskinnen som et sentralt punkt for jordforbindelser. Det er en ledende stripe eller stang som forbinder flere jordingsledninger eller komponenter.
    6. Jordingsplugg: Jordingstappen, som finnes i jordingssettet, kobler jordingsledningen til jordingsskinnen eller -platen. Det sikrer en sikker og lav motstandsforbindelse.

     

    Hvordan komponentene fungerer sammen som et jordingssystem:

     

    I et jordingssystem for en kringkastingsantenne samarbeider de ulike komponentene for å skape et trygt og effektivt jordingsoppsett. Jordingsstangen etablerer en direkte forbindelse til jorden, mens jordingsledningen kobler den til jordingskomponentene i settet. Jordingsklemmene fester jordingsledningen sikkert til antennemasten eller utstyrskabinettet. Hvis den finnes, forbedrer jordingsplaten jordingsytelsen ved å gi et større overflateareal. Den jordede samleskinnen fungerer som et sentralisert punkt, som forbinder flere jordingsledninger eller komponenter. Jordingstappen muliggjør forbindelsen mellom jordingsledningen og det sentrale jordingspunktet, og sikrer en pålitelig og lav motstandsforbindelse.

     

    Trinn-for-trinn jordingsprosess for et kringkastingsantennesystem:

     

    1. Finn et passende sted nær antennesystemet for å installere jordingsstangen.
    2. Grav et hull dypt nok til å romme jordingsstangen, og sørg for at den er godt plassert i bakken.
    3. Koble den ene enden av jordingsledningen til jordingsstangen med passende klemmer.
    4. Før jordingsledningen fra jordingsstangen til antennemasten eller utstyrskabinettet, og fest den med jordingsklemmer underveis.
    5. Hvis inkludert i settet, fest jordingsplaten til jordledningen og plasser den i et område med god jordledningsevne.
    6. Koble jordledningen til jordingsskinnen ved hjelp av jordingspluggen, og skape et sentralisert jordingspunkt.
    7. Sørg for at alle koblinger er sikre og fri for korrosjon eller løse beslag.
    8. Utfør regelmessige inspeksjoner og vedlikehold av jordingssystemet for å sikre effektiviteten.

    Stive koaksiale overføringslinjer

    Stive koaksiale overføringslinjer er spesifikt konstruert for RF-applikasjoner med høy effekt, som tilbyr overlegen elektrisk ytelse og mekanisk stabilitet. Disse overføringslinjene har en stiv ytre leder, som sikrer effektiv signalutbredelse og minimerer signaltap. De fungerer som en kritisk komponent i overføringskjeden, og kobler senderen til de tilhørende kablene.

     

    fmuser-coaxial-rigid-transmission-line-solution.jpg 

    I likhet med hvordan optiske kabler overfører signaler gjennom optiske fibre, brukes stive overføringslinjer for høyfrekvent signaloverføring. Innenfor disse linjene forplanter elektromagnetiske bølger seg frem og tilbake mellom kjernelinjen og materen, mens skjermingslaget effektivt blokkerer eksterne interferenssignaler. Denne skjermingsevnen sikrer integriteten til de overførte signalene og reduserer tapet av nyttige signaler gjennom stråling.

     

     

    Disse overføringslinjene brukes ofte i applikasjoner som krever høyeffekthåndtering og lavt signaltap, for eksempel kringkastingssystemer, mobilnettverk og høyfrekvente kommunikasjonssystemer. Noen vanlige størrelser på stive koaksiale overføringslinjer inkluderer:

     

    • 7/8" stiv koaksial overføringslinje
    • 1-5/8" stiv koaksial overføringslinje
    • 3-1/8" stiv koaksial overføringslinje
    • 4-1/16" stiv koaksial overføringslinje
    • 6-1/8" stiv koaksial overføringslinje

     

    Høykvalitets stive linjer på lager:

     

    https://www.fmradiobroadcast.com/product/detail/rigid-coaxial-transmission-line.html

     

    Hvordan stive koaksiale overføringslinjer fungerer

     

    Stive koaksiale overføringslinjer fungerer på samme prinsipp som andre koaksialkabler. De består av en sentral leder, en dielektrisk isolator, en ytre leder og en ytre kappe. Den indre lederen bærer RF-signalet, mens den ytre lederen gir skjerming mot ytre forstyrrelser.

     

    Den stive ytre lederen til disse overføringslinjene sikrer minimal signallekkasje og reduserer signaltap. Det gir også mekanisk stabilitet, slik at overføringslinjene kan opprettholde formen og ytelsen selv under høyeffektsforhold.

     

    Velge stive koaksiale overføringslinjer

     

    Vurder følgende faktorer når du velger stive koaksiale overføringslinjer:

     

    1. Krafthåndteringskapasitet: Bestem kravene til strømhåndtering for RF-applikasjonen din. Velg en stiv koaksial overføringslinje som kan håndtere kraftnivåene som kreves uten betydelig signaltap eller forringelse.
    2. Signaltap: Evaluer signaltapskarakteristikkene til overføringslinjen ved ønsket frekvensområde. Lavere signaltap sikrer bedre signalintegritet over lengre avstander.
    3. Miljøhensyn: Vurder miljøforholdene overføringslinjen vil bli utsatt for, som temperatur, fuktighet og UV-motstand. Sørg for at den valgte overføringslinjen er egnet for de spesifikke miljøkravene til din applikasjon.
    4. Frekvensområde: Kontroller at overføringslinjen støtter frekvensområdet som kreves for din applikasjon. Ulike stive koaksiale overføringslinjer er designet for spesifikke frekvensområder, så velg en som passer til dine frekvensbehov.
    5. Kompatibilitet: Sørg for at overføringslinjen er kompatibel med RF-systemets kontakter og andre komponenter. Kontroller at kontaktene og termineringene for den valgte overføringslinjen er lett tilgjengelige og passer for din spesifikke applikasjon.

    Tårn eller mast

    Et tårn eller mast er en frittstående struktur designet for sikkert å romme antenner og tilhørende utstyr. Den gir den nødvendige høyden og stabiliteten som kreves for optimal antenneytelse. Tårn er vanligvis laget av stål eller aluminium, noe som sikrer holdbarhet og motstand mot miljøelementer.

     

     

    Hvordan det fungerer?

      

    Den primære funksjonen til et tårn eller en mast er å heve antenner til en strategisk høyde som letter signalutbredelse over lange avstander og bredere områder. Ved å plassere antennene på et høyt sted, kan de overvinne hindringer og minimere signalblokkering, noe som resulterer i økt dekning og forbedret signalkvalitet.

     

    Tårn eller master er konstruert for å tåle vindbelastninger, seismiske krefter og andre miljøfaktorer som kan påvirke stabiliteten til antennesystemet. De er designet for å være strukturelt solide, og sikrer sikkerheten til personell som arbeider på eller i nærheten av tårnet.

     

    Forskjeller for AM-, FM- og TV-stasjoner

     

    Mens tårn eller master fungerer som støttestrukturer for antennesystemer på tvers av ulike applikasjoner, er det bemerkelsesverdige forskjeller i design og krav til AM-, FM- og TV-stasjoner. Disse forskjellene stammer først og fremst fra de spesifikke egenskapene til signalene og dekningsbehovene til hvert kringkastingsformat.

     

    1. AM stasjonstårn eller master: AM-radiostasjoner krever vanligvis høyere og mer robuste tårn på grunn av de lange bølgelengdene til AM-signaler. Disse signalene har en tendens til å forplante seg langs bakken, og krever tårn med høyder som tillater bredere dekning og overvinne hindringer. AM-stasjonstårn er vanligvis jordet og kan innlemme et system med ledninger for å gi ekstra stabilitet mot sidekrefter.
    2. FM-stasjonstårn eller master: FM-radiosignaler har kortere bølgelengder sammenlignet med AM-signaler, slik at de kan forplante seg på en mer direkte siktlinje. Som et resultat kan FM-stasjonstårn være kortere i høyden sammenlignet med AM-tårn. Fokuset for FM-tårn er å plassere antenner i en optimal høyde for å oppnå siktlinjeoverføring, minimere hindringer og maksimere signaldekning.
    3. TV-stasjonstårn eller master: TV-stasjoner krever tårn eller master for å støtte antenner som overfører et bredt spekter av frekvenser for forskjellige TV-kanaler. Disse tårnene har en tendens til å være høyere enn FM-tårn for å imøtekomme de høyere frekvensene som brukes i TV-kringkasting. TV-stasjonstårn har ofte flere antenner og er konstruert for å gi retningsbestemte strålingsmønstre, noe som muliggjør målrettet dekning i spesifikke områder.

     

    Strukturelle hensyn og forskrifter

     

    Uavhengig av kringkastingsformatet, forblir den strukturelle integriteten og samsvar med regelverket kritisk for tårn- eller masteinstallasjoner. Faktorer som vindbelastning, vektfordeling, isbelastning og seismiske hensyn må tas for å sikre sikkerheten og stabiliteten til strukturen under ulike miljøforhold.

     

    Hvert land eller hver region kan dessuten ha spesifikke forskrifter og retningslinjer som regulerer tårn- eller mastinstallasjoner, inkludert krav til belysning, maling og luftfartssikkerhet.

     

    Her er en sammenligningstabell som fremhever de viktigste forskjellene mellom tårnene eller mastene som brukes i AM-, FM- og TV-stasjoner:

     

    Aspect AM stasjonstårn/master FM-stasjonstårn/master TV-stasjonstårn/master
    Høyde Krav Høyere på grunn av lengre bølgelengder til AM-signaler Relativt kortere enn AM-tårn for siktlinjeforplantning Høyere enn FM-tårn for å imøtekomme høyere TV-kringkastingsfrekvenser
    Signalutbredelse Grunnbølgeutbredelse med bredere dekning Utbredelse av siktlinje med fokus på direkte overføring Linje-of-sight-overføring med målrettet dekning i bestemte områder
    Strukturelle hensyn Krever robust konstruksjon og jording, kan inneholde fyrledninger Robust design for høyde- og siktlinjeformidling Robust design for å imøtekomme flere antenner og retningsbestemte strålingsmønstre
    Overholdelse av regelverk Overholdelse av forskrifter for tårnhøyde og jording Overholdelse av forskrifter for tårnhøyde og siktlinje Overholdelse av forskrifter for tårnhøyde, flere antenner og retningsbestemte strålingsmønstre
    Profesjonell konsultasjon Viktig for overholdelse, sikkerhet og optimalisering Viktig for samsvar, sikkerhet og optimal siktdekning Viktig for samsvar, sikkerhet og optimal dekning for flere TV-kanaler

      

    Velge riktig tårn eller mast

     

    Når du velger et tårn eller mast for et antennesystem, må flere faktorer vurderes:

     

    1. Høydekrav: Bestem den nødvendige høyden basert på ønsket dekningsområde og de spesifikke egenskapene til RF-signalene som sendes eller mottas.
    2. Vektgrense: Vurder vekten og størrelsen på antennene og tilhørende utstyr for å sikre at tårnet eller masten trygt kan bære den tiltenkte lasten.
    3. Miljøforhold: Vurder miljøforholdene på installasjonsstedet, inkludert vindhastigheter, temperaturvariasjoner og potensialet for is- eller snøakkumulering. Velg et tårn eller mast som er designet for å tåle disse forholdene.
    4. Overholdelse av regelverk: Overholdelse av lokale forskrifter og byggeforskrifter er avgjørende av sikkerhetsmessige og juridiske årsaker. Sørg for at det valgte tårnet eller masten oppfyller alle gjeldende standarder og krav.
    5. Fremtidig utvidelse: Forutse fremtidig vekst eller endringer i antennesystemet og velg et tårn eller mast som kan romme ekstra antenner eller utstyr om nødvendig.

    Hvorfor FM-sendetårn er viktig?

     

    Tårnet vil enten fungere som en antenne selv eller støtte en eller flere antenner på sin struktur fordi de må sende kraftige signaler over lange avstander, inkludert mikrobølgeovnsretter. Disse antennene sender ut radiofrekvens (RF) elektromagnetisk energi (EME). Men du trenger ikke noe så stort på TV-en eller radioen hjemme: en mye mindre antenne vil gjøre jobben bra.

    RF koaksialkabel

    RF koaksialkabler er essensielle komponenter i overføringen av høyfrekvente signaler. De er konstruert med flere nøkkelelementer: en sentral leder, dielektrisk isolasjon, skjerming og en ytre kappe. Denne designen muliggjør effektiv signaloverføring samtidig som signaltap og ekstern interferens minimeres.

     

    fmuser-syv50-rf-coaxial-cable-solution.jpg

     

    Hvordan fungerer RF-koaksialkabler?

     

    RF koaksialkabler fungerer ved å overføre høyfrekvente signaler langs den sentrale lederen mens skjermingen forhindrer signallekkasjer og ekstern interferens. Den sentrale lederen, vanligvis laget av solid eller flettet kobbertråd, bærer det elektriske signalet. Den er omgitt av et lag med dielektrisk isolasjon, som tjener til å opprettholde integriteten og stabiliteten til signalet ved å forhindre signallekkasje eller interferens.

     

    For ytterligere å beskytte signalet mot ekstern interferens, har koaksialkabler skjerming. Skjermingslaget omgir den dielektriske isolasjonen, og fungerer som en barriere mot elektromagnetisk interferens (EMI) og radiofrekvensinterferens (RFI). Denne skjermingen forhindrer uønsket støy eller signaler fra å forringe det overførte signalet.

      

      

    Den ytre kappen gir ekstra beskyttelse og isolasjon til de interne komponentene i koaksialkabelen, og beskytter den mot fysisk skade og miljøfaktorer.

     

    Den koaksiale utformingen, med sin sentrale leder omgitt av skjerming, gir klare fordeler i forhold til andre kabeltyper. Denne konfigurasjonen gir overlegen signalintegritet, og sikrer at det overførte signalet forblir robust og nøyaktig. I tillegg blokkerer skjermingen effektivt ekstern støy, noe som resulterer i klarere og mer pålitelig signaloverføring.

     

    Typer koaksialkabel

     

    Koaksialkabler kommer i forskjellige typer, hver designet for spesifikke bruksområder og frekvensområder. Her er en oversikt over noen vanlige typer koaksialkabler:

     

    • RG178R: G178 er en fleksibel koaksialkabel med liten diameter, som vanligvis brukes i høyfrekvente applikasjoner der plassen er begrenset. Den er lett, har god fleksibilitet og er egnet for bruksområder som mobilkommunikasjon, romfart og militært utstyr.
    • SYV-50: SYV-50 er en 50-ohm koaksialkabel som ofte brukes til videooverføring og lavfrekvente RF-applikasjoner. Det er ofte funnet i CCTV-systemer, videoovervåking og andre applikasjoner der det kreves en lavere impedans.
    • RG58: RG58 er en populær 50-ohm koaksialkabel som passer for et bredt spekter av RF-applikasjoner. Den tilbyr god fleksibilitet, moderat strømhåndteringskapasitet, og brukes ofte i telekommunikasjon, radiokommunikasjon og generelle RF-forbindelser.
    • RG59: RG59 er en 75-ohm koaksialkabel som primært brukes til video- og TV-signaloverføring. Det er ofte brukt i kabel- og satellitt-TV-systemer, CCTV-installasjoner og videoapplikasjoner der impedanstilpasning til 75 ohm er nødvendig.
    • RG213: RG213 er en tykk koaksialkabel med lavt tap med større diameter og høyere krafthåndteringskapasitet. Den er egnet for RF-applikasjoner med høy effekt og brukes ofte i kringkastingssystemer, amatørradio og langdistansekommunikasjon.

     

    Andre typer

    Det er mange andre typer koaksialkabler tilgjengelig, hver designet for spesifikke bruksområder og frekvensområder. Noen ekstra eksempler inkluderer:

    • RG6: En 75-ohm koaksialkabel som vanligvis brukes for kabel-TV, satellitt-TV og bredbåndsinternett.
    • LMR-400: En koaksialkabel med lavt tap som er egnet for RF-applikasjoner med høy effekt og lang avstand. Det brukes ofte i utendørs installasjoner og trådløse kommunikasjonssystemer.
    • Triaksial kabel: En spesialisert koaksialkabel med et ekstra lag med skjerming, som gir forbedret beskyttelse mot elektromagnetisk interferens (EMI) og støy.

     

    Dette er bare noen få eksempler på de mange koaksialkabeltypene som er tilgjengelige, hver med sine egne spesifikke egenskaper og bruksområder. Når du velger en koaksialkabel, bør du vurdere kravene til applikasjonen din, inkludert ønsket frekvensområde, impedans, krafthåndteringskapasitet og miljøforhold.

     

    Velge RF koaksialkabler

     

    Vurder følgende faktorer når du velger RF-koaksialkabler:

     

    1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet til applikasjonen din. Ulike koaksialkabler er designet for å operere innenfor spesifikke frekvensområder. Velg en kabel som kan håndtere ønsket frekvensområde uten betydelig signaltap.
    2. Impedans: Tilpass impedansen til koaksialkabelen til dine systemkrav. Vanlige impedansverdier for RF-koaksialkabler er 50 ohm og 75 ohm, med 50 ohm som den mest brukte i RF-applikasjoner.
    3. Signaltap og demping: Vurder kabelens dempningsegenskaper ved ønsket frekvensområde. Lavere signaltap sikrer bedre signalintegritet og overføringseffektivitet.
    4. Krafthåndteringskapasitet: Kontroller at kabelen kan håndtere strømnivåene som kreves for applikasjonen din. Høyere effektnivåer kan kreve kabler med større ledere og bedre effekthåndteringsevner.
    5. Kabeltype og standarder: Ulike kabeltyper er tilgjengelige med spesifikke egenskaper. Det er mange andre typer RF-koaksialkabler tilgjengelig, hver med spesifikke egenskaper og bruksområder. Eksempler inkluderer RG58, RG59, RG213 og mange flere, hver designet for forskjellige frekvensområder, krafthåndteringskapasiteter og applikasjoner.
    6. Miljøhensyn: Vurder miljøforholdene kabelen vil bli utsatt for. Vurder faktorer som temperaturområde, fuktmotstand, UV-motstand og fleksibilitetskrav.

     

    Anbefalte RF-koksialkabler for deg

     

    fmuser-syv-50-rf-3m-15m-20m-30m-rf-coaxial-cable.jpg fmuser-rg178-rf-coaxial-cable-for-telecommunication.jpg
    SYV-50 Series (8/15/20/30M) RG178 1/3/5/10M B/U PTFE FTP

        

    Hardline Coax

    Hardline coax er en type koaksialkabel som har en stiv ytre leder, vanligvis laget av kobber eller aluminium. I motsetning til fleksible koaksialkabler, beholder hardline koaksial formen og kan ikke lett bøyes eller bøyes. Den er designet for applikasjoner som krever høyere krafthåndteringskapasitet, lavere signaltap og bedre skjerming.

     

    fmuser-corrugated-1-2-coax-hard-line-cable.jpg

     

    Hvordan fungerer Hardline Coax?

     

    Hardline coax fungerer på samme prinsipp som andre koaksialkabler. Den består av en sentral leder omgitt av en dielektrisk isolator, som videre er omgitt av den stive ytre lederen. Denne designen sikrer minimalt signaltap og gir utmerket skjerming mot ekstern interferens.

     

    Den stive ytre lederen av hardline koaksial gir overlegen elektrisk ytelse og mekanisk stabilitet. Den minimerer signallekkasje og reduserer demping, noe som gjør den egnet for høyeffekts RF-overføring over lengre avstander.

     

    Typer Hardline Coax

     

    Hardline koaksialkabler kommer i forskjellige størrelser, hver designet for spesifikke krafthåndteringskapasiteter og applikasjoner. Her er en oversikt over noen vanlige typer hardline coax:

     

    1. 1-5/8" Hardline Coax: 1-5/8" hardline koaksialkabel er en hardline koaksialkabel i stor størrelse som vanligvis brukes i RF-applikasjoner med høy effekt. Den tilbyr høy effekthåndteringskapasitet og lavt signaltap, noe som gjør den ideell for overføringskrav med lang rekkevidde og høy effekt. Det brukes ofte i applikasjoner som kringkastingsoverføring, cellulære basestasjoner og høyfrekvente kommunikasjonssystemer.
    2. 1/2" Hardline Coax: 1/2" hardline koaksialkabel er en middels stor hardline koaksialkabel som er mye brukt i ulike RF-applikasjoner. Den gir god strømhåndteringskapasitet og moderat signaltap. 1/2" hardline coax er egnet for innendørs og utendørs installasjoner og finner applikasjoner i trådløst kommunikasjon, amatørradio og småcellesystemer.
    3. 7/8" Hardline Coax: 7/8" hardline coax er en populær størrelse som brukes i mange RF-applikasjoner der det kreves en balanse mellom strømhåndtering og kabelstørrelse. Den brukes ofte i mobilnettverk, mikrobølgekoblinger og andre høyfrekvente kommunikasjonssystemer. 7/8" hardline coax tilbyr et godt kompromiss mellom krafthåndteringskapasitet, signaltap og enkel installasjon.
    4. 3/8" Hardline Coax: Hardline-koaksial i mindre størrelse, egnet for kommunikasjonssystemer med kort rekkevidde, for eksempel Wi-Fi-nettverk og små trådløse enheter.
    5. 1-1/4" Hardline Coax: Hardline-koaksial i større størrelse brukt i industrielle applikasjoner med høy effekt og trådløse kommunikasjonssystemer med lang rekkevidde.
    6. 2-1/4" Hardline Coax: Hardline-koaksial i svært stor størrelse utplassert i høyeffekts, langdistansekommunikasjonssystemer, inkludert kringkastingstårn og store trådløse nettverk.

       

      Velge Hardline Coax

       

      Vurder følgende faktorer når du velger hardline coax: 

       

      1. Krafthåndteringskapasitet: Bestem kravene til strømhåndtering for RF-applikasjonen din. Velg en hardline koaksial som kan håndtere kraftnivåene som kreves uten betydelig signaltap eller forringelse.
      2. Signaltap: Evaluer signaltapskarakteristikkene til hardline-koaksen ved ønsket frekvensområde. Lavere signaltap sikrer bedre overføringseffektivitet og signalintegritet over lengre avstander.
      3. Miljøhensyn: Vurder miljøforholdene hardline coaxen vil bli utsatt for, slik som temperatur, fuktighet og UV-motstand. Sørg for at den valgte hardline-koaksen er egnet for de spesifikke miljøkravene til din applikasjon.
      4. Krav til installasjon: Vurder den enkle installasjonen og eventuelle spesifikke installasjonskrav. Hardline koaksialkabler har en stiv struktur som kan kreve forsiktig håndtering og passende kontakter for terminering.
      5. Frekvensområde: Kontroller at hardline-koaksen støtter frekvensområdet som kreves for din applikasjon. Ulike hardline coax-typer er designet for spesifikke frekvensområder, så velg en som matcher dine frekvensbehov.
      6. Kompatibilitet: Sørg for at hardline-koakseringen er kompatibel med RF-systemets kontakter og andre komponenter. Kontroller at kontaktene og termineringene for den valgte hardline-koaksen er lett tilgjengelig og egnet for din spesifikke applikasjon.

       

      Anbefalte hardline koaksialkabler for deg

       

      1-2-corrugated-hardline-coax-feeder-cable.jpg 7-8-corrugated-hardline-coax-feeder-cable.jpg 1-5-8-corrugated-hardline-coax-feeder-cable.jpg
      1/2" Hardline-mater 7/8" Hardline-mater 1-5/8" hardlinemater

          

      Deler av stive koaksiale overføringslinjer

      Stive koaksiale overføringslinjer består av ulike deler som jobber sammen for å gi effektiv signaloverføring og støtte.

       

      fmuser-messing-albuer-for-rigid-transmission-line-connection.jpg

       

      Her er en introduksjon til vanlige deler av stive koaksiale overføringslinjer:

       

      1. Stiv linjerør: Hoveddelen av overføringslinjen, bestående av en stiv ytre leder, indre leder og dielektrisk isolator. Det gir banen for RF-signaloverføringen.
      2. Samsvarende seksjoner: Brukes for å sikre riktig impedanstilpasning mellom ulike deler av overføringslinjen eller mellom overføringslinjen og andre systemkomponenter.
      3. Indre støtte: Støttestruktur som holder den indre lederen på plass og opprettholder riktig avstand mellom den indre og ytre lederen.
      4. Flensstøtte: Gir støtte og justering for flensforbindelser, og sikrer riktig sammenkobling og elektrisk kontakt.
      5. Adapter med flens til uten flens: Konverterer en flensforbindelse til en uflensforbindelse, noe som muliggjør kompatibilitet mellom forskjellige komponenter eller deler av overføringslinjen.
      6. Ytre erme: Omgir og beskytter den ytre lederen til overføringslinjen, og gir mekanisk stabilitet og skjerming.
      7. Indre kule: Sikrer riktig innretting og elektrisk kontakt mellom den indre lederen og andre komponenter.
      8. Albuer: Brukes til å endre retningen på overføringslinjen, noe som muliggjør installasjon på trange steder eller ruting rundt hindringer.
      9. Koaksiale adaptere: Brukes for tilkobling eller konvertering mellom ulike typer koaksialkontakter.

       

      Når du velger stive koaksiale overføringslinjer og tilhørende deler, må du vurdere de spesifikke kravene til RF-systemet ditt, krafthåndteringskapasitet, frekvensområde, miljøforhold og kompatibilitet med andre komponenter.

       

      Anbefalte deler og komponenter av stive linjer for deg

        

      rigid-coaxial-transmission-line-tubes.jpg 90-dgree-elbows.jpg flens-inner-støtte.jpg flens-to-unflanged-adapter.jpg
      Stive koaksiale overføringsrør 90 graders albuer Flens indre støtter Adapter uten flens
      inner-bullet.jpg indre-støtte.jpg matching-sections.jpg ytre-ermer.jpg
      Indre kule Indre støtte Matchende seksjoner Ytre ermer
      rf-koaksial-adaptere.jpg
      Koaksiale adaptere

       

      Koaksiske kontakter

      Koaksialkontakter er designet for å sikre riktig elektrisk kontinuitet og impedanstilpasning mellom koaksialkabler og enhetene de kobles til. De har en karakteristisk design som gjør det enkelt og pålitelig tilkobling og frakobling, samtidig som integriteten til signaloverføringen i koaksialkabelen opprettholdes.

       

      multiple-types-of-rf-coax-connectors-and-frequency-range.jpg

       

      Hvordan fungerer koaksialkoblinger?

       

      Koaksialkoblinger består vanligvis av en hann- og en hunnkontakt. Hannkontakten har en senterpinne som strekker seg inn i hunnkontakten, og skaper en sikker forbindelse. De ytre lederne til begge kontaktene er gjenget eller har en form for låsemekanisme for å sikre riktig kobling og for å forhindre utilsiktet frakobling.

       

      Når to koaksialkontakter kobles sammen, får senterlederne kontakt, slik at signalet kan passere gjennom. De ytre lederne (skjermene) til kontaktene opprettholder elektrisk kontinuitet og gir skjerming mot ekstern interferens, sikrer riktig signaloverføring og minimerer signaltap.

       

      Typer koaksialkoblinger

       

      Koaksialkontakter kommer i forskjellige typer, hver designet for spesifikke bruksområder og frekvensområder. Her er en oversikt over noen vanlige typer koaksialkoblinger:

       

      • RF koaksial adapter: En RF-koaksialadapter er ikke en spesifikk type kontakt, men en enhet som brukes til å koble til eller konvertere mellom forskjellige typer koaksialkontakter. Adaptere gir mulighet for sømløs tilkobling mellom ulike koaksialkabeltyper eller kontakter når kompatibilitetsproblemer oppstår.
      • N-type koaksial kontakt: N-type koaksialkontakt er en gjenget kontakt som er mye brukt i RF-applikasjoner opp til 11 GHz. Den tilbyr en pålitelig tilkobling, god ytelse og er i stand til å håndtere moderate strømnivåer. N-type-kontakten brukes ofte i trådløse kommunikasjonssystemer, kringkastingsutstyr og test- og måleapplikasjoner.
      • 7/16 DIN (L-29) koaksial kontakt: 7/16 DIN- eller L-29-koaksialkontakten er en større, høyeffektskontakt som er egnet for høyfrekvente applikasjoner. Den gir lavt tap og høy effekthåndtering, noe som gjør den ideell for cellulære basestasjoner, kringkastingssystemer og høyeffekts RF-applikasjoner.
      • EIA flens koaksial kontakt: EIA (Electronic Industries Alliance) flenskoaksialkontakt brukes for høyeffekts RF-tilkoblinger. Den har en sirkulær flens med boltehull for sikker montering og finnes ofte i bølgeledersystemer, som brukes til høyfrekvente og mikrobølgeoverføringer.
      • BNC (bajonett Neill-Concelman): En kontakt i bajonettstil som vanligvis brukes i lyd- og videoapplikasjoner opp til 4 GHz.
      • SMA (SubMiniature versjon A): En gjenget kontakt som brukes for frekvenser opp til 18 GHz, ofte funnet i trådløse systemer og mikrobølgesystemer.
      • TNC (Threaded Neill-Concelman): En gjenget kontakt som ligner på BNC, men med forbedret ytelse ved høyere frekvenser.

        

      Velge koaksialkoblinger

        

      Vurder følgende faktorer når du velger koaksialkoblinger:

        

      1. Frekvensområde: Vurder frekvensområdet til koaksialkabelen og utstyret du kobler til. Sørg for at den valgte koaksialkontakten er utformet for å håndtere frekvensområdet uten betydelig signalforringelse.
      2. Impedanstilpasning: Kontroller at koaksialkontakten samsvarer med impedansspesifikasjonen til koaksialkabelen (vanligvis 50 eller 75 ohm). Riktig impedanstilpasning er avgjørende for å minimere signalrefleksjoner og opprettholde signalintegriteten.
      3. Miljøhensyn: Vurder miljøforholdene for den tiltenkte applikasjonen. Noen kontakter kan tilby bedre forseglings- eller værbestandige funksjoner, noe som gjør dem egnet for utendørs eller tøffe miljøer.
      4. Holdbarhet og pålitelighet: Vurder holdbarheten og påliteligheten til koaksialkontakten. Se etter koblinger konstruert med materialer av høy kvalitet, presisjonsproduksjon og pålitelige låsemekanismer for å sikre en sikker og langvarig tilkobling.
      5. Kompatibilitet: Sørg for at den valgte koaksialkontakten er kompatibel med koaksialkabeltypen og enhetene eller utstyret du kobler til. Kontroller kontaktens dimensjoner, gjenger og grensesnitt for å sikre riktig sammenkobling og sikre tilkoblinger.

       

      fmuser-7-8-if45-coax-7-8-eia-flange-connector.jpg fmuser-1-5-8-if70-coax-1-5-8-eia-flange-connector.jpg fmuser-3-1-8-if110-coax-3-1-8-eia-flange-connector.jpg fmuser-1-2-coax-nj-nm-1-2-n-male-connector.jpg
      IF45 7/8" EIA Fnage IF70 1-5/8" EIA Fnage IF110 3-1/8" EIA Fnage NJ 1/2" hann
      fmuser-1-2-coax-nk-l4tnf-psa-n-female-connector.jpg fmuser-l29j-7-16-7-16-din-1-2-coax-connector.jpg fmuser-l29j-7-16-7-16-din-7-8-din-male-connector.jpg fmuser-l29k-7-16-7-16-din-female-connector.jpg
      NK 1/2" Hunn L29-J 1/2" hann L29-J 7/8" hann L29-K 7/8" hunn
      fmuser-l29k-7-16-din-female-1-2-coax-connector.jpg fmuser-7-16-din-to-n-adapter-l29-j-male-connector.jpg fmuser-l29-j-male-7-16-din-to-if45-7-8-eia-flange-connector.jpg fmuser-l29-j-male-7-16-din-to-if70-1-5-8-eia-flange-connector.jpg
      L29-K 1/2" hunn 7/16 Din til N L29-J Hann til N Hann L29-J Hann 7/16 Din til IF45 7/8" EIA L29-J Hann 7/16 Din til IF70 1-5/8" EIA

      fmuser-l29-j-male-7-16-din-to-if110-3-1-8-eia-flange-connector.jpg
      L29-J Hann 7/16 Din til IF110 3-1/8" EIA

       

      LPS lynbeskyttelsessystem

      En LPS, eller Lynbeskyttelsessystem, er et omfattende system av tiltak og enheter implementert for å dempe den destruktive effekten av lynnedslag.

       

      lynbeskyttelse.jpg

       

      Den har som mål å tilby en ledende bane for at lynstrømmen trygt kan spre seg ned i bakken, og forhindre skade på strukturer og sensitivt utstyr.

        

      Hvordan fungerer en LPS?

       

      En LPS består vanligvis av følgende komponenter:

       

      1. Luftterminaler (lynavledere): Installert på de høyeste punktene i en struktur, tiltrekker luftterminaler lynnedslaget og gir en foretrukket vei for utslippet.
      2. Nedledere: Metalliske ledere, vanligvis i form av stenger eller kabler, kobler luftterminalene til bakken. De leder lynstrømmen til bakken og omgår strukturen og utstyret.
      3. Jordingssystem: Et nettverk av ledende elementer, inkludert jordstenger eller plater, letter spredningen av lynstrømmen ned i bakken.
      4. Overspenningsbeskyttelsesenheter (SPDs): SPD-er er installert på strategiske punkter i de elektriske og elektroniske systemene for å avlede forbigående elektriske overspenninger forårsaket av lynnedslag bort fra sensitivt utstyr. De bidrar til å forhindre skade på utstyr på grunn av overspenning.

       

      Ved å gi en vei med minst motstand for lynstrømmen, sikrer en LPS at energien fra et lynnedslag kanaliseres trygt bort fra strukturen og dens utstyr, noe som reduserer risikoen for brann, strukturelle skader og utstyrsfeil.

       

      Velge en LPS

       

      Vurder følgende faktorer når du velger en LPS:

       

      1. Risikovurdering: Gjennomfør en risikovurdering for å bestemme nivået av lyneksponering for strukturen og utstyret. Faktorer som beliggenhet, lokale værmønstre og byggehøyde påvirker risikoen. Områder med høyere risiko kan kreve mer omfattende beskyttelsestiltak.
      2. Overholdelse av standarder: Sørg for at LPS oppfyller kravene i anerkjente standarder som NFPA 780, IEC 62305 eller de relevante lokale byggeforskriftene. Overholdelse av disse standardene sikrer at LPS er designet og installert på riktig måte.
      3. Strukturelle hensyn: Vurder de strukturelle egenskapene til bygningen eller anlegget. Faktorer som høyde, taktype og materialsammensetning påvirker design og installasjon av luftterminaler og nedledere.
      4. Utstyrsbeskyttelse: Vurder utstyret som krever beskyttelse mot overspenning forårsaket av lyn. Ulike utstyr kan ha spesifikke krav til overspenningsvern. Rådfør deg med eksperter for å finne riktig plassering og spesifikasjoner for SPD-er for å beskytte kritisk utstyr.
      5. Vedlikehold og inspeksjon: Sørg for at LPS er regelmessig inspisert og vedlikeholdt. Lynbeskyttelsessystemer kan forringes over tid, og regelmessig vedlikehold hjelper til med å identifisere og løse eventuelle problemer eller defekte komponenter.
      6. Sertifisering og ekspertise: Engasjer sertifiserte lynbeskyttelseseksperter eller konsulenter med ekspertise i å designe og installere LPS-er. De kan gi veiledning og sikre at systemet er riktig implementert.

       

      Anbefalt lysbeskyttelsessystem for deg

        

      fmuser-lps-lightning-protection-solution.jpg

      Flere detaljer:

       

      https://www.fmradiobroadcast.com/product/detail/lps-lightning-protection-system.html

      elementer Spesifikasjoner
      Materiale (lynavleder) Kobber og rustfritt stål
      Materiale (isolasjonsstang) Epoksyharpiks
      Materiale (jordingsstang) jernlaget med galvanisert overflate
      Stil Valgfritt fra enkeltnålsstil, sfærisk stil med solid spiss, multiballstil, etc.
      Størrelse (cm) 1.6M

        


      Studio til sendelink

       

      Studio til senderkoblingsutstyr

      A Studio to Transmitter Link (STL) er et dedikert punkt-til-punkt kommunikasjonssystem som kobler en radiostasjons studio eller produksjonsanlegg til senderstedet. Formålet med en STL er å overføre lydsignalet fra studioet eller produksjonsanlegget til senderen, og sikre pålitelig og høykvalitets overføring av radioprogrammeringen.

       

      fmuser-stl10-studio-to-transmitter-link-equipment-package.jpg

       

      Hvordan fungerer en Studio til senderkobling?

       

      STL-er bruker vanligvis en kombinasjon av kablede eller trådløse overføringsmetoder for å etablere en pålitelig kobling mellom studioet og senderstedet. Spesifikasjonene til STL-oppsettet kan variere avhengig av avstanden mellom studioet og senderen, geografiske hensyn, tilgjengelig infrastruktur og regulatoriske krav. Her er noen vanlige typer STL-systemer:

       

      • Mikrobølgekoblinger: Mikrobølge-STL-er bruker høyfrekvente radiobølger for å etablere en siktlinjeforbindelse mellom studioet og senderstedet. De krever klar synlighet mellom de to stedene og bruker mikrobølgeantenner for å sende og motta signalene.
      • Satellittkoblinger: Satellitt-STL-er bruker satellittkommunikasjon for å etablere en kobling mellom studioet og senderstedet. De involverer bruk av parabolantenner og krever en satellittopplink i studioet og en nedlink på senderstedet.
      • IP-nettverk: IP-baserte STL-er utnytter Internett-protokoll (IP) nettverk, som Ethernet eller internettforbindelser, for å overføre lyd og data mellom studioet og senderstedet. Denne metoden innebærer ofte å kode lydsignalet til IP-pakker og deretter overføre dem over nettverksinfrastrukturen.

       

      STL-systemer kan også inkludere redundansmekanismer for å sikre pålitelighet. Dette kan inkludere bruk av backup-tilkoblinger eller redundant utstyr for å minimere risikoen for signaltap eller forstyrrelse.

       

      Velge en Studio til Sender-kobling

       

      Vurder følgende faktorer når du velger en Studio til sender-kobling:

       

      1. Avstand og siktelinje: Bestem avstanden mellom studioet og senderstedet og vurder om det er fri sikt eller passende infrastruktur tilgjengelig for STL-oppsettet. Dette vil bidra til å bestemme riktig teknologi, for eksempel mikrobølgeovn eller satellitt, basert på de spesifikke kravene til overføringsveien.
      2. Pålitelighet og redundans: Evaluer påliteligheten og redundansalternativene som tilbys av STL-systemet. Se etter funksjoner som backup-tilkoblinger, utstyrsredundans eller failover-mekanismer for å sikre uavbrutt overføring i tilfelle kobling eller utstyrsfeil.
      3. Lydkvalitet og båndbredde: Vurder lydkvalitetskravene til radiostasjonen. Sørg for at STL-systemet kan håndtere nødvendig båndbredde for å overføre lydsignalet uten forringelse eller tap av kvalitet.
      4. Overholdelse av regelverk: Forstå og overholde alle regulatoriske krav knyttet til frekvensallokering, lisensiering eller andre juridiske aspekter som kan påvirke valget og implementeringen av STL-systemet.
      5. Skalerbarhet og fremtidig utvidelse: Vurder skalerbarheten til STL-systemet for å imøtekomme potensiell fremtidig vekst eller endringer i radiostasjonens behov. Vurder muligheten til å oppgradere eller utvide systemet enkelt etter behov.

       

      Anbefalte Studio to Transmitter Link-løsninger for deg:

       

      fmuser-5.8-ghz-10-km-1-hdmi-sdi-digital-stl-system.jpg fmuser-5.8-ghz-10-km-1-hdmi-sdi-stereo-4-to-1-digital-stl-system.jpg fmuser-5.8-ghz-10-km-4-aes-ebu-digital-stl-system.jpg fmuser-5.8-ghz-10-km-4-av-cvbs-digital-stl-system.jpg
      5.8 GHz 10KM1 HDMI/SDI

      5.8 GHz 10 km 1

      HDMI/SDI/Stereo 4 til 1

      5.8 GHz 10KM 4 AES/EBU 5.8 GHz 10KM 4 AV/CVBS
      fmuser-5.8-ghz-10-km-4-hdmi-stereo-digital-stl-system.jpg fmuser-5.8-ghz-10-km-8-hdmi-digital-stl-system.jpg fmuser-1000-mhz-60-km-10-1000-mhz-7-9-ghz-adstl-stl-system.jpg
      5.8 GHz 10 km 4 HDMI/stereo 5.8 GHz 10 km 8 HDMI 100-1K MHz og 7-9 GHz, 60 km, lavpris

       

      STL-sender

      STL-sendere (Studio-to-Transmitter Link) er enheter som er spesielt utviklet for kringkastingsapplikasjoner. Deres formål er å etablere en pålitelig og høykvalitets lyd- eller videoforbindelse mellom studioet og senderstedet til en radio- eller TV-stasjon. Disse senderne gir en dedikert og pålitelig tilkobling, som sikrer at de kringkastede signalene når senderen uten forringelse eller forstyrrelser. Ved å transportere lyd- eller videosignaler i sanntid, spiller STL-sendere en avgjørende rolle for å opprettholde integriteten og kvaliteten til innholdet som overføres. Når du velger en STL-sender, bør faktorer som pålitelighet, signalkvalitet og kompatibilitet med eksisterende utstyr vurderes nøye.

       

      Hvordan fungerer STL-sendere?

       

      STL-sendere opererer vanligvis i mikrobølge- eller UHF-frekvensbåndene. De bruker retningsantenner og høyere effektnivåer for å etablere en robust og interferensfri kobling mellom studioet og senderstedet, som kan være plassert milevis fra hverandre.

       

      STL-sendere mottar lyd- eller videosignalet fra studioet, ofte i et digitalt format, og konverterer det til et passende modulasjonsskjema for overføring. Det modulerte signalet forsterkes deretter til ønsket effektnivå og overføres trådløst via det valgte frekvensbåndet.

       

      På senderstedet fanger en tilsvarende STL-mottaker det overførte signalet og demodulerer det tilbake til sitt originale lyd- eller videoformat. Det demodulerte signalet mates deretter inn i kringkastingssystemet for videre behandling og overføring til publikum.

        

      Velge STL-sendere

       

      Vurder følgende faktorer når du velger STL-sendere:

       

      1. Frekvensbånd: Bestem det passende frekvensbåndet for din STL-link, med tanke på faktorer som tilgjengelige frekvensallokeringer, regulatoriske krav og interferenshensyn. Vanlige frekvensbånd som brukes for STL-koblinger inkluderer mikrobølgeovn og UHF.
      2. Signalkvalitet og pålitelighet: Evaluer signalkvaliteten og påliteligheten som tilbys av STL-senderen. Se etter funksjoner som lav signalforvrengning, høyt signal-til-støyforhold og feilkorrigeringsmuligheter for å sikre optimal overføringsytelse.
      3. Koblingsavstand og kapasitet: Vurder avstanden mellom studioet og senderstedet for å bestemme den nødvendige koblingskapasiteten. Lengre avstander kan kreve høyere effekt og mer robuste systemer for å opprettholde signalintegriteten.

      STL-mottaker

      STL-mottakere er spesielt designet for å motta og demodulere lyd- eller videosignaler som sendes over en STL-link. De brukes på senderstedet for å fange opp innholdet som sendes fra studioet, og sikre høy kvalitet og nøyaktig gjengivelse av de kringkastede signalene for overføring til publikum.

       

      Hvordan fungerer STL-mottakere?

       

      STL-mottakere er typisk designet for å operere i samme frekvensbånd som den tilsvarende STL-senderen. De bruker retningsantenner og sensitive mottakere for å fange opp de overførte signalene og konvertere dem tilbake til sine originale lyd- eller videoformater.

       

      Når det overførte signalet når STL-mottakeren, fanges det opp av mottakerens antenne. Det mottatte signalet demoduleres deretter, noe som innebærer å trekke ut det originale lyd- eller videoinnholdet fra det modulerte bæresignalet. Det demodulerte signalet sendes deretter gjennom lyd- eller videobehandlingsutstyr for å forbedre kvaliteten ytterligere og forberede det for overføring til publikum.

       

      Det demodulerte signalet er vanligvis integrert i kringkastingssystemet, hvor det kombineres med andre lyd- eller videokilder, behandles og forsterkes før det sendes til det tiltenkte publikummet.

       

      Velge STL-mottakere

       

      Vurder følgende faktorer når du velger STL-mottakere:

       

      1. Frekvensbånd: Bestem frekvensbåndet som tilsvarer din STL-link, og samsvarer med frekvensbåndet som brukes av STL-senderen. Sørg for at mottakeren er designet for å fungere i samme frekvensområde for riktig mottak og demodulering.
      2. Signalfølsomhet og kvalitet: Evaluer signalfølsomheten og kvaliteten som tilbys av STL-mottakeren. Se etter mottakere med høy følsomhet for å fange opp svake signaler i utfordrende miljøer og funksjoner som sikrer nøyaktig og trofast demodulering av det overførte innholdet.
      3. Kompatibilitet: Sørg for at STL-mottakeren er kompatibel med modulasjonsskjemaet som brukes av STL-senderen. Kontroller at mottakeren kan behandle den spesifikke modulasjonsstandarden som brukes i kringkastingssystemet ditt, slik som analog FM, digital FM eller digital TV-standarder (f.eks. ATSC eller DVB).
      4. Redundans og sikkerhetskopieringsalternativer: Vurder tilgjengeligheten av redundans og sikkerhetskopieringsalternativer for STL-koblingen. Redundante mottakeroppsett eller diversitetsmottaksfunksjoner kan gi backup og sikre uavbrutt mottak i tilfelle utstyrsfeil eller signalavbrudd.

      STL-antenne

      STL-antenner (Studio-to-Transmitter Link) er spesialiserte antenner som brukes i radio- og TV-kringkasting for å etablere en pålitelig og høykvalitets kobling mellom studioet og senderstedet. De spiller en avgjørende rolle i overføring og mottak av lyd- eller videosignaler over lange avstander.

       

      fmuser-yagi-stl-antenna-for-studio-to-transmitter-link-system.jpg

       

      1. Parabolantenner: Parabolske parabolantenner brukes ofte i STL-systemer for deres høye forsterkning og retningsevne. Disse antennene består av en metallskålformet reflektor og et matehorn plassert i brennpunktet. Reflektoren fokuserer de overførte eller mottatte signalene på matehornet, som fanger opp eller sender ut signalene. Parabolske parabolantenner brukes vanligvis i punkt-til-punkt STL-koblinger over lange avstander.
      2. Yagi-antenner: Yagi-antenner, også kjent som Yagi-Uda-antenner, er populære for sine retningsegenskaper og moderat forsterkning. De har en serie parallelle elementer, inkludert et drevet element, reflektor og en eller flere regissører. Yagi-antenner er i stand til å fokusere strålingsmønsteret i en bestemt retning, noe som gjør dem egnet for å sende og motta signaler i et bestemt dekningsområde. De brukes ofte i STL-lenker med kortere avstand eller som hjelpeantenner for utfyllingsdekning.
      3. Logg-periodiske antenner: Logg-periodiske antenner er i stand til å operere over et bredt frekvensområde, noe som gjør dem allsidige for STL-systemer som krever fleksibilitet for å støtte ulike frekvensbånd. Disse antennene består av flere parallelle dipoler av varierende lengde, som lar dem dekke et bredt spekter av frekvenser. Logg-periodiske antenner tilbyr moderat forsterkning og brukes ofte som flerbruksantenner i kringkastingsapplikasjoner.

       

      Hvordan STL-antenner fungerer i et STL-system

       

      I et STL-system fungerer STL-antennen som en sender eller mottaker for å etablere en trådløs forbindelse mellom studioet og senderstedet. Antennen er koblet til STL-senderen eller -mottakeren, som genererer eller fanger opp lyd- eller videosignalene. Antennens rolle er å effektivt utstråle eller fange opp disse signalene og overføre dem over ønsket dekningsområde.

       

      Hvilken type STL-antenne som brukes avhenger av ulike faktorer som koblingsavstand, frekvensbånd, nødvendig forsterkning og retningskrav. Retningsantenner som parabolantenner og Yagi-antenner brukes ofte for å etablere en fokusert og pålitelig kobling mellom studioet og senderstedet. Logg-periodiske antenner, med sin brede frekvensdekning, tilbyr fleksibilitet for systemer som opererer på tvers av forskjellige frekvensbånd.

       

      Velge STL-antenner

       

      Vurder følgende faktorer når du velger STL-antenner:

       

      1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet som brukes i STL-systemet. Sørg for at den valgte antennen er utformet for å fungere innenfor det spesifikke frekvensområdet som kreves for din kringkastingsapplikasjon.
      2. Link avstand: Vurder avstanden mellom studioet og senderstedet. Lengre avstander kan kreve antenner med høyere forsterkning og smalere strålebredde for å opprettholde signalstyrke og kvalitet.
      3. Forsterkning og strålebredde: Evaluer forsterknings- og strålebreddekravene basert på dekningsområdet og koblingsavstanden. Antenner med høyere forsterkning gir lengre rekkevidde, mens antenner med smalere strålebredde gir mer fokusert dekning.
      4. Antennepolarisering: Vurder den nødvendige polariseringen for STL-systemet ditt, for eksempel vertikal eller horisontal polarisering. Sørg for at antennen støtter ønsket polarisering for å opprettholde kompatibilitet med andre systemkomponenter.
      5. Installasjon og montering: Vurder tilgjengelig plass og monteringsalternativer for å installere STL-antenner. Vurder faktorer som tårnhøyde, vindbelastning og kompatibilitet med eksisterende infrastruktur under utvelgelsesprosessen.
      6. Overholdelse av regelverk: Sørg for at de valgte STL-antennene overholder relevante regulatoriske standarder og lisenskrav i din region.

       

      Anbefalt STL utstyrspakke for deg

       

      fmuser-5.8-ghz-10-km-1-hdmi-sdi-digital-stl-system.jpg fmuser-stl10-studio-to-transmitter-link-equipment-package.jpg fmuser-stl10-stl-transmitter-with-stl-receiver-package.jpg
      STL over IP STL Link-pakke STL sender og mottaker

       


       

      Radiostudioutstyr

       

      Radiostudioutstyr utgjør ryggraden i et kringkastingsanlegg, som muliggjør produksjon og levering av lydinnhold av høy kvalitet. Fra å fange og behandle lyd til å overføre den til et publikum, spiller radiostudioutstyr en avgjørende rolle i å skape engasjerende radioprogrammer. Her er en komplett liste over radiostudioutstyr du trenger for en radiostasjon.

       

      programvare:

       

      • Digital Audio Workstation (DAW)
      • Programvare for radioautomatisering

       

      Maskinvare:

       

      • Mikrofoner (kondensator, dynamisk, bånd)
      • Mikrofonstativ
      • Skjermhodetelefoner
      • Audio miksere
      • Lydgrensesnitt
      • On-air lys
      • Kringkastingskonsoll
      • patch Panels
      • CD-spillere
      • Lydprosessorer (kompressorer, limitere, equalizere)
      • Telefonhybrid
      • Lydisolerende materialer
      • Studio skjermer
      • Pop-filtre
      • Støtdemper
      • Kabeladministrasjonsverktøy
      • Kringkastingspulter

       

      La oss ta en titt på hvert av det nevnte utstyret i detalj!

      Digital Audio Workstation (DAW)

      A Digital Audio Workstation (DAW) er en programvareapplikasjon som lar brukere ta opp, redigere, manipulere og mikse lyd digitalt. Den gir et omfattende sett med verktøy og funksjoner for å lette produksjon og manipulering av lydinnhold. DAW-er er det primære programvareverktøyet som brukes i moderne radiostudioer for å lage lydopptak, podcaster og annet kringkastingsinnhold av profesjonell kvalitet.

       

      daw-digital-audio-workstation-operation-interface.jpg

       

      Hvordan fungerer en digital lydarbeidsstasjon (DAW)?

       

      En DAW gir et grafisk brukergrensesnitt (GUI) som lar brukere samhandle med lydspor, plugins, virtuelle instrumenter og andre lydrelaterte funksjoner. Brukere kan ta opp lyd fra mikrofoner eller andre kilder direkte inn i DAW, redigere den innspilte lyden, ordne den på en tidslinje, bruke ulike lydeffekter og prosessering, blande flere spor sammen for å lage en endelig lydmiks, og eksportere det ferdige lydprosjektet i ulike formater.

       

      DAW-er tilbyr vanligvis en rekke redigerings- og manipulasjonsverktøy som bølgeformredigering, tidsutstrekking, tonehøydekorreksjon og støyreduksjon. De tilbyr også et bredt utvalg av lydeffekter, virtuelle instrumenter og plugins som kan brukes til å forbedre lyden og legge til kreative elementer i produksjonen.

       

      Velge en digital lydarbeidsstasjon (DAW)

       

      Vurder følgende faktorer når du velger en Digital Audio Workstation (DAW):

       

      1. Funksjoner og kompatibilitet: Vurder funksjonene og egenskapene til DAW. Se etter funksjoner som multi-track-opptak, redigeringsverktøy, miksefunksjoner, virtuelle instrumenter og plugin-støtte. Sørg for at DAW er kompatibel med operativsystemet ditt og annen maskinvare i studiooppsettet ditt.
      2. Brukervennlighet: Vurder brukergrensesnittet og arbeidsflyten til DAW. Se etter en DAW som er intuitiv og som passer dine preferanser og ekspertisenivå. Noen DAW-er har en brattere læringskurve, mens andre tilbyr et mer nybegynnervennlig grensesnitt.
      3. Lydkvalitet: Vurder lydkvaliteten fra DAW. Se etter DAW-er som støtter høyoppløselige lydformater og har avanserte lydbehandlingsmuligheter for å sikre optimal lydkvalitet.
      4. Tredjepartsintegrasjon: Vurder DAWs evne til å integrere med ekstern maskinvare eller plugins. Se etter kompatibilitet med lydgrensesnitt, kontrollflater og tredjeparts plugins som du kanskje vil bruke i studioet ditt.
      5. Arbeidsflyt og effektivitet: Bestem arbeidsflyten og effektiviteten til DAW. Se etter funksjoner som strømlinjeformer produksjonsprosessen din, for eksempel hurtigtaster, automatiseringsmuligheter og prosjektstyringsverktøy.
      6. Støtte og oppdateringer: Undersøk DAWs rykte for kontinuerlig støtte og oppdateringer. Sørg for at DAW har et aktivt brukerfellesskap, opplæringsprogrammer, dokumentasjon og regelmessige programvareoppdateringer for å løse feil og legge til nye funksjoner.

      Mikrofoner

      Kondensatormikrofoner, dynamiske mikrofoner og båndmikrofoner brukes ofte i radiostudioer.

       

      3.5 mm-opptaksstudio-kondensator-mikrofon.jpg

       

      Typer

       

      1. Kondensatormikrofoner: Kondensatormikrofoner er svært følsomme og gir utmerket lydkvalitet. De består av en tynn diafragma som vibrerer som respons på lydbølger. Membranen er plassert nær en ladet bakplate, og skaper en kondensator. Når lyden treffer membranen, beveger den seg, noe som resulterer i en endring i kapasitansen. Denne endringen konverteres til et elektrisk signal, som deretter forsterkes. Kondensatormikrofoner krever strøm, vanligvis levert gjennom fantomstrøm fra et lydgrensesnitt eller mikser.
      2. Dynamiske mikrofoner: Dynamiske mikrofoner er kjent for sin holdbarhet og allsidighet. De bruker en enkel design som består av en membran, en trådspole og en magnet. Når lydbølger treffer membranen, beveger den seg, noe som får spolen til å bevege seg innenfor magnetfeltet. Denne bevegelsen genererer en elektrisk strøm, som deretter sendes gjennom mikrofonkabelen til lydgrensesnittet eller mikseren. Dynamiske mikrofoner kan håndtere høye lydtrykknivåer og er mindre følsomme for omgivelsesstøy.
      3. Båndmikrofoner: Båndmikrofoner er kjent for sin jevne og varme lyd. De bruker et tynt metallbånd (vanligvis laget av aluminium) suspendert mellom to magneter. Når lydbølger treffer båndet, vibrerer det, og genererer en elektrisk strøm gjennom elektromagnetisk induksjon. Båndmikrofoner er delikate og krever forsiktig håndtering for å unngå skade. De tilbyr generelt en vintage, jevn karakter til den innspilte lyden.

       

      Hver type mikrofon har sine egne unike egenskaper som gjør den egnet for ulike bruksområder. I radiostudioer er kondensatormikrofoner ofte foretrukket for sin høykvalitets lydopptak, mens dynamiske mikrofoner er populære for deres holdbarhet og evne til å håndtere ulike vokale og instrumentale kilder. Båndmikrofoner brukes sjeldnere i radiostudioer, men de er verdsatt for sine spesifikke lydkvaliteter og brukes noen ganger for spesifikke formål eller stilistiske effekter.

       

      Hvordan velge

       

      1. Formål: Bestem den primære bruken av mikrofonen. Vil den hovedsakelig brukes til stemmeopptak, intervjuer eller musikalske fremføringer? Ulike mikrofoner utmerker seg i forskjellige applikasjoner.
      2. Lydkvalitet: Vurder de ønskede lydegenskapene. Kondensatormikrofoner gir generelt bred frekvensrespons og detaljert lyd, mens dynamiske mikrofoner gir en mer robust og fokusert lyd. Båndmikrofoner tilbyr ofte en varm og vintage tone.
      3. Følsomhet: Vurder følsomhetskravene til miljøet ditt. Hvis du har en stille opptaksplass, kan en mer følsom kondensatormikrofon være egnet. I støyende omgivelser kan en dynamisk mikrofons lavere følsomhet avvise uønsket bakgrunnsstøy.
      4. Varighet: Vurder holdbarheten og byggekvaliteten til mikrofonen. Dynamiske mikrofoner er generelt mer robuste og kan håndtere røff håndtering, noe som gjør dem egnet for opptak på stedet eller situasjoner der holdbarhet er avgjørende.
      5. Budsjett: Bestem budsjettet du har bevilget til mikrofonen. Ulike mikrofontyper og modeller varierer i pris. Vurder det beste kompromisset mellom budsjettet ditt og ønsket lydkvalitet.
      6. Kompatibilitet: Sjekk kompatibiliteten til mikrofonen med ditt eksisterende utstyr. Sørg for at mikrofonens kontakter samsvarer med lydgrensesnittet eller mikseren, og at utstyret ditt kan gi nødvendig strøm hvis du bruker en kondensatormikrofon.
      7. testing: Når det er mulig, prøv forskjellige mikrofoner før du tar en endelig avgjørelse. Dette lar deg høre hvordan hver mikrofon høres ut med stemmen din eller i ditt spesifikke miljø.

       

      Det er verdt å merke seg at personlige preferanser og eksperimentering spiller en rolle i valg av mikrofon. Det som fungerer bra for én person eller studio er kanskje ikke det ideelle valget for en annen. Vurder disse faktorene, utfør undersøkelser og søk om mulig anbefalinger fra fagfolk eller andre kringkastere for å ta en informert beslutning.

      Mikrofonstativ

      Mikrofonstativ er mekaniske støtter designet for å holde mikrofonene sikkert i ønsket høyde og posisjon. De består av flere komponenter, inkludert en base, et vertikalt stativ, en justerbar bomarm (hvis aktuelt) og en mikrofonklemme eller holder.

       

      mikrofon-med-stativ.jpg  

      Hvordan fungerer mikrofonstativ?

       

      Mikrofonstativ har vanligvis en justerbar høyde, slik at brukerne kan stille inn mikrofonen på et optimalt nivå for brukerens munn eller instrument. De tilbyr stabilitet og forhindrer uønsket bevegelse eller vibrasjoner som kan påvirke lydkvaliteten. Bomarmen, hvis den finnes, strekker seg horisontalt fra stativet og muliggjør presis posisjonering av mikrofonen foran lydkilden.

       

      Velge et mikrofonstativ

       

      Når du velger et mikrofonstativ, bør du vurdere følgende faktorer:

       

      1. Type stativ: Bestem hvilken type stativ du trenger basert på dine behov. Vanlige typer inkluderer stativstativ, runde basestativ og skrivebordsmonterte stativer. Stativstativ gir stabilitet og bærbarhet, mens runde bunnstativ gir en mer stabil base. Bordmonterte stativer er egnet for bordoppsett eller begrenset plass.
      2. Høydejustering: Sørg for at stativet har justerbare høydealternativer for å imøtekomme forskjellige brukere og opptakssituasjoner. Se etter stativer med pålitelige høydejusteringsmekanismer som muliggjør enkle og sikre justeringer.
      3. Bomarm: Hvis du trenger fleksibilitet ved plassering av mikrofonen, bør du vurdere et stativ med en justerbar bomarm. Bomarmer kan strekke seg horisontalt og rotere, noe som muliggjør presis mikrofonplassering.
      4. Robusthet: Se etter stativer laget av slitesterke materialer som stål eller aluminium for å sikre stabilitet og lang levetid. Stødighet er avgjørende for å forhindre utilsiktet velting eller bevegelse under opptak.
      5. Mikrofonklemme/holder: Kontroller at stativet har en kompatibel mikrofonklemme eller holder. Ulike mikrofoner krever spesifikt tilbehør for sikker festing, så sørg for at stativets klips eller holder passer til mikrofonen din.
      6. portabilitet: Hvis du trenger å flytte eller transportere oppsettet ofte, bør du vurdere et stativ som er lett og bærbart for enkel transport.

      Skjermhodetelefoner

       


        

      Hvordan gjør Skjerm hodetelefoner arbeide?

       

      Overvåkingshodetelefoner, også kjent som studioøretelefoner, brukes vanligvis til å overvåke opptak, reprodusere lyder nær originalopptaket, og fange opp og skille mellom typer musikkinstrumenter fmuser.-net når lydnivåene må justeres. I lydmiksapplikasjonen viser monitorhodetelefonene minst vekt eller pre-emphas med sin utmerkede spesifikke frekvens, slik at brukere tydelig kan høre bass, mellomtone og diskant uten "endringer (forsterkning eller svekkelse)", sier fmuser-Ray .

       

      Hvorfor Monitor hodetelefoner er viktig?

       

      Monitorheadsettet har en bred og flat frekvensrespons

       

      Frekvensrespons refererer til området for bass, mellomtone og diskant. De fleste hodetelefoner har en frekvensrespons på 20 til 20000 20 Hz, som er standard hørbare frekvensområdet som mennesker kan høre. Det første tallet (20000) representerer den dypeste bassfrekvensen, mens det andre tallet (XNUMX) er den høyeste frekvensen (diskantområdet) fmuser.-net som headsettet kan gjengi. Å ha en bred frekvensrespons betyr at monitorheadsettet kan gjengi frekvenser i standardområdet 20 – 20000 Hz (noen ganger enda mer enn det).

       

      Generelt, jo bredere frekvensområdet er, desto bedre kan lytteopplevelsen oppnås med hodetelefoner som følger:

       

      1. Kopier frekvensen som brukes i selve opptaket
      2. Produser dypere bass og klarere diskant.

       

      • Monitorhodetelefoner har ikke bassforsterkning

      Monitorhodetelefoner balanserer alle frekvenser (lav, middels, høy). Siden ingen del av lydspekteret heves, kan en mer nøyaktig lytteopplevelse oppnås. For vanlige lyttere fmuser.-net er det å lytte til mye bass fra hodetelefoner nøkkelen til en hyggelig lytteopplevelse. Noen bruker det faktisk som et mål på om et par hodetelefoner er bra eller ikke.

       

      Det er derfor mange kommersielle hodetelefoner i dag er utstyrt med «bassforsterkning».

      Å bruke monitorhodetelefoner er en helt annen opplevelse. Fordi den er designet for å gjengi lyd nøyaktig, vil du bare høre bassen av dunkende dunkende bass hvis du tar opp på denne måten. Likevel, sier FMUSERRay, hvis du sammenligner det side ved side med et par (enkle) hodetelefoner av forbrukerkvalitet, vil du kanskje legge merke til at bassen mangler effekt.

      • Skjermhodetelefoner er vanligvis mer behagelige å ha på

      Som nevnt tidligere, er overvåkingshodetelefoner hovedsakelig laget for langvarig bruk av studioutstyr til innspillingsingeniører, musikere og artister. Hvis du noen gang har sett en dokumentar eller en video som tar opp musikk i den, vet du at innspilling og miksing av musikk vanligvis tar lang tid.

      Det er derfor produsenter av hodetelefoner legger mer vekt på komfort når de designer produktene sine. Et par studiomonitorhodetelefoner bør være komfortable nok til å ha på seg lenge.

      • Monitorhodetelefonene er ganske robuste

      For å tåle slitasje er de utstyrt med sterkere, mer holdbare materialer. Selv kabelen er tykkere og lengre enn vanlig fordi den kan motstå all slags trekking, trekking og sammenfiltring. Men de er også større enn hodetelefoner av forbrukerkvalitet.

      Audio miksere

      Lydmiksere er elektroniske enheter med flere inngangs- og utgangskanaler som brukes til å kombinere, kontrollere og manipulere lydsignaler. De lar brukere justere volumet, tonen og effektene til ulike lydkilder, som mikrofoner, instrumenter og forhåndsinnspilt innhold, for å skape en balansert og sammenhengende lydmiks.

       

      Hvordan fungerer lydmiksere?

       

      Lydmiksere mottar lydsignaler fra forskjellige kilder og ruter dem til forskjellige utgangsdestinasjoner, for eksempel høyttalere eller opptaksenheter. De består av flere komponenter, inkludert inngangskanaler, fadere, knotter, equalizere og effektprosessorer. Hver inngangskanal har vanligvis kontroller for å justere volum, panorering (stereoplassering) og utjevning (tone). Faderne tillater presis kontroll over hver inngangskanals volumnivå, mens ekstra knotter og knapper tilbyr ytterligere justeringer og tilpasningsmuligheter. Lydsignalene fra inngangskanalene kombineres, balanseres og behandles for å lage den endelige utgangsmiksen, som kan sendes til høyttalere, hodetelefoner eller opptaksenheter.

       

      Velge en lydmikser

       

      Når du velger en lydmikser, bør du vurdere følgende faktorer:

       

      1. Antall kanaler: Bestem antall inngangskanaler du trenger basert på antall lydkilder du trenger å mikse samtidig. Sørg for at mikseren har nok kanaler til å romme alle inngangene dine.
      2. Funksjoner og kontroller: Vurder funksjonene og kontrollene du trenger. Se etter miksere med EQ-kontroller, aux sends/returs for å legge til effekter eller eksterne prosessorer, mute/solo-knapper for individuelle kanaler og panoreringskontroller for stereoplassering.
      3. Innebygde effekter: Hvis du trenger å bruke effekter på lyden din, bør du vurdere miksere med innebygde effektprosessorer. Disse prosessorene tilbyr ulike effekter som reverb, delay eller komprimering, slik at du kan forbedre lyden uten ekstra eksternt utstyr.
      4. Tilkobling: Sørg for at mikseren har riktige innganger og utganger for lydkildene og destinasjonsenhetene. Se etter XLR- og TRS-innganger for mikrofoner og instrumenter, samt hovedutganger, undergrupper og hjelpesendinger/returer for å dirigere lyd til forskjellige destinasjoner.
      5. Størrelse og portabilitet: Vurder størrelsen og portabiliteten til mikseren. Hvis du trenger å flytte eller transportere mikseren ofte, se etter kompakte og lette alternativer som passer dine behov.

      Lydgrensesnitt

      Lydgrensesnitt fungerer som broen mellom analoge lydsignaler og digitale lyddata på en datamaskin. De konverterer analoge lydinnganger fra mikrofoner, instrumenter eller andre kilder til digitale signaler som kan behandles, spilles inn og spilles av på en datamaskin. Lydgrensesnitt kobles vanligvis til datamaskinen via USB, Thunderbolt eller FireWire, og gir høykvalitets lydkonvertering og tilkoblingsmuligheter.

        

      Hvordan fungerer lydgrensesnitt?

       

      Lydgrensesnitt tar de analoge lydsignalene fra kilder som mikrofoner eller instrumenter og konverterer dem til digitale data ved hjelp av analog-til-digital-omformere (ADC). Disse digitale lyddataene overføres deretter til datamaskinen gjennom den valgte grensesnittforbindelsen. På avspillingssiden mottar lydgrensesnittet digitale lyddata fra datamaskinen og konverterer dem tilbake til analoge signaler ved hjelp av digital-til-analog-omformere (DAC). Disse analoge signalene kan deretter sendes til studiomonitorer eller hodetelefoner for overvåking eller rutes til andre lydenheter.

       

      Velge et lydgrensesnitt

       

      Vurder følgende faktorer når du velger et lydgrensesnitt:

       

      1. Inn- og utgangskonfigurasjon: Bestem antall og type innganger og utganger du trenger. Vurder antall mikrofonforforsterkere, linjeinnganger, instrumentinnganger, hodetelefonutganger og monitorutganger som kreves for studiooppsettet ditt.
      2. Lydkvalitet: Se etter lydgrensesnitt med høykvalitetsomformere for å sikre nøyaktig og gjennomsiktig lydkonvertering. Vurder egenskapene for bitdybde og samplingsfrekvens for å matche opptaksbehovene dine.
      3. Tilkobling: Sørg for at lydgrensesnittet har de nødvendige tilkoblingsalternativene som passer til datamaskinen og annet utstyr. USB er det vanligste og mest støttede grensesnittet, men Thunderbolt- og FireWire-grensesnitt gir høyere båndbredde og lavere ventetid.
      4. Kompatibilitet: Sjekk kompatibiliteten til lydgrensesnittet med datamaskinens operativsystem og programvare. Sørg for at driverne og programvaren levert av produsenten er kompatible med oppsettet ditt.
      5. Latency ytelse: Vurder lydgrensesnittets latency ytelse, som er forsinkelsen mellom inngang og utgang. Lavere ventetid er å foretrekke for sanntidsovervåking og opptak uten merkbare forsinkelser.

      On-air lys

       

      Et on-air lys er en visuell indikator som varsler enkeltpersoner både i og utenfor studioet når en mikrofon er aktiv og sender direkte lyd eller når studioet er på lufta. Det fungerer som et signal for å forhindre avbrudd eller uønskede forstyrrelser under en direktesending.

       

      radio-studio-on-air-light.jpg  

      Hvordan fungerer et On-Air Light?

       

      Vanligvis består et luftlys av et godt synlig opplyst panel eller skilt, ofte med ordene "On Air" eller en lignende indikasjon. Lyset styres av en signalmekanisme som kobles til kringkastingsutstyret, for eksempel lydmikseren eller kringkastingskonsollen. Når mikrofonen er aktiv, sender signalmekanismen et signal til luftlyset, og utløser det til å lyse. Når mikrofonen ikke lenger er aktiv eller når sendingen avsluttes, slås lyset av.

       

      Velge et On-Air-lys

       

      Vurder følgende faktorer når du velger et luftlys:

       

      1. Sikt: Sørg for at luftlyset har høy synlighet og lett kan sees fra forskjellige vinkler. Sterke LED-lys eller opplyste skilt brukes ofte for deres synlighet under forskjellige lysforhold.
      2. Design og monteringsalternativer: Vurder design og monteringsalternativer som passer ditt studio. On-air lys kan komme i ulike former, for eksempel frittstående lys, veggmonterte skilt eller skrivebordsmonterte indikatorer. Velg en som passer til studioets estetikk og gir praktisk synlighet for kringkastingspersonalet.
      3. Kompatibilitet: Sørg for at luftlyset er kompatibelt med kringkastingsutstyret ditt. Sjekk signalmekanismen og tilkoblingene som kreves for å synkronisere lyset med lydmikseren eller kringkastingskonsollen.
      4. Brukervennlighet: Se etter et luftlys som er enkelt å bruke og integrere i studiooppsettet ditt. Vurder funksjoner som umiddelbar aktivering eller fjernkontrollalternativer for enkelhets skyld.
      5. Varighet: Kontroller at luftlyset er bygget for å tåle vanlig bruk og har en solid konstruksjon. Den skal kunne tåle utilsiktede støt eller støt i et travelt studiomiljø.

      Kringkastingskonsoll

      En kringkastingskonsoll er en sofistikert elektronisk enhet som fungerer som nervesenteret i et radiostudio. Den lar kringkastere kontrollere lydsignaler fra forskjellige kilder, justere lydnivåer, bruke prosessering og rute lyden til forskjellige destinasjoner. Kringkastingskonsoller er designet for å gi presis kontroll og fleksibilitet ved håndtering av flere lydinnganger og -utganger.

       

      radio-studio-broadcast-console.jpg 

      Hvordan fungerer en kringkastingskonsoll?

       

      En kringkastingskonsoll består av inngangskanaler, fadere, knotter, brytere og forskjellige kontroller. Inngangskanalene mottar lydsignaler fra mikrofoner, instrumenter eller andre kilder. Faderne kontrollerer volumnivåene til hver kanal, slik at operatøren kan lage en optimal lydmiks. Knotter og brytere gir kontroll over funksjoner som utjevning (EQ), dynamikkbehandling og effekter. Konsollen tilbyr også rutingfunksjoner, slik at operatøren kan sende lyd til forskjellige utgangsdestinasjoner, for eksempel høyttalere, hodetelefoner eller opptaksenheter.

       

      Velge en kringkastingskonsoll

       

      Vurder følgende faktorer når du velger en kringkastingskonsoll:

       

      1. Kanalantall: Bestem antall inngangskanaler du trenger basert på antall lydkilder du trenger å administrere samtidig. Sørg for at konsollen har nok kanaler til å romme alle inngangene dine.
      2. Funksjoner og kontroller: Vurder funksjonene og kontrollene du trenger. Se etter konsoller med EQ-kontroller, dynamikkbehandling (som kompressorer og limitere), ekstra sender/retur for å legge til effekter eller eksterne prosessorer, mute/solo-knapper for individuelle kanaler og panoreringskontroller for stereoplassering.
      3. Lydkvalitet: Se etter konsoller med høykvalitets forforsterkere og lydkretser for å sikre gjennomsiktig og nøyaktig lydgjengivelse. Vurder konsoller som tilbyr lav støy og lav forvrengningsytelse.
      4. Tilkobling: Sørg for at konsollen har de nødvendige inngangs- og utgangsalternativene for å tilpasse lydkildene og destinasjonsenhetene dine. Se etter XLR- og TRS-innganger for mikrofoner og instrumenter, samt hovedutganger, undergruppeutganger og hjelpesendinger/returer for å dirigere lyd til forskjellige destinasjoner.
      5. Rutingfleksibilitet: Vurder ruteegenskapene til konsollen. Se etter konsoller som tilbyr fleksible rutealternativer, slik at du kan rute lyd til forskjellige utganger, lage monitormikser og enkelt integrere med eksterne prosessorer eller effektenheter.
      6. Kontrollgrensesnitt: Vurder utformingen og ergonomien til konsollen. Sørg for at kontrollgrensesnittet er intuitivt og enkelt å bruke, med tydelig merking og logisk plassering av kontrollene. Vurder størrelsen og avstanden mellom fadere og knotter for å gi komfortabel og presis kontroll.

      patch Panels

      Patchpaneler er maskinvareenheter med en rekke inngangs- og utgangskontakter, vanligvis i form av kontakter eller stikkontakter. De gir en sentral hub for å koble sammen lydenheter og muliggjør enkel ruting og organisering av lydsignaler. Patchpaneler forenkler prosessen med å koble til og fra lydkabler ved å konsolidere flere tilkoblinger til ett sentralisert sted.

       

      patch-panel-with-multiple-ports.jpg

       

      Hvordan fungerer patchpaneler?

       

      Patchpaneler består av rader med inngangs- og utgangskontakter. Vanligvis tilsvarer hver inngangskontakt en utgangskontakt, slik at du kan opprette en direkte forbindelse mellom lydenheter. Ved å bruke patchkabler kan du rute lydsignaler fra spesifikke inngangskilder til ønskede utgangsdestinasjoner. Patchpaneler eliminerer behovet for fysisk å koble til og fra kabler direkte fra enheter, noe som gjør det mer praktisk og effektivt å rekonfigurere lydtilkoblinger.

       

      Velge et patchpanel

       

      Vurder følgende faktorer når du velger et patchpanel:

       

      1. Antall og type koblinger: Bestem antall og type kontakter du trenger basert på lydutstyret ditt. Se etter patchpaneler med nok inngangs- og utgangskontakter for å romme enhetene dine. Vanlige kontakttyper inkluderer XLR-, TRS-, RCA- eller BNC-kontakter.
      2. Konfigurasjon og format: Velg en patchpanelkonfigurasjon som passer ditt studiooppsett. Vurder om du trenger et 19-tommers rackmontert panel eller et frittstående panel. Rackmonterte paneler er egnet for større oppsett med flere enheter.
      3. Kablingstype: Velg mellom et forhåndskablet eller brukerkonfigurerbart patchpanel. Forhåndskablede paneler leveres med faste tilkoblinger, noe som gjør oppsett raskt og enkelt. Brukerkonfigurerbare paneler lar deg tilpasse ledningene i henhold til dine spesifikke behov.
      4. Merking og organisering: Se etter patchpaneler med tydelig merking og fargekodingsalternativer. Riktig merkede paneler gjør det lettere å identifisere og spore lydforbindelser, mens fargekoding letter rask identifikasjon av ulike lydkilder eller destinasjoner.
      5. Byggekvalitet: Sørg for at lappepanelet er godt bygget og holdbart. Vurder paneler med solid konstruksjon og høykvalitets koblinger for å sikre pålitelige tilkoblinger over tid.
      6. Kompatibilitet: Kontroller at patchpanelets kontakter samsvarer med typen lydkabler som brukes i studioet ditt. Sjekk for kompatibilitet med lydenhetene og utstyret du planlegger å koble til.
      7. Budsjett: Bestem budsjettet ditt og finn et patchpanel som tilbyr de nødvendige funksjonene og kvaliteten innenfor din prisklasse. Vurder den generelle byggekvaliteten, påliteligheten og kundeanmeldelser når du bestemmer deg.

      CD-spillere

      CD-spillere er elektroniske enheter designet for å lese og spille av lydinnhold fra CD-er. De gir en enkel og pålitelig måte å få tilgang til og spille av forhåndsinnspilt musikk, lydeffekter eller andre lydspor lagret på CDer.

        a-sony-cd-player.jpg

       

      Hvordan fungerer CD-spillere?

       

      CD-spillere bruker en laserstråle for å lese data som er lagret på en CD. Når en CD settes inn i spilleren, skanner laseren den reflekterende overflaten på platen, og oppdager endringer i refleksjon forårsaket av groper og lander på CD-ens overflate. Disse endringene i refleksjon representerer de digitale lyddataene som er kodet på CD-en. CD-spilleren konverterer deretter de digitale lyddataene til analoge lydsignaler, som forsterkes og sendes til lydutgangene for avspilling gjennom høyttalere eller hodetelefoner.

       

      CD-spillere har vanligvis avspillingskontroller, for eksempel avspilling, pause, stopp, hopp over og sporvalg, slik at brukerne kan navigere gjennom lydinnholdet på CDen. Noen CD-spillere kan også tilby tilleggsfunksjoner, som gjentatt avspilling, tilfeldig avspilling eller programmering av flere spor i en bestemt rekkefølge.

       

      Velge CD-spillere

       

      Vurder følgende faktorer når du velger CD-spillere til radiostudioet ditt:

       

      1. Lydkvalitet: Se etter CD-spillere som tilbyr høykvalitets lydytelse. Vurder funksjoner som et høyt signal-til-støyforhold, lav forvrengning og god frekvensrespons for å sikre nøyaktig og trofast lydgjengivelse.
      2. Avspillingsfunksjoner: Vurder avspillingsfunksjonene som tilbys av CD-spilleren. Vurder kontrollene og funksjonaliteten som tilbys, for eksempel avspilling, pause, stopp, hopp over, sporvalg, gjentatt avspilling, tilfeldig avspilling og programmeringsalternativer. Velg en CD-spiller som tilbyr de nødvendige funksjonene for å passe studioets krav.
      3. Tilkobling: Finn ut om du trenger flere tilkoblingsmuligheter på CD-spilleren. Se etter spillere med lydutganger, for eksempel analoge RCA-utganger, digitale lydutganger (koaksiale eller optiske), eller balanserte XLR-utganger, avhengig av studiooppsettet ditt.
      4. Holdbarhet og byggekvalitet: Kontroller at CD-spilleren er bygget for å vare og tåler vanlig bruk. Vurder byggekvaliteten, materialene som brukes og brukeranmeldelser for å måle holdbarheten til spilleren.
      5. Størrelse og monteringsmuligheter: Vurder størrelsen og monteringsmulighetene til CD-spilleren. Bestem om du trenger en kompakt frittstående spiller eller en rackmonterbar enhet som kan integreres i et større studiooppsett.

      Lydprosessorer

      Lydprosessorer er elektroniske enheter eller programvareplugins designet for å forbedre, forme eller modifisere lydsignaler. De tilbyr ulike verktøy og effekter som kan forbedre lydkvaliteten, kontrollere dynamikken, redusere støy og utjevne frekvensresponsen. Vanlige typer lydprosessorer inkluderer kompressorer, limitere og equalizere.

       

      audio-prosessor.jpg

       

      Hvordan fungerer lydprosessorer?

       

      1. kompressorer: Kompressorer reduserer det dynamiske området til et lydsignal ved å dempe de høyere delene og øke de mykere delene. De hjelper til med å kontrollere det generelle nivået og jevne ut lyden, noe som gjør den mer konsistent og balansert. Kompressorer har kontroller for terskel, forhold, angrepstid, utgivelsestid og makeupforsterkning.
      2. Begrensere: Begrensere ligner på kompressorer, men er utformet for å forhindre at lydsignalet overskrider et visst nivå, kjent som "tak" eller "terskel". De sikrer at lyden ikke forvrenges eller klippes ved raskt å redusere forsterkningen av signalet når den overskrider den innstilte terskelen.
      3. equalizere: Equalizere tillater presis kontroll over frekvensresponsen til et lydsignal. De gjør det mulig å forsterke eller kutte spesifikke frekvensområder for å korrigere tonale ubalanser eller forbedre visse elementer i lyden. Equalizere kan være grafiske, parametriske eller hyller, og tilbyr kontroller for frekvensbånd, forsterkning og Q-faktor (båndbredde).

       

      Disse lydprosessorene kan brukes individuelt eller i kombinasjon for å oppnå ønskede lydegenskaper, som å forbedre klarhet, kontrollere dynamikk, redusere bakgrunnsstøy eller skape tonebalanse.

       

      Velge lydprosessorer

       

      Vurder følgende faktorer når du velger lydprosessorer:

       

      1. Funksjonalitet: Evaluer funksjonaliteten og funksjonene til lydprosessorene. Se etter prosessorer som tilbyr de spesifikke verktøyene og effektene du trenger, for eksempel kompressorer, limitere, equalizere, de-essere, støyporter eller multieffektenheter. Vurder om prosessorene gir de nødvendige kontrollparametrene og fleksibiliteten for dine lydbehandlingskrav.
      2. Lydkvalitet: Vurder lydkvaliteten fra prosessorene. Se etter prosessorer som tilbyr transparent og nøyaktig signalbehandling, som minimerer forvrengning eller artefakter.
      3. Fleksibilitet og kontroll: Vurder fleksibiliteten og kontrollalternativene som tilbys av prosessorene. Se etter prosessorer med justerbare parametere som terskel, forhold, angrepstid, utgivelsestid, forsterkning, frekvensbånd og Q-faktor. Sørg for at prosessorene tillater presis kontroll over lydbehandlingen for å matche ønsket resultat.
      4. Kompatibilitet: Kontroller at prosessorene er kompatible med ditt eksisterende studiooppsett. Vurder om de kan integreres i signalkjeden din, enten som maskinvareenheter eller programvareplugins. Sørg for kompatibilitet med lydgrensesnittet ditt, DAW eller annen studiomaskinvare.

      Telefonhybrid

      En telefonhybrid, også kjent som et telefongrensesnitt eller telefonkobling, er en enhet som brukes i radiostudioer for å inkludere telefonsamtaler i en direktesending. Det gir et middel til å koble telefonlinjer til lydsystemet, slik at verter kan gjennomføre intervjuer med eksterne gjester eller engasjere seg med lyttere gjennom innkallingssegmenter.

       

      phone-hybrid.jpg

       

      Hvordan fungerer en telefonhybrid?

       

      En telefonhybrid fungerer ved å skille lydsignalene fra verten og den som ringer og blande dem sammen på en måte som minimerer ekko og tilbakemelding. Når en telefonsamtale mottas, isolerer hybridenheten lydsignalene fra verten og den som ringer, ved å bruke en mix-minus-teknikk. Mix-minus-feeden gir den som ringer lyden fra verten uten innringerens egen stemme, og forhindrer lydtilbakemelding.

       

      Telefonhybrider inneholder ofte tilleggsfunksjoner som støyreduksjon, EQ-justeringer og forsterkningskontroll for å optimalisere lydkvaliteten og sikre klar kommunikasjon under sendingen. De kan også tilby alternativer for samtalescreening, demping og kontroll av lydnivåer.

       

      Velge en telefonhybrid

       

      Vurder følgende faktorer når du velger en telefonhybrid:

       

      1. Lydkvalitet: Vurder lydkvaliteten som tilbys av telefonhybriden. Se etter enheter som tilbyr klar og naturlig lyd, som minimerer støy, forvrengning og ekko. Vurder funksjoner som støyreduksjon og EQ-justeringer for å forbedre klarheten til telefonlyd.
      2. Kompatibilitet: Sørg for at telefonhybriden er kompatibel med telefonsystemet og studioutstyret ditt. Kontroller om den støtter analoge telefonlinjer, digitale telefonsystemer eller Voice over IP (VoIP)-tilkoblinger. Sjekk for kompatibilitet med lydmikseren, lydgrensesnittet eller annen studiomaskinvare.
      3. Tilkoblingsalternativer: Bestem tilkoblingsalternativene som tilbys av telefonhybriden. Se etter enheter med passende inngangs- og utgangstilkoblinger som kan integreres med lydsystemet. Vurder om du trenger analoge XLR-, TRS- eller digitale AES/EBU-tilkoblinger.
      4. Funksjoner og kontroller: Vurder tilleggsfunksjonene og kontrollene som tilbys av telefonhybriden. Se etter enheter med støyreduksjonsfunksjoner, justerbar EQ, forsterkningskontroll, anropsscreening og demping. Vurder om enheten tilbyr funksjoner som passer dine spesifikke kringkastingsbehov.
      5. Brukervennlighet: Vurder brukergrensesnittet og brukervennligheten. Se etter telefonhybrider med intuitive kontroller og klare indikatorer for lydnivåer og samtalestatus. Sørg for at enheten er brukervennlig og enkel å betjene under direktesendinger.

      Lydisolerende materialer

      Lydisolerende materialer er spesialdesignede produkter som bidrar til å redusere overføringen av lydbølger. De brukes til å skape en akustisk barriere og minimere inntreden av ekstern støy i et rom, samt kontrollere ekkoet og etterklangen i studioet.

       

      lydisolering-materialer.jpg

       

      Hvordan fungerer lydisolerende materialer?

       

      Lydisolerende materialer fungerer ved å absorbere, blokkere eller spre lydbølger. Her er forskjellige typer lydisolerende materialer og deres funksjoner:

       

      • Akustiske paneler: Disse panelene er laget av materialer som skum, stoffinnpakket glassfiber eller perforert tre. De absorberer lydbølger, reduserer ekko og etterklang i studioet.
      • Lydisolering: Spesialiserte isolasjonsmaterialer, som mineralull eller akustisk skum, er installert i vegger, gulv og tak for å redusere lydoverføring fra utsiden av studioet.
      • Masselastet vinyl (MLV): MLV er et tett, fleksibelt materiale som kan installeres som en barriere på vegger, gulv eller tak for å blokkere lydoverføring. Det bidrar til å isolere studioet fra eksterne støykilder.
      • Lydisolerte gardiner: Tunge gardiner laget av tykke, lydabsorberende materialer kan henges over vinduer eller brukes som romdeler for å redusere lydrefleksjon og blokkere støy utenfor.
      • Bassfeller: Bassfeller er spesialiserte akustiske paneler som spesifikt retter seg mot lavfrekvent lydabsorpsjon. De er plassert i hjørner eller andre områder som er utsatt for bassoppbygging.

       

      Disse lydisolerende materialene absorberer eller reflekterer lydbølger, reduserer energien og hindrer dem i å komme inn eller sprette rundt i studioet. Ved å kontrollere det akustiske miljøet bidrar lydisolerende materialer til å skape et roligere og mer kontrollert rom for opptak og kringkasting.

      Valg av lydisolerende materialer

       

      Vurder følgende faktorer når du velger lydisolerende materialer:

       

      1. Effektivitet: Vurder effektiviteten til lydisoleringsmaterialene for å redusere støy og ekko. Se etter materialer av høy kvalitet med dokumentert akustisk ytelse og egnet støyreduksjonskoeffisient (NRC) eller lydoverføringsklasse (STC).
      2. Installasjon og plassering: Bestem hvordan lydisoleringsmaterialene skal installeres og plasseres i studioet ditt. Noen materialer kan kreve profesjonell installasjon, mens andre enkelt kan monteres selv. Vurder plasseringen, dimensjonene og utformingen av studioet ditt når du planlegger plasseringen av materialene.
      3. Estetisk tiltrekning: Vurder den estetiske appellen til de lydisolerende materialene. Se etter materialer som matcher studioets design og estetiske preferanser. Akustiske paneler, for eksempel, kommer i forskjellige farger, former og design for å passe sammen med studioets innredning.

      Studio skjermer

      Studiomonitorer, også kjent som referansemonitorer eller studiohøyttalere, er spesialiserte høyttalere designet for nøyaktig og transparent lydgjengivelse. De er spesialbygd for kritisk lytting i opptaks-, miks- og mastermiljøer. Studiomonitorer gir en klar og objektiv representasjon av lyden som spilles, slik at produsenter, ingeniører og kringkastere kan foreta nøyaktige vurderinger av lydkvaliteten og foreta presise justeringer av produksjonene sine.

       

      radio-studio-monitor.jpg

       

      Hvordan fungerer Studio-skjermer?

       

      Studiomonitorer fungerer ved å gjengi lydsignaler med minimal forvrengning og farge. De er designet for å ha en flat frekvensrespons, noe som betyr at de gjengir lyd jevnt over hele det hørbare frekvensspekteret. Denne flate responsen lar lydteknikeren eller produsenten høre lydinnholdet så nøyaktig som mulig uten ekstra vekt eller demping av spesifikke frekvensområder.

       

      Studiomonitorer inkluderer vanligvis innebygde forsterkere som er spesifikt innstilt for å matche høyttalerdriverne. Disse forsterkerne gir tilstrekkelig kraft til å gjengi lydsignaler nøyaktig på ulike volumnivåer. Noen avanserte studiomonitorer kan også ha ekstra kontroller for å justere høyttalerens respons for å kompensere for romakustikken.

       

      Velge Studio-skjermer

       

      Vurder følgende faktorer når du velger studiomonitorer:

       

      1. Lydkvalitet: Vurder lydkvaliteten til studiomonitorene. Se etter skjermer som tilbyr en balansert og nøyaktig frekvensrespons, slik at du kan høre lyddetaljer og nyanser tydelig. Vurder skjermer med lav forvrengning og et bredt dynamisk område.
      2. Høyttalerstørrelse og konfigurasjon: Bestem høyttalerstørrelsen og konfigurasjonen som passer ditt studiorom og lyttepreferanser. Studiomonitorer kommer i forskjellige størrelser, vanligvis fra 5 tommer til 8 tommer eller større. Vurder om du trenger en toveis monitor (woofer og diskanthøyttaler) eller en treveis monitor (woofer, mellomtone og diskanthøyttaler) avhengig av ønsket frekvensrespons og romstørrelse.
      3. Lyttemiljø: Vurder egenskapene til studiorommet ditt. Hvis rommet ditt har akustisk behandling, velg skjermer som fungerer godt i det miljøet. Hvis rommet ditt har begrenset akustisk behandling, se etter skjermer som tilbyr romkompensasjonskontroller for å redusere romrelaterte problemer.
      4. Strøm og forsterkning: Sjekk effekt- og forsterkningsmulighetene til studiomonitorene. Sørg for at monitorene har tilstrekkelig kraft til å levere nøyaktig lydgjengivelse ved ønsket lyttenivå. Se etter skjermer med innebygde forsterkere tilpasset høyttalerdriverne for optimal ytelse.
      5. Tilkoblingsalternativer: Vurder tilkoblingsmulighetene som tilbys av studiomonitorene. Se etter monitorer med ulike innganger (XLR, TRS eller RCA) for å sikre kompatibilitet med lydgrensesnittet eller annet studioutstyr.

      Pop-filtre

      Pop-filtre, også kjent som pop-skjermer eller frontruter, er tilbehør designet for å minimere plosive lyder og pustestøy under vokalopptak. De består av et fint netting eller stoff strukket over en sirkulær ramme, som er montert på en fleksibel svanehals eller en klemme som festes til et mikrofonstativ. Popfiltre brukes ofte i studioer for å oppnå renere og mer forståelige vokalopptak.

       

      pop-filters.jpg

       

      Hvordan fungerer popfiltre?

       

      Når du snakker eller synger i en mikrofon, kan visse lyder som plosiver (som "p" og "b" lyder) skape et utbrudd av luft som forårsaker en uønsket poppende lyd. Popfiltre fungerer som en barriere mellom vokalisten og mikrofonen, forstyrrer luftens kraft og sprer de plosive lydene. Det fine nettingen eller stoffet til popfilteret hjelper til med å spre luftstrømmen jevnt, og forhindrer at den direkte treffer mikrofonmembranen og forårsaker dukkelyder.

       

      Ved å effektivt redusere plosiver, forbedrer popfiltre den generelle kvaliteten på den innspilte vokalen, noe som gir klarere og mer profesjonell lyd.

       

      Velge popfiltre

       

      Vurder følgende faktorer når du velger popfiltre:

       

      1. Størrelse og form: Popfiltre kommer i forskjellige størrelser og former. Vurder diameteren på popfilteret og sørg for at det er kompatibelt med mikrofonen din. Standardstørrelser er vanligvis 4 til 6 tommer i diameter, men større eller mindre alternativer er tilgjengelige basert på dine spesifikke behov.
      2. Filtermateriale: Se etter popfiltre laget av materialer av høy kvalitet som gir optimal lydgjennomsiktighet. Vanlige materialer inkluderer nylon, metall eller dobbeltlags stoff.
      3. Fleksibilitet og justerbarhet: Vurder fleksibiliteten og justerbarheten til popfilteret. Se etter filtre med justerbare svanehalser eller klemmer som tillater presis posisjonering foran mikrofonen. Dette sikrer optimal plassering for effektivt å blokkere plosive lyder.
      4. Varighet: Kontroller at popfilteret er holdbart og bygget for å tåle vanlig bruk. Se etter solid konstruksjon og materialer som tåler posisjonsjusteringer og gjentatt bruk uten å slites raskt.
      5. Kompatibilitet: Sørg for at popfilteret er kompatibelt med mikrofonstativet eller bomarmen. Se etter klemme eller monteringsalternativer som passer ditt oppsett.

      Støtdemper

      Støtfester er opphengssystemer designet for å holde og isolere en mikrofon, og gir mekanisk isolasjon fra eksterne vibrasjoner og håndteringsstøy. De brukes ofte i innspillingsstudioer for å sikre klare og rene lydopptak, fri for uønsket støy forårsaket av fysiske forstyrrelser.

       

      shock-mounts.jpg

       

      Hvordan fungerer sjokkfester?

       

      Støtfester består vanligvis av en vugge eller opphengsmekanisme som holder mikrofonen sikkert mens den lar den flyte eller henge i festet. Dette opphengssystemet bruker elastiske bånd eller gummierte fester for å absorbere og dempe vibrasjoner og støt som kan overføres gjennom mikrofonstativet eller andre eksterne kilder.

       

      Når den er montert i et sjokkfeste, kobles mikrofonen fra stativet eller festet, og forhindrer at vibrasjoner og håndteringsstøy når mikrofonens følsomme komponenter. Denne isolasjonen bidrar til å opprettholde mikrofonens klarhet og følsomhet, noe som resulterer i renere opptak uten uønsket rumling eller mekaniske forstyrrelser.

       

      Velge sjokkfester

       

      Vurder følgende faktorer når du velger sjokkfester:

       

      1. Mikrofonkompatibilitet: Sørg for at støtfestet er kompatibelt med din spesifikke mikrofonmodell. Se etter sjokkfester designet for å passe mikrofonens form, størrelse og monteringskrav.
      2. Suspensjonsmekanisme: Vurder opphengsmekanismen som brukes i støtfestet. Se etter design som gir effektiv isolasjon og vibrasjonsdemping. Gummifester eller elastiske bånd brukes ofte til dette formålet.
      3. Justerbarhet og fleksibilitet: Vurder justerbarheten og fleksibiliteten til sjokkfestet. Se etter fester med justerbare vinkler, høyde eller rotasjonsmuligheter for å sikre optimal plassering av mikrofonen.
      4. Holdbarhet og konstruksjon: Kontroller at sjokkfestet er bygget for å vare og tåler vanlig bruk. Se etter solid konstruksjon og materialer av høy kvalitet som effektivt kan absorbere vibrasjoner og håndtere mikrofonens vekt.
      5. Montasje: Bestem monteringsalternativene gitt av sjokkfestet. Se etter fester som er kompatible med ulike mikrofonstativ, bomarmer eller opphengssystemer som du kanskje allerede har eller planlegger å bruke.

       

      Ved å vurdere disse faktorene kan du velge et sjokkfeste som effektivt isolerer mikrofonen din fra vibrasjoner og håndteringsstøy, noe som resulterer i renere og profesjonelle lydopptak i radiostudioet ditt.

      Kabelhåndtering

      Kabelhåndtering refererer til prosessen med å organisere, sikre og føre kabler på en systematisk og effektiv måte. Det innebærer å bruke verktøy og tilbehør for å forhindre at kabler floker seg sammen, blir en sikkerhetsrisiko eller forårsaker forstyrrelser med annet utstyr. Kabelhåndtering sikrer et rent og profesjonelt utseende samtidig som det forbedrer funksjonaliteten og levetiden til kabler.

       

      radio-studio-cable-management-kit.jpg

       

      Hvordan fungerer kabelhåndtering?

       

      Kabelhåndteringsverktøy og tilbehør gir ulike metoder for organisering og sikring av kabler. Her er noen vanlige:

       

      • Kabelbrett: Kabelbrett er stive eller fleksible skuffer som holder flere kabler sammen på rad. De er vanligvis montert under skrivebord, langs vegger eller i serverrack. Kabelbrett hjelper til med å rute og administrere kabler, holde dem organisert og forhindre at de floker seg sammen eller blir skadet.
      • Kabelbånd: Buntebånd, også kjent som glidelås eller kabelomslag, er slitesterke plast- eller nylonbånd som brukes til å bunte og feste kabler sammen. De finnes i forskjellige lengder og kan enkelt strammes og løsnes. Buntebånd hjelper til med å holde kablene pent buntet sammen og forhindrer at de blir sammenfiltret eller skaper snublefare.
      • Kabelklemmer: Kabelklemmer er klips med klebende bakside som festes til overflater, for eksempel vegger eller skrivebord, og holder kablene på plass. De hjelper til med å rute og sikre kabler langs ønsket bane, holde dem organisert og forhindre at de blir viklet eller henger løst.
      • Kabelhylser: Kabelhylser er fleksible rør eller omslag som omslutter flere kabler, og skaper en enkelt, organisert bunt. De bidrar til å beskytte kabler mot slitasje, støv og skader samtidig som de gir et strømlinjeformet utseende.
      • Kabeladministrasjonskanaler: Kabelstyringskanaler, også kjent som løpebaner eller kanaler, er lukkede kanaler som holder og ruter kabler. De er ofte montert på vegger eller tak, og gir en ren og organisert vei for kabler.

       

      Velge kabeladministrasjonsverktøy

       

      Vurder følgende faktorer når du velger kabelhåndteringsverktøy:

       

      1. Antall og typer kabler: Vurder antall og typer kabler du trenger for å administrere. Finn ut om du trenger administrasjonsverktøy for strømkabler, lydkabler, datakabler eller en kombinasjon av disse. Velg verktøy som kan romme de spesifikke kablene du jobber med.
      2. Installasjon og montering: Bestem monteringsalternativene og installasjonsmetodene for kabelhåndteringsverktøyene. Vurder om du trenger verktøy som kan skrus, festes med lim eller monteres på en bestemt måte for å passe til studiooppsettet ditt.
      3. Fleksibilitet og utvidbarhet: Vurder fleksibiliteten og utvidbarheten til kabeladministrasjonsverktøyene. Se etter verktøy som gjør det enkelt å legge til eller fjerne kabler, samt justeringer av kabelføring eller lengder etter hvert som studiooppsettet ditt utvikler seg.
      4. Holdbarhet og estetikk: Kontroller at kabelhåndteringsverktøyene er holdbare og gir et rent og profesjonelt utseende. Vurder konstruksjonsmaterialene, finishene og den generelle estetikken til verktøyene for å sikre at de samsvarer med studioets visuelle krav.

      Kringkastingspulter

      Kringkastingspulter, også kjent som radiopulter eller studiokonsoller, er møbler designet for å optimalisere arbeidsområdet for radio-DJer, verter eller produsenter. Disse skrivebordene er spesielt skreddersydd for lydutstyr, dataskjermer, miksere, mikrofoner, skjermer og andre viktige verktøy som kreves for kringkasting. De gir et dedikert og organisert arbeidsområde, som lar kringkastere komfortabelt få tilgang til og kontrollere utstyret sitt samtidig som de leverer en jevn og effektiv on-air-opplevelse.

       

      broadcast-desks.jpg  

      Hvordan det fungerer

       

      Kringkastingspulter er designet med tanke på arbeidsflyten og kravene til radiofagfolk. De har vanligvis en romslig og ergonomisk layout, som gir rikelig med arbeidsplass for utstyrsplassering og gir enkel tilgang til alle nødvendige kontroller og enheter. Her er noen nøkkelfunksjoner og funksjonaliteter til kringkastingspulter:

       

      • Utstyrsplassering: Kringkastingspulter tilbyr spesifikke rom, hyller eller rackplass for å romme forskjellig lydutstyr, for eksempel lydgrensesnitt, miksere, CD-spillere, rutere, patchpaneler og mer. Disse lagringsområdene er strategisk plassert for enkel tilgang og optimal kabelhåndtering.
      • Ergonomisk design: Kringkastingspulter prioriterer ergonomi for å sikre en komfortabel og sunn arbeidsstilling. De er bygget i passende høyde, slik at DJ-er eller verter komfortabelt kan nå utstyret sitt og minimere belastningen på rygg, armer og nakke. Noen skrivebord har også justerbare funksjoner, for eksempel høydejusterbare overflater eller skjermstativ, for å tilpasse arbeidsstasjonen i henhold til individuelle preferanser.
      • Kabeladministrasjon: Kringkastingspulter har ofte innebygde kabelhåndteringssystemer eller rom for å rute og skjule kabler, og holde arbeidsområdet organisert og fritt for floker. Disse kabelhåndteringsløsningene bidrar til å opprettholde et rotfritt miljø og lette utstyrsvedlikeholdet.
      • Akustiske hensyn: Noen kringkastingspulter har akustiske behandlinger eller materialer for å redusere refleksjon av lyd og minimere uønskede resonanser. Disse funksjonene bidrar til bedre lydkvalitet ved å redusere ekko eller etterklang i studiomiljøet.

       

      Velge kringkastingspulter

       

      Vurder følgende faktorer når du velger kringkastingspulter:

       

      1. Krav til arbeidsplass og utstyr: Vurder tilgjengelig plass i radiostudioet ditt og utstyret du trenger for å få plass på skrivebordet. Vurder dimensjonene og utformingen av skrivebordet, og sørg for at det komfortabelt kan huse alt viktig utstyr og gi rikelig med arbeidsplass for oppgavene dine.
      2. Ergonomi og komfort: Prioriter skrivebord som tilbyr ergonomiske designelementer, som justerbar høyde, skjermstativ og tilstrekkelig benplass. Sørg for at skrivebordet tillater riktig kroppsjustering og minimerer belastningen under lange kringkastingsøkter.
      3. Oppbevaring og kabelhåndtering: Se etter skrivebord med tilstrekkelige oppbevaringsrom, hyller eller stativer for å organisere og oppbevare utstyret ditt. Vurder innebygde kabelhåndteringsfunksjoner for å holde kablene organisert og minimere sammenfiltring eller forstyrrelser.
      4. Design og estetikk: Velg et skrivebord som er på linje med studioets designestetikk og forbedrer den generelle visuelle appellen. Vurder konstruksjonsmaterialet, finishene, fargealternativene og eventuelle tilpassbare funksjoner som er tilgjengelige.
      5. Byggekvalitet og holdbarhet: Kontroller byggekvaliteten og holdbarheten til skrivebordet. Se etter skrivebord laget av solide materialer som tåler vekten av utstyret ditt og gir langvarig ytelse.

        Lydbehandlingsutstyr

        I delen for behandling av lydsignaler er 9 utstyr inkludert, og de er (klikk for å besøke):

         

        1. Satellittmottaker for kringkasting
        2. Stereo Audio Switcher
        3. Kringkast lydprosessor
        4. Rack AC Power Conditioner
        5. Skjermhodetelefoner
        6. Rack lydmonitor
        7. Digital FM-tuner
        8. Lydfeilalarm
        9. UPS strømforsyning

         

        Utmerket kringkastingslydkvalitet er alltid det primære målet for radioentusiaster, som også er det første målet for mange radiooperatører. Faktisk, hvis du ønsker å forfølge perfekt lydkvalitet, er noe nøkkelutstyr avgjørende, for eksempel en høyytelses lydprosessor fra FMUSER kan hjelpe deg effektivt å unngå påvirkning av for mye støy (selv om prisen vil bli dyrere), men det er en av de effektive løsningene. Selvfølgelig, som Ray sier: "en enkelt tråd kan ikke lage en snor, og heller ikke et enkelt tre til en skog". Hvilket annet kringkastingsutstyr/enheter trenger du å legge til i tillegg til en høykostnadseffektiv lydprosessor? La oss se hva Fmuser har!

        1. Broadcast satellittmottaker

         


         

        Hvordan gjør Satellittmottaker for kringkasting arbeide?

        Satellittmottakeren brukes til å motta satellittlydprogrammet og legge det inn i FM-sendersender. Og signalkilden i stativrommet tilsvarer kilden til programmet som sendes av satellitten. Satellitt-TV er en form for TV-programmet. Den kan overføre et trådløst signal til global TV gjennom nettverket av kommunikasjonssatellitter, radiosignaler, utendørs FMUSER senderantenner, og kringkastingssentre. Programkilden sender signalet til tjenesteleverandørens kringkastingssenter. Satellitt-TV-mottakeren er utstyret for å motta og dekryptere disse programmene.

         

        Det er fire vanlige typer satellittmottakere

         

        • HD mottaker
        • Generell mottaker
        • Digital mottaker med opptaker
        • Kryptert kanalmottaker

         

        Tips fra Ray - Satellitt-TV bruker en spesiell antenne, vanligvis kalt en satellittantenne.

         

        Hvorfor Satellittmottaker for kringkasting er viktig?

        De fleste av dem brukes til å videresende gratis satellittprogrammer fordi det er veldig dyrt å leie satellitter for å overføre sine egne programmer, som FmuserRay forsker på, er bruksmodellen knyttet til en lydfrekvensforsterker krets, en enfaset identifiserings- og demodulasjonskrets, en lydfrekvensforsterkerkontrollkrets og en flerfaseidentifikasjons- og demodulasjonskrets. Etter demodulering av lydmodulasjonssignalet og styringskodemodulasjonssignalet fmuser.-net som sendes inn av en kabelkringkastingssignalkilde fmuser.-net, sender en kanal ut en administrasjonskode, en kanal sender ut en kontrollkode gjennom mikroprosessoren, den andre kanalen sender ut en lyd signal, og utgangskontrollkoden kontrollerer valget av lydsignal. Realiser den funksjonelle kontrollen og styringen av mottakeren, slik at kabellydkringkasting kan oppnå høykvalitets, flerkanals, multifunksjonelle tjenester.

         

        Tips fra Ray - Satellittlydmottaker er spesielt designet for å distribuere lydprogrammer via satellitt til en radionettverk, som er den viktigste delen av radiodistribusjonsapplikasjonen

        2. Stereo Audio Switcher

         


         

        Hvordan gjør Stereo Audio Switcher arbeide?

        Lydbryteren brukes til å oppdage lydstatusen til hver kanal sirkulært. Når du bytter, er det ingen lydkanal å hoppe over automatisk fmuser.-net og bytteforsinkelsestiden er valgfri. Brukere kan stille inn forskjellige lengder på bytteforsinkelsestid på frontpanelet i henhold til deres egne behov, noe som gir en effektiv garanti for sikker kringkasting av lyd. Lydbryteren kan overføre et flerkanals lydinngangssignal til utgangsporten. Når det gjelder flerkanals inngangssignal, kan den bytte hvilket som helst inngangssignal til utgangsporten.

         

        Tips fra fmuser-ray - Vanligvis kan lydbryteren fullføre enhver bytte mellom 1 ~ 16 innganger og 1 ~ 16 utganger. Den har en infrarød fjernkontrollfunksjon og RS232-terminalkommunikasjonskontrollfunksjon. Den kan forhåndslegge RS485-bussgrensesnittet, og brukere kan enkelt fullføre signalbyttet i demonstrasjonsprosessen.

         

        Hvorfor Stereo Audio Switcher er viktig?

         

        Lydbryteren kan overføre flere lydinngangssignaler til utgangsporten. Ved flere inngangssignaler kan et hvilket som helst inngangssignal byttes til utgangsporten. Disse analoge og digitale lydbryterne (noen med video) lar deg koble venstre og høyre analoge og/eller digitale lydinnganger til en eller flere utganger. Tips fra FM-bruker - Når inngangen er begrenset, tillater de enkel veksling i stedet for å koble fra og koble til kabelen igjen. I henhold til behovene til forskjellige bransjer har lydbryteren ikke bare et RCA-grensesnitt som støtter et ubalansert lydsignal, men har også et profesjonelt balansert XLR-lydgrensesnitt. www.fmuser.-net Lydbryteren er et intelligent matrisebryterutstyr med høy ytelse som er spesialdesignet for lydsignalvisningsbytte fmuser.-net. Stereolydbryteren er mye brukt i stemmeteknikk, audiovisuell undervisning, kommando- og kontrollsenter, multimediakonferanserom og andre anledninger for å fullføre lydsignalbytte.

        3. Broadcast Audio-prosessor


        Hvordan gjør Kringkast lydprosessor arbeide?

         

        De lydprosessor kan behandle lydsignalet mottatt fra satellittmottakeren. Kringkast lydprosessorer inneholder spesialitet multi-band kompressorer/begrensere. Lydprosessoren vil være det siste utstyret som brukes før lydsignalene overføres. En lydprosessor, også kjent som en digital prosessor, er en slags enhet for å oppnå en multifunksjonell audio digital signalbehandlingseffekt. Som FMbrukerray vurderer: Vi bruker ofte lydbehandlingsenheter når vi bruker mange store elektroniske enheter. www-fmuser-net Det kan hjelpe oss med å kontrollere musikk eller partiture, få det til å produsere forskjellige lydeffekter i forskjellige scener, øke sjokket av musikk eller partiture, og samtidig forbedre kvaliteten på musikk Nok til å kontrollere mye av lydfunksjoner på stedet. Den interne strukturen til lydprosessoren er vanligvis sammensatt av inngangsdeler og utgangsdeler. Dens interne funksjoner er mer komplette, noen med dra og slipp programmeringsbehandlingsmoduler, som kan bygges av brukere fritt, fmuser.-net.

         

        Generelt er den interne arkitekturen til en digital prosessor generelt sett sammensatt av en inngangsport og en utgangsdel. Funksjonene til lydbehandlingsdelen er generelt som følger: inngangsdelen inkluderer generelt inngangsforsterkningskontroll (inngangsforsterkning), inngangsutjevning (flere segmenter av parameterutjevning), inngangs-EQ, og så videre, inngangsforsinkelse, inngangspolaritet, etc, fmuser.-net. Utgangsdelen har generelt flere vanlige funksjoner, som signalinngangsdistribusjon, ruting (rund), høypassfilter (HPF), lavpassfilter (LPF), equalizer (output EQ), polaritet, forsterkning, forsinkelse, startnivå for begrenser ( grense).

        Vanlige lydprosessorer kan deles inn i 4 typer:

         

        • Enkel høyttalerprosessor

        Den brukes til å koble mikseren til effektforsterkeren i stedet for analogt periferutstyr for signalbehandling.

        • Den 8-in 8-ut multifunksjonelle digitale lydprosessoren

        Den kan erstatte det analoge systemet som består av den lille mikseren og periferutstyret i konferansesystemet. Den har et nettverksgrensesnitt og kan kobles til datamaskinen via Ethernet for programmering og online sanntidskontroll.gå nå

        • Digital lydprosessor med nettverkslydoverføringsfunksjon

        Det ligner på de to ovennevnte funksjonene, men lydoverføringsfunksjonen til nettverket er lagt til (CobraNet støttes generelt), som kan overføre lyddata til hverandre i et LAN.

        • Behandlingsmatrise

        Denne typen prosessor er en ekstremt kraftig vert, som vanligvis brukes i store kringkastingssystemer eller konferansesentre. Store prosesseringsmatriser er sentralisert i et datarom, og prosesskontroll av alle rom fullføres av maskinen i hoveddatarommet. Derfor, fmuser.-net, uansett et eller flere rom som brukes, må prosessoren i hoveddatarommet være slått på når som helst fmuser.-net. Denne typen lydnettverk er basert på CobraNet eller andre Gigabit Ethernet-protokoller og støtter overføring og kontroll i sanntid.

         

        Hvorfor Kringkast lydprosessor er viktig?

         

        På det enkleste nivået kan DSP betraktes som en vakker og ekstremt presis tonekontroll. Når du kombinerer prosessor fra fmuser med målefunksjonen til sanntidsanalysatoren, kan tonebalansen og nøyaktigheten til lydsystemet forbedres betraktelig av riktig opplærte teknikere. I stedet for å lytte til opptak, høres stemmen til mennesker og musikkinstrumenter mer ut som å opptre på stedet. Ekspertteknikere kan bruke stereoutjevning for å forbedre iscenesettelsen og bildefunksjonene til lydsystemet ditt, noe som kan bidra til å forbedre ektheten til lytteopplevelsen ytterligere.

         

        FM Lydbehandlingsteknologien er basert på ideen om at den kan realisere denne fordelen samtidig som den gjør publikum til enhver illusjon av endring. Vellykket lydbehandling utfører de nødvendige elektriske modifikasjonene samtidig som det presenteres et naturlig og realistisk subjektivt resultat.

         

        U For eksempel gjør reduksjonen av dynamisk rekkevidde forårsaket av prosessering lytting i støyende omgivelser (spesielt biler) mye vanskeligere. I musikk med et bredt dynamisk område forsvinner ofte myk musikk helt under påvirkning av bakgrunnsstøy. Få lyttere hører på musikk i helt stille omgivelser. Skrur du opp volumet kan de større kanalene bli ubehagelige senere. I biler kan det dynamiske området ikke overstige 20 dB uten å forårsake disse problemene. Den kompetente lydbehandlingen kan redusere programmets dynamiske rekkevidde uten negative bivirkninger.

         

        S I tillegg kommer materiale for kringkasting vanligvis fra en rekke raskt skiftende kilder, hvorav de fleste er laget uten å ta hensyn til andre spektrumbalanser. Hvis flerbåndsgrensen brukes riktig, kan interferensen mellom kildene være automatisk konsistent. FM-bruker-Ray vet at på samme måte som lange filmer er laget for å opprettholde et konsistent utseende, er flerbåndsbegrensninger og konsistens avgjørende for stasjoner som ønsker å utvikle unike lydsignaturer og sterke positive personligheter. På slutten av dagen har alt å gjøre med opplevelsen til publikum.

         

        E I tillegg har de fleste land liten toleranse for overmodulering, så toppgrenser må brukes for signaler som sendes til regulerte offentlige bølger.

         

        R Ytelsen til prosessoren må bedømmes basert på mange forskjellige typer programdata som brukes i et gitt format, og til slutt må prosessoren bedømmes basert på dens evne til å tiltrekke og opprettholde målgruppen til en gitt kringkaster. Langsiktig lytting er uerstattelig, sier Ray.

         

        Oppsummert er fordelene ved å bruke digitale lydprosessorer:

         

        • Fjerning av utjevning i lyd

        Den kan fjerne balansen som er lagt til musikken din. Bilprodusenter må bruke en krone på å lage biler, sier Ray, så de bruker ikke høykvalitetshøyttalere, de bruker billige høyttalere og legger til equalizere for å få dem til å høres bedre ut. Dette balanserer «misfarger lyd» når du legger til oppgraderte høyttalere, noe som reduserer lyden du hører.

        • Oppsummering av lyden din

        Mange avanserte fabrikklydsystemer deler musikksignaler inn i forskjellige høyttalerstørrelser. Fordi du vil at de nye høyttalerne skal fungere med best ytelse, samler prosessoren signalene til en enkelt fullfrekvenskanal. Nå kan installatøren velge musikkfrekvensen som passer dem best, sier Ray.

        • Forbedre lytteopplevelsen

        Digital ventetid er lagt til musikken din. Har du noen gang lagt merke til at stemmen din ser ut til å ha blitt laget fra døren nærmest deg? Prosessoren lar oss forsinke lydankomsten til hver høyttaler. Nå når alt dette ørene dine samtidig. Dette vil tillate stemmen din å vises foran deg, med scene- og bildeeffekter som kan sammenlignes med intime jazzkonserter eller akustiske forestillinger fmuser.-net.

        • Forbedring av lydkvalitet og utgangskvalitet

        Den nøye utformede equalizeren gjør at vi kan finjustere hver høyttaler i ditt nye system individuelt for å maksimere lydkvaliteten og utgangen. Oppsummert kan vi ganske enkelt fortelle deg at et nøye utformet, nøye bygget kringkastingssystem og den riktig justerte prosessoren kan gi 100 % eller høyere lydkvalitetsforbedring.

        4. Rack AC Power Conditioner

         


         

        Hvordan gjør Rack AC Power Conditioner arbeide?

         

        Power conditioner, også kjent som en line conditioner, kan beskytte utstyr mot overspenning. Den brukes til å beskytte sensitive belastninger ved å eliminere spenningssvingninger som pigger, transienter og elektrisk støy. Power conditioneren fungerer som en buffer mellom stikkontakten og systemet for å eliminere spenningssvingninger og radio- og elektromagnetisk interferens fmuser.-net som kan påvirke ytelsen til systemet, sier Ray. En power conditioner brukes ofte i industriell produksjon og laboratorieforskning, og den er også veldig vanlig i elektroniske hjemmeapplikasjoner, for eksempel lydutstyr. Strømkondisjoneringsanlegg kan være elektroniske eller transformatorbaserte, noe som hjelper til med å korrigere spennings- og bølgeformforvrengning og eliminere ekstern elektrisk støy (dvs. frekvens og elektromagnetisk interferens) forårsaket av radio- og motorutstyr. I motsetning til overspenningsbeskyttere, beskytter overspenningsvern enheter mot spenningstopper, men overspenninger og topper påvirker fortsatt enkelte sensitive elektroniske enheter. Radiofrekvensinterferens (RFI), elektromagnetisk interferens (EMI) og spenningssvingninger kan også påvirke lyden og redusere lyd- og bildekvaliteten til utstyret. For eksempel, når en musiker hører en summende lyd fra gitarforsterkeren hans og kraftkondisjoneringen hans umiddelbart kan fjerne den, fmuser.-net hevdes det å være beviset på hans magiske kraftkondisjonering. Det eneste problemet er at buzz vanligvis er forårsaket av en jordsløyfe, og strømkondisjoneren har ingenting med det å gjøre. En overspenningsvern kan effektivt forhindre skade på spenningsspiker. Overspenninger og pigger vil imidlertid ikke bare påvirke enkelte sensitive elektroniske enheter. Radiofrekvensinterferens (RFI), elektromagnetisk interferens (EMI) og spenningssvingninger kan også påvirke lyd, underholdning og kontorutstyr, og dermed redusere lyd- og bildekvaliteten.

         

        Hvorfor Rack AC Power Conditioner er viktig?

         

        AC power conditioner kan beskytte høyytelses lyd- og videosystemutstyr og har opptil 10 eller flere stikkontakter. AC power conditioner er en typisk strøm conditioner, som kan gi en "ren" AC strømforsyning, overspenningsbeskyttelse og støyfiltrering, og unngå utstyrsskader forårsaket av lyn, overspenning og andre problemer. AC power conditioner er spesielt egnet for applikasjoner der du trenger å bruke en støyende strømforsyning, for eksempel hjemme- og kontorapplikasjoner. Noen enheter har en innebygd AVR (lyd- og videomottaker) for å kompensere for spenningssvingninger. Men faktisk har UPS (uninterruptible power supply) sin egen inverter og batteri, som kan brukes til å kompensere for lavspent eller høyspent input strømforsyning, fmuser.-net og gi strømfiltrering og strømbeskyttelse. Ytelsen er bedre enn vekselstrømsbeholderen. Som Ray sier, når strømforsyningsfiltrering ikke er tilgjengelig, bør UPS være førstevalget for server- og nettverksutstyr.

         

        Fordelene med kraftregulering inkluderer:

         

        • Utstyrsbeskyttelse

        Spenningsoverspenningsbeskyttelse gjennom en ledning, telefonlinje, koaksial TV-inngang og LAN-tilkobling kan føre til systemytelsesforringelse eller systemfeil.

        • Fjerning av støy

        Radio- og TV-stasjoner, mobile enheter, elektriske motorer forårsaker støy i ledningene - selv høystrømsutstyr (vakuum, kjøleskap) kan produsere støy.

        • Fluktuasjonskorrigering av spenning og bølgeformforvrengning.

         

        Typer og begrensninger for strømkondisjoneringsanlegg:

         

        • Passivt filter

        Dette er den billigste typen strømkondisjoneringsanlegg som deler den høyfrekvente støykomponenten - jordet gjennom en kondensator. Disse gir svært grunnleggende støyreduksjonsfunksjoner.

        • Balansetransformator

        Denne typen strømkondisjoneringsanlegg har en bedre støyreduksjonsfunksjon enn den passive induktor-kondensatormodellen (over). Den er preget av en isolasjonsbalansetransformator, som kan balansere AC-strømforsyningen og produsere en mer passende støyreduksjonseffekt for lyd- og videokomponenter. Sammenlignet med passive filtre er de mye dyrere, større, tyngre og støyende, og deres effekt er begrenset på grunn av balansetransformatorens dempende effekt.

        • AC regenerering

        AC regenerativt klimaanlegg vil avgi mye varme når det går, men prisen er høyere, men det kan bedre løse problemene knyttet til støy i lyd- og videofrekvensspekteret. Dens arbeidsprinsipp ligner på en generator, som brukes til å justere vekselspenning, korrigere bølgeformsymmetri (forvrengning), og redusere eller eliminere harmonisk støy av lav orden (på grunn av den ubalanserte belastningen i AC-linjen) Jevn eller begrenset støy som genereres av naboer til hjemmet ditt), er dette sentrum for kjente problemer. Disse avanserte regulatorene bruker automatiske spenningsstabiliserende kretser og mikroprosessorstyrte variable transformatorer for å gi en helt ny AC-spenning for underholdningssystemet ditt uten støyinduserte svingninger eller overspenninger.

        6. Rack Audio Monitor

         


         

        Hvordan gjør Rack lydmonitor arbeide?

         

        Lydmonitoren er en slags aktivt utstyr, utstyrt med høyttalere, kan maksimere utgangseffekten, front digitalt panel, kan lettere betjenes. Den brukes også til å overvåke om lydprogrammet som er lagt inn er riktig og for å overvåke lydkvaliteten før det til slutt sendes til FM-senderen. 

         

        Hvorfor Rack lydmonitor er viktig?

         

        Lydmonitoren brukes ofte til å overvåke lyden fra en hvilken som helst utgang på stereolinjenivå, for å sikre kontroll av utendørs bakgrunnsmusikk og streng kontroll av personsøkersystemet. Generelle lydmonitorer i USA er utstyrt med DC-koblingskondensatorer ved hver inngang for å opprettholde signalintegriteten uten forvrengning, støy eller jordsløyfer (uten transformator). Rackdesignen gjør det mulig å installere rackmonterte lydmonitorer i svært kompakte applikasjoner, noe som reduserer bruken av indre rom.

         

        Disse enhetene er ideelle for bruk i VTR-braketter, mobile produksjonskjøretøyer, telekonferanseenheter, multimediasystemer, satellittkoblinger, kabel-TV-anlegg og radiostasjoner.

         

        Disse enhetene er ideelle for bruk i plasskritiske miljøer, som TV-anlegg, studioer, VTR-braketter, mobile produksjonskjøretøyer, satellittkoblinger og praktisk talt ethvert rackmontert miljø som krever flerkanals lydovervåking.

        7. Rack digital FM-tuner


         

        Hvordan gjør Digital FM-tuner arbeide?

         

        Tuneren brukes til å motta RF-signaler og konvertere dem til en lavere modulert mellomfrekvens (IF) eller videre nedkonvertere til umodulert basebånd.Det er en enhet som mottar radiofrekvens (RF) overføring som radiokringkasting og konverterer den valgte bærefrekvensen og tilhørende båndbredde til en fast frekvens som er egnet for videre behandling. Senderstasjonene og radiomottakerne mottar bittesmå signaler. Den konverteres deretter til if gjennom tuneren. Det kan også konverteres ved direkte syntese. Deretter bringes RF-signalet til detektoren, som mottar RF-signalet og bringer det til lydfrekvensen. Lydforsterkeren forsterker deretter signalet for avspilling gjennom hodetelefoner eller høyttalere. Tuneren velger resonansfrekvensen ved å endre mengden strøm som flyter gjennom den (eller noe sånt). Dens jobb er å skille et sinusbølge fmuser.-net fra tusenvis av radiosignaler mottatt av antennen. I dette tilfellet vil tuneren bli stilt inn for å motta et 680000 XNUMX Hz-signal. Arbeidsprinsippet til tuneren er resonans. Med andre ord, sier Ray, resonerer og forsterker tuneren ved en bestemt frekvens, og ignorerer alle andre frekvenser i luften.

         

        Tunere tar i utgangspunktet en referansebølge og sammenligner den med hva antennen fanger opp, og det er flere typer tunere:

         

        • AM
        • FM
        • Analog TV -NTSC
        • Analog TV - PAL
        • Digitalt

         

        Hvorfor Digital FM-tuner er viktig?

         

        FM-mottakeren kan motta FM-signaler fra andre stasjoner og legge dem inn i senderen. Den kan sende programmer fra andre radioer. I de første dagene av kringkasting var resonansen til antennen og dens relaterte induktans- og kapasitansegenskaper virkelig elementene for å "ringe" frekvensen du vil lytte til. Du endrer faktisk ikke lengden på antennen, men du kan stille inn resonansen ved å endre induktoren (spolen) eller kondensatoren koblet til antennen. Utgangssignalet er en vekselspenning, og ved å likerette den med en diode (da kalt en "krystall"), kan du trekke ut signalet modulert som en bærebølgeamplitudeendring. Som FMUSER-Ray vurderer, er det hele uten batterier! 

         

        FM-Men faktisk er ikke antennen i en vanlig moderne radio en komponent som "plugger" til den valgte kringkastingsfrekvensen. Det er riktig at antennekretsen skal gi resonans i båndet du er interessert i, fmuser.-net men da blandes bredbåndssignalet med det sinusformede signalet som genereres internt i radioen i den analoge komponenten, som trekker fra frekvensen og gjør resten mulig. Radio opererer i et veldig letthåndterlig frekvensbånd (kalt if). I mikseren kan du justere mottakseffekten i den moderne superheterodyne radiomottakeren. Det er mye lettere å syntetisere den nøyaktige innstillingsfrekvensen enn å endre resonansen til antennekretsen.

         

        Bruker-Resten er ikke ekte fysikk, men forskjellen mellom analog radio og digital radio ligger i kretsen. I utgangspunktet trekker analog radio ut modulert signal fra mellomfrekvens, som forsterkes og sendes til høyttaler eller radioutgang. I digital kringkasting representerer signalet den digitale versjonen av lyden, akkurat som bølge- eller MP3-filen på datamaskinen er en digital representasjon, kan den konverteres tilbake til det analoge signalet som kan sendes til høyttaleren. Fordelen med dette er at båndbreddekravet til digitale signaler i luften kan (potensielt) reduseres, fmuser.-net slik at man kan ta imot flere signaler i samme "luftrom", og digitale signaler er ikke mottakelige for støy. Som Ray skriver "ja" fordi mange kommersielle digitale radio-/TV-stasjoner dessverre ikke gjør det, sier Ray.

         

        FMUSER. La meg gjenta at i "digital" radio er komponentene som velger mottaksfrekvensen fortsatt analoge, men den blandede (innstilte) frekvensen er digitalt kontrollert og valgt.

         

        En annen interessant ting er programvaredefinert radio (SDR), som er prinsippet for å konvertere if (eller i noen tilfeller direkte antennefrekvens) til et digitalt signal og demodulere det av en full programvareoppgraderbar signalprosessor fmuser.-net. Siden det er mye lettere å programmere ny programvare enn å sveise elektroniske komponenter, har dette vakt stor interesse blant radioentusiaster.

         

        Hvis du inkluderer SDR og bruker det uten å bruke noen mellomfrekvens (kobler antennen direkte til analog-til-digital-omformeren og signalprosessoren), er det en ren programvaremåte å justere signalkilden i henhold til dine krav, selv om det ikke er den vanligste måten for digital radio å fungere på i dag.

        8. Lydfeilalarm

         

         

        Hvordan gjør Lydfeilalarm arbeide?

         

        Ved å overvåke lydinngangen kan lydfeilalarmen synkront overvåke flere lydkanaler for å sikre kvaliteten på lydinngangen

         

        Hvorfor Lydfeilalarm er viktig?

         

        I tillegg til å overvåke lydkanalen, er det viktigste at lydfeilalarmen kan oppdage lydfeilen og sende alarmen i tide.

        9. UPS-strømforsyning

         

        Hvordan gjør UPS strømforsyning arbeide?

        En avbruddsfri strømforsyning (UPS), også kjent som et standby-batteri, er svært følsom for svingningene i inngangsstrømforsyningen som gir reservestrøm når din vanlige strømkilde svikter fmuser.-net eller spenningen faller til et uakseptabelt nivå. Det er et slags standby kontinuerlig strømforsyningssystem som leverer strøm til utstyret når hovedstrømforsyningen til utstyret er frakoblet. UPS består av et batteri, som vil "plugges" når enheten oppdager et strømbrudd på hovedstrømforsyningen, og gir energi lagret i batteriet, fmuser.-nett, superkondensator eller svinghjul, og gir nesten umiddelbar beskyttelse for avbrudd av inngangsstrømforsyningen slik at avstengingsenheten kan fortsette å gå i minst en kort tid. UPS-utstyr gir også anti-overspenningsbeskyttelse. Størrelsen og designen til UPS bestemmer hvor lenge den skal levere strøm. Det lille UPS-systemet kan gi strøm i flere minutter, noe som er nok til å slå av datamaskinens strøm på ryddig måte, mens det store systemet har nok batteristrøm til å vare i flere timer til det overtas av generatoren.

         

        De vanlige ups er delt inn i følgende tre typer:

         

        • UPS i beredskap
        • UPS online
        • Online interaktiv UPS

         

        Å legge til en avbruddsfri strømforsyning til radiostasjonen din er en god måte å sikre at strømmen blir avbrutt på et viktig tidspunkt

         

        • Funksjonen til UPS er praktisk og enkel
        • Absorber relativt liten bølge.
        • Eliminer støyende strømforsyning.
        • Kontinuerlig strømforsyning for utstyr under linjefall.
        • Utstyret vil slås av automatisk ved strømbrudd over lengre tid.
        • Overvåk og registrer strømstatusen.
        • Viser spenningen / strømforbruket til enheten.
        • Start utstyret på nytt etter et lengre strømbrudd.
        • Viser spenningen på gjeldende kraftledning.
        • Gi varsler i enkelte feilsituasjoner.
        • Gi kortslutningsbeskyttelse.

        Hvorfor avbruddsfri Strømforsyning er viktig?

         

        En avbruddsfri strømforsyning (UPS) er designet for å beskytte kritiske belastninger fra spesifikke strømforsyningsproblemer, inkludert topper, strømbrudd, svingninger og strømbrudd. UPS er spesielt fremtredende for maskinvarebeskyttelse. UPS-strømforsyningen i rackrommet kan stabilisere strømforsyningen og levere strøm til utstyret fmuser-net på kort tid for å forhindre utstyrsfeil eller manglende drift forårsaket av et ustabilt nett eller for å forhindre at utstyret slutter å fungere på grunn av strøm feil eller utløsning fmuser.-net. I noen applikasjonsscenarier som er sårbare for den negative effekten av strømbrudd, for eksempel telekommunikasjonsutstyr eller datamaskiner, vil plutselig strømbrudd forårsake maskinskade og kan føre til tap av noen viktige filer, eller til og med skader. fmuser.-net For en super stor profesjonell radiostasjon er UPS nødvendig. UPS-batterisystemet kan beskytte deg og din radiostasjon mot skade i tilfelle strømbrudd, slik at det dyre radiostasjonsutstyret ditt automatisk kan fmuser-nett kjøre i en periode uten videomonitor til hovedstrømmen tar over. På sykehus, banker og andre viktige institusjoner kan disse dyrebare minuttene være et spørsmål om liv og død. UPS kan reagere umiddelbart når hovedstrømmen slås av, sier Ray, og gi kraftig strøm til systemet, og deretter gi det til backup-systemet umiddelbart etter at det er startet og kjører.

         


         

        testing Utstyr

         

        RF Dummy Load

        Under testing av RF-system fungerer dummy-belastningen, også kjent som dummy-antennen et avgjørende element ved å simulere belastningen til den elektriske enheten koblet til radiosenderens utgang. Det gjør det mulig å teste og konfigurere senderen eller mottakeren uten egentlig å utstråle radiobølger.

         

         

        Vanligvis består en dummybelastning av en motstand koblet til en radiator som effektivt sprer strøm fra senderen, effektivt absorberer radiofrekvensenergien (RF) og etterligner impedansegenskapene til en antenne. Referert til som RF-belastninger eller termineringsbelastninger, gir dummy-belastninger en kontrollert og sikker måte å absorbere RF-energien generert av senderen når en faktisk antenne ikke er tilkoblet. Dette forhindrer ikke bare unødvendig stråling inn i miljøet, men beskytter også senderen mot potensiell skade som følge av en uovertruffen eller ikke-tilkoblet overføringslinje.

         

        a-bird-dummy-load.jpg

         

        I tillegg til å nøyaktig justere sender- og mottakerparametrene, spiller dummy-belastningen en avgjørende rolle for å forhindre skade forårsaket av feilbetjening. RF-ingeniører gjenkjenner dummy-belastningen som et verktøy for å laste utstyr for å teste forsterkere eller RF-systemer. Bruk av en antenne direkte under testing, uten belastning, hindrer ikke bare perfekt innstilling, men risikerer også å skade senderen eller mottakeren på grunn av varmen som genereres av RF-kraft. Ved å simulere en perfekt innstilt antenne koblet til forsterkeren, unngår dummy-belastningen feil parameterinnstillinger eller skade på RF-utstyr. Det anbefales sterkt å velge en pålitelig dummylast og bruke den riktig og raskt under testing av RF-utstyr for å minimere unødvendig tap.

         

        Velge Dummy Loads

         

        Vurder følgende faktorer når du velger dummy belastninger:

         

        1. Krafthåndteringskapasitet: Bestem krafthåndteringskapasiteten til dummylasten. Sørg for at den trygt kan håndtere den maksimale utgangseffekten til senderen din uten å overskride grensene eller forårsake skade.
        2. Impedanstilpasning: Kontroller at dummy-belastningen samsvarer med impedansen til overføringslinjen din, vanligvis 50 ohm. Denne impedanstilpasningen sikrer at senderen fungerer som den skal og minimerer refleksjoner.
        3. Avkjøling og varmespredning: Vurder kjølemekanismene og varmeavledningsevnen til dummylasten. Se etter design som effektivt sprer varme generert av den absorberte RF-energien, og sikrer at dummy-belastningen forblir innenfor sikre driftstemperaturer.
        4. Tilkobling: Kontroller at dummylasten har de riktige koblingene for å matche overføringslinjen din. Vanlige kontakter inkluderer BNC-, N-type eller UHF-kontakter.
        5. Nøyaktighet: Vurder nøyaktigheten av dummy-belastningens impedanstilpasning for å sikre at den gir en pålitelig simulering av en antennes belastning. Se etter dummy-belastninger som er testet og verifisert for deres impedansegenskaper.

         

        Anbefalte høyeffekts RF-dummylaster for deg

         

        fmuser-1000w-rf-dummy-load.jpg fmuser-1200w-rf-dummy-load.jpg fmuser-1500w-rf-dummy-load.jpg fmuser-2000w-rf-dummy-load.jpg
        1kW 1000 watt 1.2kW 1200 watt 1.5kW 1500 watt 2kW 2000 watt
        fmuser-2500w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-3000w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-4000w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-5000w-rf-dummy-load.jpg
        2.5kW 2500 watt
        3kW 3000 watt
        4kW 4000 watt
        5kW 5000 watt
        fmuser-10000w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-15000w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-20000w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-50000w-rf-dummy-load.jpg
        10kW 10000 watt
        15kW 15000 watt
        20kW 20000 watt
        50 kW modell A
        fmuser-50000w-rf-dummy-load-model-b.jpg
        fmuser-75000w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-100000w-rf-dummy-load.jpg
        fmuser-200000w-rf-dummy-load.jpg
        50 kW modell B
        75kW 75000 watt
        100kW 100000 watt
        200kW 200000 watt

         

        AM Dummy Laster

        AM dummy laster er resistive belastninger designet for å matche impedansen til et antennesystem i AM-kringkasting. De består av resistive elementer innelukket i en varmeavledende innkapsling. Dummy-belastninger brukes ofte under utstyrstesting, sendervedlikehold eller når en faktisk antenne ikke er ønsket eller mulig for signaloverføring.

         

        fmuser-cabinet-100kw-200kw-am-dummy-load.jpg

         

        Hvordan fungerer AM Dummy Loads?

         

        AM-dummy-belastninger fungerer ved å gi en resistiv belastning som matcher impedansen til antennesystemet, typisk 50 eller 75 ohm. De absorberer RF-kraften fra senderen, og forhindrer at den blir utstrålet i luften. De resistive elementene inne i dummy-belastningen konverterer RF-energien til varme, som deretter spres ved hjelp av varmeavledere eller kjølemekanismer.

         

        Den absorberte kraften spres som varme, og dummy-belastningen bør være utformet for å håndtere effektnivåene som genereres av senderen uten overoppheting eller skade. Dummylastens varmeavledningsevne bør vurderes for å sikre at den kan håndtere effekten til senderen som testes.

         

        Velge AM Dummy Loads

         

        Vurder følgende faktorer når du velger AM-dummy-laster:

         

        1. Impedans: Bestem impedansen som kreves for applikasjonen din. Velg en AM-dummy-belastning som matcher impedansen til antennesystemet ditt (vanligvis 50 eller 75 ohm) for å sikre nøyaktige test- og måleresultater.
        2. Krafthåndteringskapasitet: Kontroller at dummy-belastningen kan håndtere effekten til senderen din. Vurder den maksimale utgangseffekten til senderen din og velg en dummylast med en effekt som overstiger senderens maksimale effekt for å sikre sikker og pålitelig drift.
        3. Varmespredning: Sørg for at dummylasten er utformet med tilstrekkelige varmeavledningsmekanismer for å håndtere kraften som absorberes. Vurder faktorer som kjøleribber, kjøleribber eller vifter for å spre varmen effektivt og forhindre overoppheting.
        4. Byggekvalitet: Velg en godt konstruert og pålitelig dummylast for å sikre lang levetid og nøyaktighet. Se etter robust konstruksjon, holdbare materialer og riktige tilkoblinger for å sikre en sikker og stabil tilkobling under testing eller overføring.
        5. Frekvensområde: Kontroller at dummy-belastningen dekker frekvensområdet som brukes i AM-kringkastingssystemet. Sørg for at den kan håndtere det spesifikke frekvensområdet til applikasjonen din uten betydelige impedansvariasjoner.

         

        Anbefalt AM Dummy Loads for deg

         

        fmuser-1-3-5-kw-am-dummy-load.jpg fmuser-100kw-100000-watts-am-dummy-load.jpg fmuser-200kw-200000-watts-am-dummy-load.jpg
        1 / 3 / 5 kW 100 kW 200 kW

         

        RF effektforsterker Spenningstestbenk

        En RF Power Amplifier Voltage Test Bench er et dedikert oppsett designet spesielt for testing og analyse av ytelsen til RF effektforsterkere som brukes i AM-sendere. Den lar ingeniører og teknikere vurdere effektiviteten, lineariteten, forvrengningen og andre viktige parametere til forsterkerne.

         

        fmuser-rf-effektforsterker-spenningstestbenk.jpg

        * RF Power Amplifier Voltage Test Bench fra FMUSER, lær mer:

         

        https://www.fmradiobroadcast.com/product/detail/am-transmitter-test-bench.html

         

        Hvordan fungerer en RF-effektforsterker spenningstestbenk?

         

        En RF effektforsterker spenningstestbenk består vanligvis av forskjellig utstyr og komponenter for å lette nøyaktig testing og måling av RF effektforsterkere. Testbenken kan omfatte:

         

        1. Signalgenerator: Gir inngangssignalet til effektforsterkeren som testes. Signalgeneratoren genererer det modulerte eller umodulerte RF-signalet ved ønsket frekvens og effektnivå.
        2. Strømmåler: Måler utgangseffekten til forsterkeren som testes. Den gir nøyaktig effektmåling for forskjellige frekvensbånd og hjelper til med å evaluere forsterkerens ytelse og linearitet.
        3. Lasteavslutning: En belastningsavslutning er koblet til utgangen på effektforsterkeren for å gi en tilpasset belastning og sikre riktige testforhold. Den hjelper til med å spre utgangseffekten som genereres av forsterkeren uten å reflektere den tilbake og forårsake interferens eller skade.
        4. Testsignalovervåking: Utstyr som oscilloskop eller spektrumanalysatorer kan brukes til å overvåke og analysere utgangssignalets kvalitet, forvrengning og andre egenskaper.

         

        RF Power Amplifier Voltage Test Bench lar ingeniører bruke kontrollerte inngangssignaler, måle utgangseffekten, analysere signalkvaliteten og evaluere ytelsen til effektforsterkerne under forskjellige driftsforhold.

         

        Velge en RF-effektforsterker spenningstestbenk

         

        Vurder følgende faktorer når du velger en RF-effektforsterker spenningstestbenk:

         

        1. Kompatibilitet: Sørg for at testbenken er kompatibel med den spesifikke typen og frekvensområdet til RF-effektforsterkere som brukes i AM-sendere.
        2. Krafthåndteringskapasitet: Kontroller at testbenken gir den nødvendige krafthåndteringskapasiteten for å imøtekomme den maksimale utgangseffekten til forsterkerne som testes. Den skal kunne håndtere effektnivåene uten forvrengning eller skade.
        3. Målingsnøyaktighet: Vurder målenøyaktigheten til testbenkens effektmåler eller annet måleutstyr. Nøyaktige målinger er avgjørende for å evaluere og sammenligne forsterkerens ytelse.
        4. Brukervennlighet og kontroll: Se etter en testbenk som tilbyr brukervennlige kontroller og et intuitivt grensesnitt for enkel betjening. Fjernkontrollfunksjoner kan også være fordelaktige for å effektivisere testing og datainnsamling.
        5. Utvidbarhet og fleksibilitet: Vurder muligheten til å utvide testbenkens muligheter eller tilpasse den til fremtidige krav. Testbenken bør tillate fremtidige oppgraderinger eller modifikasjoner for å imøtekomme utviklende testbehov.

        RF Strømmåler

        En RF-effektmåler er et måleinstrument som brukes til å kvantifisere effektnivået til RF-signaler. Det er ofte brukt i forskjellige applikasjoner, inkludert radiokringkasting, telekommunikasjon, trådløse systemer og RF-testing. RF-effektmålere gir nøyaktige effektmålinger, typisk i watt eller desibel, slik at brukere kan analysere og optimere ytelsen til RF-systemer.

         

        fmuser-pm1a-50ω-5200w-rf-power-meter.jpg

         

        * PM-1A RF-effektmåler fra FMUSER, lær mer:

         

        https://www.fmradiobroadcast.com/product/detail/pm1a-rf-power-meter.html

         

        Hvordan fungerer en RF-strømmåler?

        RF-effektmålere bruker vanligvis forskjellige teknikker for å måle kraften til RF-signaler. Den spesifikke metoden som brukes kan avhenge av frekvensområdet, effektnivået og kravene til nøyaktighet. Her er noen vanlige måleteknikker:

         

        1. Termiske kraftsensorer: Bruk et termoelement eller termistorbasert sensor for å måle kraften til RF-signalet. Kraften som absorberes av sensoren genererer varme, som omdannes til et elektrisk signal proporsjonalt med RF-effekten.
        2. Diodestrømsensorer: Inkluder en diodebasert sensor som retter opp RF-signalet og konverterer det til en likespenning proporsjonal med RF-effektnivået. Diodesensorer brukes ofte for et bredt spekter av frekvenser og effektnivåer.
        3. RF-feltstyrkemåling: Noen effektmålere fungerer basert på feltstyrkemåling. De bruker antenner eller sonder for å måle den elektriske eller magnetiske feltstyrken til RF-signalet. Ved å måle feltstyrken kan effekten beregnes ved hjelp av spesifikke formler og forutsetninger om antennens egenskaper.

         

        RF-effektmålere kan også ha tilleggsfunksjoner som frekvensmåling, modulasjonsanalyse og datalogging for å gi mer omfattende analyse av RF-signaler.

         

        Velge en RF-strømmåler

         

        Vurder følgende faktorer når du velger en RF-effektmåler:

         

        1. Frekvensområde: Sørg for at RF-effektmåleren dekker frekvensområdet som kreves for dine spesifikke applikasjoner. Den skal være kompatibel med frekvensene du har tenkt å måle.
        2. Effektmåleområde: Kontroller at strømmåleren tilbyr et passende effektmåleområde for å imøtekomme effektnivåene du forventer å møte. Vurder både maksimums- og minimumseffektnivåene til RF-signalene dine.
        3. Målingsnøyaktighet: Evaluer nøyaktigheten og presisjonen til effektmåleren. Se etter spesifikasjoner som måleusikkerhet, linearitet og kalibreringsalternativer for å sikre nøyaktige målinger i den tiltenkte applikasjonen.
        4. Målehastighet: Vurder målehastigheten som kreves for dine spesifikke tester. Noen applikasjoner kan kreve raske målinger, mens andre kanskje ikke har strenge tidsbegrensninger.
        5. Skjerm og brukergrensesnitt: Vurder skjermstørrelsen, klarheten og brukervennligheten til strømmålerens brukergrensesnitt. Displayet skal gi klare avlesninger og relevant informasjon, mens kontrollene og menyene skal være intuitive og enkle.
        6. Tilkobling og datalogging: Finn ut om strømmåleren tilbyr tilkoblingsmuligheter som USB, Ethernet eller trådløse grensesnitt for dataoverføring og kontroll. Dataloggingsfunksjoner kan være fordelaktige for å registrere og analysere effektmålinger over tid.

         


         

        RF-signalbehandlingskomponenter

         

        Antennekraftdeler for flerlagsantenne

         

        *FMUSER FU-P2 FM-antennestrømdeler - Mer.

         

        Hvordan gjør Antenne strømdeler arbeide?

         

        En antenneeffektdeler er en enhet som deler strøm (likt) mellom to utgangsporter fra én inngangsport eller kombinerer to antenner som en array og presenterer dem som en 50-ohm belastning til en sender/mottakerkombinasjon eller transceiver. I det ideelle tilfellet kan en strømdeler betraktes som tapsfri, men i praksis er det alltid noe fmuser-net-effekttap. Divider/Combiner kan være en kvartbølgeseksjon av overføringslinjen, eller den kan være en halv bølgelengdeseksjon. Teoretisk sett kan en effektdeler og en effektkombinator være nøyaktig samme komponent, men i praksis kan det stilles ulike krav til kombinatorer og delere, slik som krafthåndtering, fasetilpasning, porttilpasning og isolasjon. Strømdelere blir ofte referert til som splittere. Selv om dette er teknisk korrekt, reserverer ingeniører vanligvis ordet "splitter" for å bety en rimelig resistiv struktur som deler strøm over en veldig bred båndbredde, men har betydelig tap og begrenset krafthåndtering.

         

        Hvorfor Antenne strømdeler er viktig?

         

        Når du trenger å bruke en flerlagsantenne og senderen din har bare ett RF-grensesnitt, må du bruke antenneeffektdeleren. Dens funksjon er å dele det enkle RF-grensesnittet til senderen i "flere" RF-grensesnitt og koble disse grensesnittene med flerlagsantennen. Samtidig vil strømdeleren dele RF-effekten til senderen likt i hvert lag av antennene, sier Ray.

        Antenne Tuning Unit

        En antennetuningenhet (ATU) er en enhet som brukes i radiokringkastingssystemer til optimalisere ytelsen til antennesystemet. Dens primære funksjon er å matche impedansen til antennen til impedansen til overføringslinjen, sikre effektiv kraftoverføring og minimere signalrefleksjoner. ATU-er er spesielt nyttige når det er impedansfeil mellom antennen og overføringslinjen, som kan oppstå på grunn av endringer i driftsfrekvens eller variasjoner i antennens egenskaper.

         

        fmuser-antenna-tuning-unit-solution.jpg

          

        * Antenne Tuning Unit Solution fra FMUSER, lær mer:

         

        https://www.fmradiobroadcast.com/product/detail/am-antenna-tuning-unit-atu.html

         

        Hvordan fungerer en antennetuningenhet?

         

        ATU-er fungerer ved å justere de elektriske egenskapene til antennesystemet for å oppnå samsvar med overføringslinjen, typisk sikte på et 1:1-impedansforhold. Dette oppnås gjennom ulike metoder, avhengig av utformingen av ATU. Noen ATU-er bruker variable kondensatorer og induktorer for å endre den elektriske lengden og impedansen til antennesystemet. Ved å justere disse komponentene kan ATU kompensere for impedansforskjeller og sikre at antennesystemet er riktig tilpasset overføringslinjen.

         

        ATU-en er vanligvis plassert mellom senderen og antennen, og den er ofte plassert i bunnen av antennen eller i umiddelbar nærhet av senderen. Den kan justeres manuelt eller automatisk kontrolleres, avhengig av den spesifikke ATU-designen og egenskapene.

         

        Velge en antennetuningenhet

         

        Vurder følgende faktorer når du velger en antenneinnstillingsenhet:

         

        1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet som ATU-en skal operere over. ATU-er er designet for spesifikke frekvensområder, så sørg for at ATU-en er egnet for frekvensbåndet som brukes av radiostasjonen.
        2. Krafthåndteringskapasitet: Vurder krafthåndteringskapasiteten til ATU. Sørg for at den kan håndtere den maksimale utgangseffekten til senderen din uten å forårsake skade eller signalforringelse.
        3. Impedanstilpasningsområde: Sjekk impedanstilpasningsområdet til ATU. Den skal være i stand til å matche impedansen til antennesystemet ditt til overføringslinjeimpedansen effektivt.
        4. justeringsmuligheter: Vurder om du trenger en manuell eller automatisk ATU. Manuelle ATU-er krever manuell justering, mens automatiske ATU-er kan justere impedanstilpasningen automatisk basert på tilbakemelding fra sensorer eller kontrollsystemer.
        5. Installasjon og kompatibilitet: Sørg for at ATU-en er kompatibel med antennesystemet og overføringslinjen. Kontroller inngangs-/utgangskontakter, strømkrav og fysiske dimensjoner for å sikre riktig installasjon og integrasjon.

        RF hulromsfiltre

        RF-kavitetsfiltre er spesialiserte filtre som brukes i radiofrekvenssystemer (RF) for selektivt å dempe eller passere spesifikke frekvensbånd. RF hulromsfiltre fungerer basert på prinsippet om resonans i et resonant hulrom. De består av en metallkapsling med ett eller flere resonanshulrom og koblingselementer. Resonanshulrommene er innstilt til å gi resonans ved spesifikke frekvenser, slik at de kan dempe eller sende signaler innenfor disse frekvensområdene.

         

        fmuser-500w-fm-bandpass-filter.jpg

         

        Når et signal tilføres et RF-hulromsfilter, demper eller passerer resonanshulrommene selektivt frekvensene som tilsvarer deres resonansfrekvenser. Koblingselementene kontrollerer mengden av kobling mellom hulrommene, og tillater presis frekvenskontroll og ønskede filterkarakteristikk (f.eks. båndbredde, innsettingstap, selektivitet).

         

        Velge RF hulromsfiltre

         

        Vurder følgende faktorer når du velger RF-kavitetsfiltre:

         

        1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet du må filtrere. Velg et RF-hulromsfilter som dekker det spesifikke frekvensområdet for din applikasjon.
        2. Filteregenskaper: Ulike hulromsfiltre har forskjellige egenskaper som båndbredde, innsettingstap, selektivitet og avvisning. Vurder de spesifikke kravene til RF-systemet ditt og velg et filter som oppfyller disse kravene.
        3. Krafthåndteringskapasitet: Kontroller at RF-hulromsfilteret kan håndtere effektnivåene til applikasjonen din. Sørg for at den tåler strømmen uten forvrengning eller skade.
        4. Filtertopologi: Vurder filtertopologien som passer din applikasjon. Ulike hulromsfilterdesign, for eksempel kombineringsfiltre, interdigitale filtre og iriskoblede filtre, har forskjellige egenskaper og ytelse.
        5. Miljøhensyn: Vurder miljøforholdene RF-hulromsfilteret vil bli utsatt for, slik som temperatur, fuktighet og vibrasjon. Sørg for at det valgte filteret er egnet for de spesifikke miljøkravene til applikasjonen din.
        6. Størrelse og formfaktor: Vurder den fysiske størrelsen og formfaktoren til filteret. Sørg for at den passer innenfor den tilgjengelige plassen og kan enkelt integreres i RF-systemet ditt.

         

        FM hulromsfilter

         

        Et FM-hulromsfilter er spesielt utviklet for å filtrere FM-signaler (frekvensmodulering). Den hjelper til med å dempe eller passere ønsket frekvensbånd for å sikre riktig signaloverføring og mottak i FM-radiosystemer. FM-kavitetsfiltre brukes ofte i kringkastingssystemer, radiosendere og mottakere som opererer i FM-frekvensområdet.

         

        Anbefalte FM-filtre for deg

         

        fmuser-500w-fm-bandpass-filter.jpg fmuser-1500w-fm-bandpass-filter.jpg fmuser-3000w-fm-bandpass-filter.jpg
        500W båndpass 1500W båndpass 3000W båndpass
        fmuser-5000w-fm-bandpass-filter.jpg
        fmuser-10000w-fm-bandpass-filter.jpg
        fmuser-20kw-fm-low-pass-filter.jpg
        5000W båndpass
        100kW båndpass
        200kW båndpass

         

        VHF Hulrom Filter

         

        VHF (Very High Frequency) hulromsfiltre er designet for å filtrere signaler i VHF-frekvensbåndet, vanligvis fra 30 MHz til 300 MHz. De brukes ofte i forskjellige applikasjoner, inkludert TV-kringkasting, trådløse kommunikasjonssystemer og offentlige sikkerhetsradioer som opererer i VHF-frekvensområdet.

         

        Anbefalte VHF-filtre for deg

          

        fmuser-500w-bandpass-vhf-filter.jpg fmuser-1500w-bandpass-vhf-filter.jpg fmuser-3000w-bandpass-vhf-filter.jpg fmuser-5000w-bandpass-vhf-filter.jpg
        500W båndpass 1500W båndpass 3000W båndpass 5000W båndpass

        fmuser-10000w-bandpass-vhf-filter.jpg fmuser-10kw-bandstop-vhf-filter.jpg fmuser-10kw-low-pass-vhf-filter.jpg
        10000W båndpass 10000W båndpass 10000W båndpass

         

        UHF hulromsfiltre

         

        UHF (Ultra High Frequency) hulromsfiltre er designet for UHF-frekvensbåndet, som vanligvis varierer fra 300 MHz til 3 GHz. De er mye brukt i TV-kringkasting, trådløse kommunikasjonssystemer, radarsystemer og andre RF-applikasjoner som opererer i UHF-frekvensområdet.

         

        Anbefalte UHF-filtre for deg

         

        fmuser-350w-dtv-uhf-bandpass-filter.jpg fmuser-750w-dtv-uhf-bandpass-filter.jpg fmuser-1600w-dtv-uhf-bandpass-filter.jpg
        350W DTV-båndpass 750W DTV-båndpass 1600W DTV-båndpass
        fmuser-3000w-dtv-uhf-bandpass-filter.jpg
        fmuser-5500w-dtv-uhf-bandpass-filter.jpg
        fmuser-20000w-uhf-bandpass-filter.jpg
        3000W DTV-båndpass
        5500W DTV-båndpass
        20kW båndpass

          

        L-bånd hulromsfilter

         

        An L Bånd hulromsfilter er designet for å fungere i L-båndets frekvensområde, vanligvis fra 1 GHz til 2 GHz. L Band brukes ofte i satellittkommunikasjon, luftfartsapplikasjoner og trådløse systemer som krever langdistansekommunikasjon.

         

        Anbefalte FM-sendere for deg

         

        fmuser-3kw-l-band-bandpass-filter.jpg
        3kW båndpass

          

        RF hybridkoblinger

        RF hybridkoblinger er passive enheter som brukes i RF-systemer til kombinere eller dele signaler mens du opprettholder isolasjon mellom inngangs- og utgangsportene.

         

        fmuser-4kw-7-16-din-fm-hybrid-coupler.jpg

          

        Hvordan RF-hybridkoblinger fungerer

         

        RF-hybridkoblinger fungerer basert på prinsippet om kraftdeling og kombinering i et fire-ports nettverk. De består av to inngangsporter (ofte referert til som hoved- og koblede porter) og to utganger. Hovedporten er koblet til hovedsignalkilden, mens den koblede porten kobles til det koblede signalet. De resterende to portene er utgangsportene.

         

        RF-hybridkoblingen fungerer ved å dele strømmen fra hovedporten i to baner: en som går direkte til en utgangsport og en annen som er koblet til den andre utgangsporten. Dette muliggjør strømdeling og signalkobling samtidig som det opprettholdes høy isolasjon mellom inngangs- og utgangsportene.

         

        Mengden kraftdeling og kobling bestemmes av utformingen og spesifikasjonene til hybridkoblingen, slik som koblingsforhold og isolasjon. Koblingsforholdet bestemmer fordelingen av kraft mellom utgangsportene, mens isolasjon sikrer minimal signallekkasje mellom inngangs- og utgangsportene.

         

        Velge RF-hybridkoblinger

         

        Vurder følgende faktorer når du velger RF-hybridkoblinger:

         

        1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet du trenger å jobbe med. Velg en RF-hybridkobling som dekker det spesifikke frekvensområdet for din applikasjon.
        2. Koblingsforhold: Vurder koblingsforholdet som kreves for systemet ditt. Koblingsforholdet bestemmer fordelingen av kraft mellom utgangsportene. Velg en hybridkobling med passende koblingsforhold basert på systemets behov.
        3. Isolasjon: Vurder det nødvendige nivået av isolasjon mellom porter. Høyere isolasjon sikrer minimal signallekkasje mellom inngangs- og utgangsportene. Velg en hybridkobling med tilstrekkelig isolasjon for din applikasjon.
        4. Krafthåndteringskapasitet: Bekreft at RF-hybridkoblingen kan håndtere effektnivåene til applikasjonen din. Sørg for at den tåler strømmen uten forvrengning eller skade.
        5. Miljøhensyn: Vurder miljøforholdene hybridkoblingen vil bli utsatt for, slik som temperatur, fuktighet og vibrasjon. Forsikre deg om at den valgte koplingen er egnet for de spesifikke miljøkravene til din applikasjon.
        6. Størrelse og formfaktor: Vurder den fysiske størrelsen og formfaktoren til hybridkoblingen. Sørg for at den passer innenfor den tilgjengelige plassen og kan enkelt integreres i RF-systemet ditt.

         

        VHF-koblinger

         

        VHF (Very High Frequency) koblinger er designet for å operere i VHF-frekvensområdet, typisk fra 30 MHz til 300 MHz. De brukes til å kombinere eller dele VHF-signaler mens de opprettholder høy isolasjon mellom portene. VHF-koblere brukes ofte i applikasjoner som TV-kringkasting, trådløse kommunikasjonssystemer og RF-forsterkere som opererer i VHF-frekvensområdet.

          

        Anbefalte VHF-koblinger for deg

          

        fmuser-7-16-din-input-4kw-3db-hybrid-fm-coupler.jpg fmuser-1-5-8-input-4-port-15kw-3db-hybrid-fm-coupler.jpg fmuser-3-1-8-input-4-port-50kw-3db-hybrid-fm-coupler.jpg
        7/16 Din 4kW 3dB Hybrid FM 1-5/8" 4 porter 15kW 3dB Hybrid FM 3-1/8" 4 porter 50kW 3dB Hybrid FM
        fmuser-4-1-2-4-7-8-6-1-8-input-120kw-3db-hybrid-fm-coupler.jpg
        fmuser-1-5-8-input-15kw-3db-hybrid-vhf-coupler.jpg
        fmuser-3-1-8-4-1-2-input-45kw-75kw-3db-hybrid-vhf-coupler.jpg
        4-1/2", 4-7/8", 6-1/8" Iput 12kW 3dB Hybrid FM
        1-5/8" 15kW 3dB VHF
        3-1/8", 4-1/2", 45/75 kW 3dB Hybrid VHF

          

        UHF-koblinger

         

        UHF (Ultra High Frequency) koblinger er designet for UHF-frekvensbåndet, som vanligvis spenner fra 300 MHz til 3 GHz. UHF-koblere gjør det mulig å kombinere eller dele UHF-signaler samtidig som isolasjon mellom portene opprettholdes. De finner applikasjoner innen TV-kringkasting, trådløse kommunikasjonssystemer, radarsystemer og andre RF-systemer som opererer i UHF-frekvensområdet.

         

        Anbefalte UHF-koblinger for deg

         

        fmuser-1-5-8-input-5kw-3db-hybrid-uhf-coupler.jpg fmuser-1-5-8-input-8kw-4-port-3db-hybrid-uhf-coupler.jpg fmuser-1-5-8-input-15kw-3db-hybrid-uhf-coupler.jpg
        1-5/8” 5kW 3dB Hybrid UHF 1-5/8" 8kW 3dB 4-porter Hybrid FM 1-5/8" 15kW 3dB Hybrid UHF
        fmuser-1-5-8-input-20kw-3db-hybrid-uhf-coupler.jpg
        fmuser-3-1-8-input-25kw-3db-hybrid-uhf-coupler.jpg
        fmuser-4-1-2-input-40kw-3db-hybrid-uhf-coupler.jpg
        1-5/8" 20kW 3dB Hybrid UHF
        3-1/8" 25kW 3dB Hybrid UHF
        4-1/2" 40kW 3dB Hybrid UHF

          

        L-båndkopler

         

        L Båndkoblinger er spesielt utviklet for L-båndets frekvensområde, vanligvis fra 1 GHz til 2 GHz. De brukes til å kombinere eller dele L Band-signaler mens de opprettholder isolasjon mellom portene. L-båndkoblinger brukes ofte i satellittkommunikasjonssystemer, luftfartsapplikasjoner og trådløse systemer som krever langdistansekommunikasjon.

         

        Anbefalte L-båndskoblinger for deg

         

        fmuser-1-5-8-4kw-3-port-3db-hybrid-l-band-coupler.jpg fmuser-1-5-8-7-16-din-4kw-3-port-3db-hybrid-l-band-coupler.jpg
        1-5/8" 4kW 3dB Hybrid L-bånd 1-5/8", 7/16 Din, 3 porter 4kW 3dB Hybrid L-bånd

          

        Senderkombinatorer

        Senderkombinere er enheter som brukes i RF-systemer for å kombinere utgangssignalene fra flere sendere til en enkelt overføringslinje.

         

        fmuser-4-6-cavity-1kw-starpoint-vhf-transmitter-combiner.jpg

         

        Hvordan senderkombinatorer fungerer

         

        Senderkombinatorer fungerer ved å kombinere utgangssignalene fra flere sendere til en felles overføringslinje mens de opprettholder riktig impedanstilpasning og isolasjon. De består vanligvis av filtre, delere og kombineringsnettverk.

         

         

        Filtrene i en senderkombinator brukes til å isolere de individuelle senderutgangene og forhindre uønsket intermodulasjon eller interferens. Delene deler strømmen fra hver sender og dirigerer den til kombineringsnettverket. Kombinasjonsnettverket slår sammen signalene til en enkelt overføringslinje, og sikrer riktig impedanstilpasning og minimerer signaltap.

         

        Senderkombinatorer er designet for å gi høy isolasjon mellom senderutgangene, og forhindrer krysstale eller interferens mellom dem. De opprettholder også impedanstilpasning for å sikre effektiv signaloverføring og redusere refleksjoner.

         

        Velge senderkombinatorer

         

        Vurder følgende faktorer når du velger senderkombinatorer:

         

        1. Frekvensområde: Bestem frekvensområdet til senderne dine. Velg en senderkombinator som dekker det spesifikke frekvensområdet til senderne dine.
        2. Antall sendere: Bestem antall sendere du må kombinere. Velg en senderkombinator med tilstrekkelige inngangsporter for å romme alle senderne dine.
        3. Krafthåndteringskapasitet: Kontroller at senderkombinatoren kan håndtere effektnivåene til senderne dine. Sørg for at den tåler den kombinerte kraften uten forvrengning eller skade.
        4. Isolasjon og innsettingstap: Evaluer isolasjons- og innsettingstapskarakteristikkene til senderkombinatoren. Høyere isolasjon sikrer minimal interferens mellom senderutganger, mens lavere innsettingstap sikrer effektiv signaloverføring.
        5. Miljøhensyn: Vurder miljøforholdene senderkombinatoren vil bli utsatt for, slik som temperatur, fuktighet og vibrasjon. Sørg for at den valgte kombinatoren er egnet for de spesifikke miljøkravene til applikasjonen din.
        6. Størrelse og formfaktor: Vurder den fysiske størrelsen og formfaktoren til senderkombinatoren. Sørg for at den passer innenfor den tilgjengelige plassen og kan enkelt integreres i RF-systemet ditt.

         

        FM-kombinatorer

         

        FM-kombinere er spesielt designet for FM-sendere (frekvensmodulasjon). De tillater kombinasjonen av flere FM-senderutganger til en felles overføringslinje. FM-kombinere brukes ofte i kringkastingssystemer, FM-radiostasjoner og andre applikasjoner som krever samtidig drift av flere FM-sendere. >> Lær mer

         

        Anbefalte FM-senderkombinatorer for deg

          

        Balansert type:

         

        fmuser-7-16-din-4kw-fm-balanced-cib-transmitter-combiner-model-a.jpg fmuser-7-16-din-4kw-fm-balanced-cib-transmitter-combiner-model-b.jpg fmuser-4-cavity-15kw-fm-balanced-cib-transmitter-combiner.jpg fmuser-3-4-cavity-1-5-8-15kw-fm-balanced-cib-transmitter-combiner.jpg
        7/16 Din, 4kW, modell A 7/16 Din, 4kW, modell B

        1-5/8" 15kW modell A

        1-5/8" 15kW modell B

        fmuser-3-1-8-40kw-fm-balanced-cib-transmitter-combiner.jpg fmuser-3-4-cavity-50kw-fm-balanced-cib-transmitter-combiner.jpg fmuser-70kw-120kw-fm-balanced-cib-transmitter-combiner.jpg
        40kW 3-1/8" 3 eller 4-Cav, 3-1/8", 50 kW

        70/120 kW 4 1/2" 6 1/8" 3-Cav

         

        Starttype:

         

        fmuser-7-16-din-1kw-fm-star-type-transmitter-combiner.jpg fmuser-7-16-din-3kw-fm-star-type-transmitter-combiner.jpg fmuser-2-way-6kw-star-type-transmitter-combiner.jpg
        7/16 Din, 1kW 7/16 Din, 3kW 7/16 Din, 6kW

        fmuser-3-4-cavity-10kw-fm-star-type-transmitter-combiner.jpg fmuser-2-way-3-1-8-20kw-fm-star-type-transmitter-combiner.jpg
        1-5/8", 10kW 3-1/8", 20kW

         

        VHF kombinatorer

         

        VHF (Very High Frequency)-kombinere er designet for å kombinere utgangene fra flere VHF-sendere. De muliggjør en effektiv kombinasjon av VHF-signaler til en enkelt overføringslinje, og minimerer signaltap og interferens. VHF-kombinere brukes ofte i TV-kringkasting, trådløse kommunikasjonssystemer og offentlige sikkerhetsradionettverk som opererer i VHF-frekvensområdet. >> Lær mer

         

        Anbefalte VHF-sendere for deg

          

        Balansert type:

         

        fmuser-1-5-8-input-15kw-3-4-cavity-blanced-type-vhf-transmitter-combiner-model-a.jpg fmuser-1-5-8-input-15kw-3-4-cavity-blanced-type-vhf-transmitter-combiner-model-b.jpg fmuser-3-1-8-input-24kw-6-cavity-blanced-type-vhf-transmitter-combiner.jpg fmuser-3-1-8-input-40kw-3-4-cavity-blanced-type-vhf-transmitter-combiner.jpg

        1-5/8", 15kW, maks. 10kW

        1-5/8", 15kW Maks. 6kW

        3-1/8", 6-Cav, 24kW 3 eller 4-Cav., 3-1/8", 40kW

         

        Stjernetype:

         

        fmuser-7-16-din-input-1kw-4-6-cavity-star-type-vhf-transmitter-combiner.jpg fmuser-1-5-8-input-3kw-4-6-cavity-star-type-vhf-transmitter-combiner.jpg fmuser-1-5-8-input-6kw-4-6-cavity-star-type-vhf-transmitter-combiner.jpg fmuser-1-5-8-input-10kw-4-cavity-star-type-vhf-transmitter-combiner.jpg
        4 eller 6-Cav, 7/16 Din, 1kW 4 eller 6-Cav, 1-5/8", 3 kW 4 eller 6-Cav, 1-5/8", 6 kW 3 eller 4-Cav., 1-5/8", 10kW

         

        UHF-kombinatorer

         

        UHF (Ultra High Frequency) kombinatorer er designet for kombinasjonen av UHF-senderutganger. De muliggjør effektiv sammenslåing av UHF-signaler til en felles overføringslinje, og sikrer riktig signaloverføring og minimerer interferens. UHF-kombinere finner applikasjoner i TV-kringkasting, trådløse kommunikasjonssystemer, radarsystemer og andre RF-systemer som opererer i UHF-frekvensområdet. >> Lær mer

         

        Anbefalte UHF-sendere for deg

          

        Balansert type:

         

        fmuser-1-5-8-input-6-cavity-1kw-balanced-uhf-dtv-transmitter-combiner.jpg fmuser-7-16-din-input-6-cavity-1kw-balanced-uhf-dtv-transmitter-combiner.jpg fmuser-1-5-8-input-6-cavity-6kw-balanced-uhf-dtv-transmitter-combiner.jpg
        6-Cav 1-5/8" Digital 1kW 6-Cav 7/16 Din Digtial 1kW 6-Cav 1-5/8" Digital 6kW
        fmuser-1-5-8-input-4-cavity-8kw-balanced-uhf-atv-transmitter-combiner-model-a.jpg fmuser-1-5-8-input-4-cavity-8kw-balanced-uhf-atv-transmitter-combiner-model-b.jpg fmuser-1-5-8-3-1-8-input-6-cavity-16kw-balanced-uhf-dtv-transmitter-combiner-model-a.jpg
        1-5/8" 4-Cav 8kW analog, modell A
        1-5/8" 4-Cav 8kW analog modell B
        1-5/8" eller 3-1/8" 6-Cav 16kW digital, modell A
        fmuser-1-5-8-3-1-8-input-6-cavity-16kw-balanced-uhf-dtv-transmitter-combiner-model-b.jpg
        fmuser-4-1-2-din-input-6-cavity-25kw-balanced-uhf-dtv-transmitter-combiner.jpg
        fmuser-3-1-8-din-input-6-cavity-25kw-balanced-uhf-atv-transmitter-combiner.jpg
        1-5/8" eller 3-1/8" 6-Cav 16kW digital, modell B
        4-1/2" Din 6-Cav 25kW digital
        3-1/8", 6-Cav, 25kW analog

         

        andre:

         

        fmuser-7-16-din-input-6-cavity-1kw-balanced-cabinet-type-uhf-digital-transmitter-combiner.jpg fmuser-1-5-8-3-1-8-input-8-20-kw-uhf-balanced-stretchline-transmitter-combiner.jpg fmuser-3-1-8-input-4-cavity-15-20-kw-uhf-analog-star-type-transmitter-combiner.jpg fmuser-7-16-din-6-cavity-1-5-8-3-1-8-input-700w-1500w-3200w-6000w-uhf-star-type-transmitter-combiner.jpg
        7-16 Din 6-Cav Skap 1kW 1-5/8" eller 3-1/8", 8/20 kW Stretchline 3-1/8", 4-Cav, 15/20 kW Stjernetype

        700W/1500W/3200W/6000W Stjernetype

         

        L Bandkombinører

         

        L Band-kombinatorer er spesielt designet for kombinasjonen av L Band-senderutganger. De muliggjør samtidig drift av flere L Band-sendere ved å slå sammen signalene deres til en enkelt overføringslinje. L-båndskombinere brukes ofte i satellittkommunikasjonssystemer, luftfartsapplikasjoner og trådløse systemer som krever langdistansekommunikasjon i L-båndets frekvensområde. >> Lær mer

         

        Anbefalte UHF-sendere for deg

         

        fmuser-1-5-8-input-6-cavity-3-channel-3kw-l-band-transmitter-combiner.jpg
        1-5/8" 6-Cav 3-Kan 3kW

         


         

        Bølgelederkomponenter

         

        Antenne Waveguide Dehydrator

         


         

        *Antennebølgelederdehydrator

         

        Hvordan gjør Waveguide Dehydrator arbeide?

        Bølgelederdehydrator brukes til å gi tørr komprimert luft til seg selv og signaloverføringstårn (som mikrobølgeovn, radar, antennesystem, TV-satellittjord) og relaterte komponenter på forskjellige felt. Det er verdt å merke seg at for å sikre kvaliteten på signaloverføringen vil trykklufttrykket fra den generelle bølgelederdehydratoren fmuser.-net være høyere enn atmosfærisk trykk. På den ene siden hindrer det vannet i å komme inn, unngår kondensering av luften, og oppnår den tørreste effekten; på den annen side unngår den påvirkning forårsaket av været. En liten trykkbeholder er installert i bølgelederdehydratoren for å sikre stopp-start-syklusen i stedet for kontinuerlig drift av den integrerte kompressoren.

         

        Differansetrykkbryteren styrer driften av kompressoren. Beholderen lagrer tørr luft ved forhøyet trykk og pumpes inn i bølgelederen ved et lavere trykk satt av regulatoren. For tiden har mange bølgelederdehydratorer på markedet innebygde elektroniske timing- og fuktighetsovervåkingssystemer, som kan oppdage noen uventede problemer med bølgelederdehydratorer med den raskeste hastigheten, det vil si problemet forårsaket av utilstrekkelig lagring av tørr luft. Basert på Rays forskning kan operatøren bevisst introdusere en liten mengde luft for å sikre at luften i bølgeledersystemet skiftes ut regelmessig etter behov for å maksimere fordelene med bølgelederdehydratoren.

         

        Hvorfor Waveguide Dehydrator er viktig?

         

        Fordi partiklene i bølgelederen vil forårsake refleksjon og signaltap eller demping, kan dehydratoren holde et rent, tørt og partikkelfritt miljø i bølgelederen, og la luften strømme i materøret, for å forhindre at antennens SWR er for høy eller ledningen kortsluttet på grunn av fuktighet. Derfor spiller bølgelederdehydratoren en viktig rolle i de fleste kommunikasjonsapplikasjoner.

         


         

        Elektrisk kontrollpaneldel

         

        I delen elektriske kontrollpaneler er 6 primærutstyr inkludert, og de er (klikk for å besøke):

         

        1. Knivbryter
        2. Strømmåler
        3. Strøm- og energiovervåkingsmåler
        4. Overspenningsvern
        5. Circuit Breaker
        6. programmerbar logisk kontroller

         

        1. Knivbryter

         


         

        *En to-polet knivbryter

         

        Hvordan gjør Knivbryter arbeide?

         

        En knivbryter (også kjent som knivbryter eller frakobling) er en slags bryter med bevegelig kontakt -- knivbryter, som er kilt (eller separert) med den faste kontakten -- knivholder på basen for å koble til (eller frakoble) krets. En knivbryter er en av de mest enkle og mest brukte lavspente elektriske apparatene i manuelle kontrollapparater. Den brukes vanligvis i AC og DC lavspenningskretser (ikke mer enn 500V) som ikke trenger å være fmuser.-nett avskåret og lukket ofte. Under merkespenningen kan dens arbeidsstrøm ikke overstige merkeverdien fmuser.-net. I maskinverktøyet brukes knivbryteren hovedsakelig som en strømbryter, den brukes vanligvis ikke til å slå på eller kutte av arbeidsstrømmen til motoren. De vanligste knivbryterne er HD-type enkeltkast knivbryter, HS type dobbeltkast knivbryter (knivbryter), HR type sikringsknivbryter, HZ type kombinasjonsbryter, HK type knivbryter, HY type reversbryter og HH type jernkasse bryter, etc, sier Ray-fmuser.

         

        Hvorfor Knivbryter er viktig?

         

        1. Knivbryteren isolerer strømforsyningen for å sikre sikkerheten til krets- og utstyrsvedlikehold eller som sjelden kobler til og bryter belastningen under merkestrømmen.
        2. Knivbryteren bryter belastningen, for eksempel å sjelden koble til og bryte lavspentkretsen med liten kapasitet eller starte motoren med liten kapasitet direkte.
        3. Når knivbryteren er i av-posisjon, kan det åpenbart observeres, noe som kan sikre sikkerheten til kretsvedlikeholdspersonellet.

         

        Knivbryteren som isolerer strømforsyningen kalles også frakoblingsbryteren. Knivbryter for isolasjon er generelt en ubelastet av/på-enhet, som bare kan lage eller bryte "ubetydelig strøm" (refererer til den kapasitive strømmen til bussen med spenning, kort kabel eller spenningstransformator). Noen knivbrytere har visse av/på-funksjoner. Når deres på-av-evne er egnet for den nødvendige på-av-strømmen, kan de slå på eller av deler av elektrisk utstyr fmuser-net eller komplett utstyr under ikke-feilforhold. Knivbryteren som brukes som skillebryter må oppfylle isolasjonsfunksjonen, det vil si at bryterbruddet er åpenbart, og bruddavstanden er kvalifisert. Under vedlikehold av elektrisk utstyr er det nødvendig å kutte strømforsyningen for å skille den fra den strømførende delen, og opprettholde en effektiv isolasjonsavstand. Hva Ray fant: Det kreves at tålespenningsnivået til overspenning kan tåles mellom de delte seksjonene. Som Ray sier. knivbryteren brukes som en koblingsenhet for å isolere strømforsyningen.

         

        Knivbryter og sikring er koblet i serie for å danne en enhet, som kalles knivbrytersikringsgruppe eller frakoblingsbrytersikringsgruppe; når den bevegelige delen (bevegelig kontakt) til knivbryteren er sammensatt av sikringsbærende deler med sikringskobling, kalles det sikringsknivbryter eller sikringsfrakoblingsbryter fmuser. nett. Brytersikringen er kombinert med hjelpekomponenter, som betjeningsspak, fjær, lysbuekniv osv. Lastbryteren har mulighet til å slå på eller av laststrømmen under ikke-feilforhold og har en viss kortslutningsbeskyttelsesfunksjon.

        2. Strømmåler

         

         

        *En tradisjonell elektrisitetsmåler

         

        Hvordan gjør Strømmåler arbeide?

         

        En strømmåler (også kjent som en strømmåler, elektrisk måler, elektrisk måler eller energimåler) er en enhet for å måle den elektriske energien som forbrukes av bolig-, forretnings- eller elektrisk utstyr fmuser-net. Strømmålere er delt inn i digitale målere og analoge målere. Installasjon og sluttfakturering av strømmålere er vanligvis for kraftselskaper. Personalet i kraftselskapene vil installere strømmålere der de skal bruke strømmålere, og periodisk overvåke og lade brukerne gjennom parameterne på målerne. Når hjemmet ditt får strøm fra en ledning, beveger et sett med tannhjul i måleren seg. Revolusjonen registreres av skiven du ser når du ser på måleren fmuser.-net. Rotasjonshastigheten bestemmes av forbrukt kraft. Arbeidsprinsippet til noen andre energimåleenheter, sier Ray, ligner på elektriske målere, for eksempel gassmålere, er å måle kraften til å bevege gass i rørledningen. Med økningen i gassstrømmen roterer skiven raskere, noe som betyr at det brukes mer gass. Det er verdt å merke seg at elektrisitetsavlesningen ofte er i kWh, og enten det er en digital måler eller en analog måler, vil kWh forbrukt strøm som vises på skjermen ikke tilbakestilles. Når ansatte i kraftselskapet leser strømmen som er forbrukt i gjeldende måned (uke) som vises på måleren, trenger de bare å trekke tallet fra slutten av måneden for å beregne regningsbeløpet for hver husholdning og lade.

         

        Hvorfor Strømmåler er viktig?

         

        Du er kanskje ikke spesielt oppmerksom på endringene av parametere på måleren, men du bør vite hvordan du observerer tallene som vises på målerpanelet, slik at du kan overvåke hvor mye energi du bruker i hver måned eller uke sammenlignet med forrige måned eller uke, og sjekk regningen beløpet du er pålagt å betale av kraftselskapet og beregne selv gjennom noen enkle beregninger Differansen mellom det faktiske beløpet på regningen, for å sikre at du ikke bruker unødvendige penger.

         

        Selv om typene strømmålere på markedet i dag ikke er ensartede, er det mange fordeler med å bruke digitale strømmålere både for strømforbrukere og strømleverandører. For forbrukere er strømprisen i perioden med sterk etterspørsel (6:00 - 11:00) ofte lavere enn i perioden med lav etterspørsel (0:00 - 7:00). Hvis du bruker den tradisjonelle automatiske måleravlesningen (AMR), vil du bruke mer på strømregningen, fordi AMR vil spore strømforbruket ditt og kraftselskapet belaster deg for strøm basert på gjennomsnittsprisen på forrige syklus fmuser.-net. Bruken av digitale målere kan nøyaktig overvåke strømforbruket slik at strømleverandøren din kan bestemme det spesifikke antallet strøm du bruker, og også bestemme når du bruker strømmen, for å unngå unødvendige strømregningsutgifter. For energileverandører er bruken av smarte målere praktisk for de ansatte. I stedet for å telle den elektriske kraften som forbrukes av hver husholdning, kan de direkte lese parametrene på målerpanelet gjennom fjernkommunikasjon, noe som i stor grad reduserer driftskostnadene og arbeidskostnadene til kraftselskapene.

        3. Strømovervåking og kontrollutstyr

         

         

        *Vindutype Strømtransformator 

         

        Hvordan gjør Nåværende transformator arbeide?

         

        Strømtransformator (CT) er en slags instrumenttransformator, som kan konvertere høyspenningsstrøm til lavspenningsstrøm, det vil si konvertere strøm fra høyere verdi til proporsjonal strøm og deretter til lavere verdi. I henhold til dens funksjonelle arkitektur kan strømtransformatorer deles inn i en stangtype, viklet type og vindustype. Etter sin natur kan CT deles inn i to typer: beskyttelsesstrømtransformatorer og målestrømtransformatorer fmusernet. Blant dem er beskyttelsesstrømtransformatorer ansvarlige for å måle strøm, energi og effekt (brukes sammen med annet måleutstyr), mens målestrømtransformatorer brukes sammen med en utløserspole, relé og annet verneutstyr.

         

        Hvorfor den nåværende transformatoren er viktig?

         

        Strømtransformatoren er et av de viktige elementene i kraftsystemet, som er mye brukt i måling og overvåking av høystrøm og høyspenning. Ved å bruke et standard amperemeter kan strømmen som flyter i AC-overføringslinjen overvåkes trygt. For eksempel kan strømtransformatoren brukes som kjernedriver for mange store kommersielle og industrielle kraftmålere. Som Ray sier, brukes strømtransformatorer også for å gi strøm proporsjonal med strøm til disse enhetene og for å isolere måleinstrumentene fra høyspentkretser.

        4. Overspenningsbeskyttelsesenhet

         

         

        * Overspenningsbeskyttelsesenhet

         

        Hvordan gjør Overspenningsvern arbeide?

         

        Overspenningsvernutstyr (SPD), tidligere kjent som transient voltage surge suppressor (TVSS) eller sekundær surge suppressor (SSA), er den mest brukte og effektive typen overspenningsbeskyttelse, som er utformet for å forhindre spenningsspiker fmuser .net eller "transients" " fra skadelig elektronisk utstyr, som vanligvis er koblet parallelt på strømforsyningskretsen til lasten. Som en viktig del av beskyttelsessystemet for elektrisk installasjon, når transient spenning (som lynnedslag eller skade på strømledningen) plutselig oppstår på beskyttelseskretsen, begrenser SPD transientspenningen og overfører strømmen tilbake til kilden eller jord. Når spenningen når et visst punkt, kan overspenningsvernet ganske enkelt omfordele ekstra energi i kraft av funksjonen til en trykkfølsom ventil i hovedsak. Med riktig spenning vil strømmen flyte normalt. Overspenningsvernutstyr fmuser -net kan også brukes på alle nivåer i strømnettet, SPD er i høyimpedanstilstand under normal driftsspenning og påvirker ikke systemet. Når transient spenning oppstår på kretsen, går SPD inn i på-tilstanden (eller lav impedans) og overfører overspenningsstrømmen tilbake til kilden eller jord. Dette vil begrense spenningen eller klemmen til et sikrere nivå. Etter forbigående overføring vil SPD automatisk tilbakestilles til høyimpedanstilstand.

         

        Man bør sammenligne forskjellige tilgjengelige enheter når man identifiserer kraftdistribusjonssystemet som SPD-en skal kobles til, 5 ting må tas i betraktning:

         

        • Maksimal kontinuerlig driftsspenning (MCOV).
        • Spenningsbeskyttelsesklassifisering (VPR) eller spenningsbeskyttelsesnivå (opp).
        • Nominell utladningsstrøm (inn) vurdering.
        • Indikasjonsstatus.
        • Overspenningsstrømkapasitet eller maksimal overspenningsverdi.

           

          Hvorfor Overspenningsvern er viktig?

           

          Overspenningsbeskyttelsesenhet (SPD) kan forhindre maskinavstenging, forbedre systemets og datapålitelighet og eliminere utstyrsskader forårsaket av forbigående og overspenning av strøm- og signallinjer. Overspenningen kan genereres utenfra, for eksempel generering av lyn eller intern generering av elektrisk lastkonvertering. Kildene til disse interne overspenningene (65 prosent av alle transienter) kan inkludere åpne og lukkede laster, drift av releer eller kretsbrytere, varmesystemer, motorer og kontorutstyr, som Ray vurderer.

           

          Overspenningsvern (SPD) kan brukes på nesten alle anlegg i industrien, handel og bolig, og følgende er noen typiske bruksområder for overspenningsvernutstyr:

           

          Kommunikasjonskrets, alarmsignalkrets, husholdningsapparater, PLS-distribusjon, standby-strømforsyning, UPS, utstyrsovervåking, kritisk belastning (under 1000 volt), medisinsk utstyr og HVAC-utstyr, etc.

           

          I henhold til nasjonale elektriske forskrifter (NEC) og ANSI / UL 1449 er SPD spesifisert som følger:

           

          • Type 1: Permanent tilkobling

          Den er designet for å installeres mellom sekundæren til servicetransformatoren og linjesiden av servicefrakoblingsoverstrømsutstyret (serviceutstyr). Hovedformålet deres er å beskytte isolasjonsnivået til det elektriske systemet for å forhindre eksterne overspenninger forårsaket av lynnedslag eller bytte av de vanlige kondensatorbankene.

          • Type 2: Permanent tilkobling

          Den er designet for å installeres på lastsiden av tjenesten frakoblet over gjeldende utstyr (serviceutstyr), inkludert plasseringen av merkepanelet. Hovedformålet deres er å beskytte sensitivt elektronisk utstyr og mikroprosessorbaserte belastninger fra innvirkningen av gjenværende lynenergi, motorgenerert overspenning og andre interne overspenningshendelser.

          • Type 3: SPD-tilkobling

          Bruke punkt SPD installert med en minimumslederlengde på 10 m (30 fot) fra det elektriske servicepanelet til brukspunktet. Eksempler inkluderer kabeltilkoblinger, direkte plug-in og overspenningsvernenheter av stikkontakt

          5. Strømbryter

           

           

          *Elektrisk ministrømbryter

           

          Hvordan gjør Circuit Breaker arbeide?

           

          Strømbryteren er i hovedsak en tilbakestillingssikring. Inne i hver strømbryter er en fjær hektet på et lite stykke loddemetall (en smeltbar legering). Hver effektbryter er koblet til en ledning som går gjennom huset. Strømmen flyter gjennom huset gjennom loddetinn. Strømbryteren vil ikke utløse og loddetinn vil smelte når de tilkoblede ledningene er i fare for overoppheting. Så lenge strømmen hopper over det sikre nivået, kan fmuser-net kretsen kuttes for å unngå overoppheting, smelting og potensiell brann. Forskjellig fra sikringen som kun kan betjenes én gang og må skiftes, kan strømbryteren tilbakestilles automatisk fmuser.-net eller manuelt etter at legeringen er avkjølt for å gjenoppta normal drift. Produksjonsprosessen til strømbrytere gjør dem godt brukt i kretsenheter av forskjellige størrelser, for eksempel enkle husholdningsapparater eller urbane høyspentstrømforsyningskretser. Strømbrytere kan være mer effektive enn sikkerhetsbrytere, men de er ikke brytere. Som Ray sier, er kretsbryteren og sikkerhetsbryterne ikke utskiftbare. Derfor anbefales det ikke å bruke strømbrytere som brytere.

           

          Hvorfor Circuit Breaker er viktig?

           

          En effektbryter er en sikkerhetsanordning som forhindrer skade på motoren og ledningene når strømmen som flyter gjennom kretsen overskrider dens designgrense. Dette oppnås ved å fjerne strøm fra kretsen i tilfelle en usikker tilstand. I motsetning til bryteren, utfører strømbryteren automatisk denne operasjonen og slår av strømmen umiddelbart, eller slår av strømmen umiddelbart. På denne måten kan den brukes som en automatisk servicebeskyttelse mot brann og elektrisk støt.

          6. programmerbar logisk kontroller

           

           

          *Programmerbar Logic Controller-enhet

           

          Hvordan gjør programmerbar logisk kontroller arbeide?

          Programmerbar logikkkontroller (PLC) er en slags industriell automatisering solid-state generell kontroll elektronisk utstyr, og det er en fleksibel og kraftig kontrollløsning, som passer for nesten alle applikasjoner. Felles PLS inkluderer CPU, analog inngang, analog utgang og DC utgang fmuser.-net. I praktisk anvendelse kan PLS forstås som en slags digital datamaskin. Dens funksjon er å ta beslutninger basert på logikk fmuser.-net for hele den automatiske produksjonsprosessen, kontrollere industrimaskiner, overvåke inngangene fra trykksensorer, temperatursensorer, grensebrytere, hjelpekontakter og pilotenheter, og deretter koble dem fra tilkoblede sensorer eller inngangsenheter Motta signalet, behandle dataene og utløse utgangen i henhold til de forhåndsprogrammerte parameterne.

           

          De generelle komponentene til PLS inkluderer:

           

          • HMI – for å samhandle med PLS i sanntid, trenger brukere HMI eller et menneske-maskin-grensesnitt. Disse operatørgrensesnittene kan være enkle skjermer med tekstlesere og tastaturer, eller store berøringsskjermpaneler som ligner mer på forbrukerelektronikk, men uansett, som Ray sier, lar de brukere se informasjonen i sanntid og legge den inn i PLS-en. .
          • Kommunikasjon – i tillegg til inngangs- og utgangsenhetene, kan det hende at PLS-en må kobles til andre typer systemer. For eksempel kan en bruker ønske å eksportere applikasjonsdata registrert av en PLS til et overvåkings- og datainnsamlingssystem (SCADA) som overvåker flere tilkoblede enheter fmuser-.net. PLS gir en rekke porter og kommunikasjonsprotokoller for å sikre at PLS kan kommunisere med disse andre systemene.
          • Programmering av enhet – brukes til å legge inn programmer i minnet til prosessoren.
          • Strømforsyning – Selv om de fleste PLS-er opererer på 24 VDC eller 220 VAC, har noen isolert strømforsyning.
          • prosessor – kontroller PLS regelmessig for å forhindre feil og utføre funksjoner som aritmetiske og logiske operasjoner.
          • Minne – system-ROM lagrer faste data som brukes av CPU, mens RAM lagrer informasjon om inndata og utdataenhet, tidtakerverdi, teller og andre interne enheter.
          • I/O-seksjon – en inngangsseksjon som sporer feltenheter som brytere og sensorer.
          • O / P del – denne delen gir utgangskontroll for pumper, solenoider, lamper og motorer.

           

          Hvorfor den programmerbare logiske kontrolleren er viktig?

           

          Fem ting å forstå når du programmerer PLS:

           

          • Forstå hvordan programmer og I/O-skanninger fungerer
          • Lær hvordan du håndterer I/O
          • Forstå internminneadressering
          • Kjent til instruksjonssett (stigediagram)
          • Kjent med programmeringsprogramvare (opprett et prosjekt, legg til logikk, last ned til kontrolleren, overvåk online og rediger online)

           

          I henhold til input og output kan PLS overvåke og registrere kjøredata, for eksempel produktiviteten eller arbeidstemperaturen til maskinen, automatisk starte og stoppe prosessen, og generere alarmer når maskinen svikter.

           

          Kort fortalt er PLS den modulære «hjernen» i automatiseringsprosessen, som du kan plugge inn i ulike innstillinger. De er robuste og tåler tøffe forhold som høy temperatur, kulde, støv og ekstrem luftfuktighet .fmuser.-net, men også programmeringsspråket deres er lett å forstå, så de kan programmeres enkelt. Ved kobling under belastning vil fmuser.-net reléet forårsake en høytemperaturbue mellom kontaktene, noe som vil gjøre at kontaktene i reléet degenererer ved stenging, og til slutt føre til utstyrssvikt. Å bytte ut reléet med en PLS bidrar til å forhindre overoppheting av kontaktene.

           

          Den programmerbare kontrolleren har blitt den viktigste automatiseringsmetoden i mange bransjer og applikasjoner, som kan gi nøyaktig, pålitelig og enkel å modifisere kontroll. I tillegg til diskrete og prosedyremessige funksjoner, finner Ray også at kontrolleren kan utføre komplekse oppgaver som bevegelse, datalogging, nettservertilgang og e-post.


          Perifer støttedel

          I den perifere delen er 9 utstyr inkludert, og de er (klikk for å besøke):

           

           

          Utstyret i den perifere støttedelen brukes til å vise tilstanden til stativrommet og optimere det bedre arbeidsmiljøet for kringkastingsutstyret i et radiostativrom fmuser.-net, herunder sørge for kjølig og tørr luft, brannslukking mv. 

          1. Klimaanlegg

           


           

          Hvordan gjør Air Conditioner arbeide?

          For radiorommet er klimaanlegg et viktig kjøleverktøy. Noe radioutstyr, for eksempel høyeffekts FM-radiosender, vil uunngåelig varme opp når det går over lang tid. Den kalde luften fra klimaanlegget kan godt kontrollere hele temperaturen i rommet, kjøle ned radioutstyret, og unngå unødvendig maskinfeil forårsaket av for høy temperatur, sier Ray.

          2. Elektrisk koblingsboks

           


           

          Hvordan gjør Elektrisk koblingsboks arbeide?

           

          Koblingsboksen er en enhet som bruker et metall- eller plastskall som det vanlige koblingspunktet for grenkretsen, som kan imøtekomme og trygt beskytte den elektriske forbindelsen til strukturen mot skader forårsaket av noen naturlige påvirkninger som korrosive elementer eller miljø, samt humanistisk ondsinnet eller utilsiktet tukling fmuser.-net. Koblingsboksen er også en viktig del av overføringssystemet i senderrommet til radiostasjonen, og disse elektriske skallene brukes vanligvis for å beskytte den elektriske forbindelsen til strukturen. I følge FMUSERRays søk er det to størrelser: en tretrådsboks med en størrelse på 2 tommer ganger 3 tommer og en dybde på 2.5 tommer, og en boks med fem eller flere ledninger med en størrelse på 2 tommer ganger 3 tommer og en dybde på 3.5 tommer.

          3. Nødlys

           


           

          Hvordan gjør Nødlys arbeide?

           

          Nødbelysning refererer til lyskildeenheten med en uavhengig batteristrømforsyning som startes i tilfelle tap av ekstern strøm (som strømbrudd, brann osv.). I ikke-nødsituasjoner vil nødlys automatisk lades. Selv om lysstyrken til nødlyskilden bare er 19 % til 21 % av den typiske lyskildens lysstyrke fmuser.-net, forlenger den varigheten for bærekraftig belysning av nødbelysning. Nødlys kan hjelpe vedlikeholdspersonellet med å evakuere trygt fra nødsituasjonen så raskt som mulig.

          4. Klokke

           


           

          Hvordan fungerer en klokke?

           

          Klokken refererer generelt til ethvert periodisk system som brukes til å måle, verifisere, holde og indikere tiden for utstyret. Vanligvis har klokken et minutt og et sekund. Klokken tar minutter som den minste skala enheten og tar hver 12. time som en syklus fmuser.-net. Klokken er også en av de uunnværlige utstyrsdelene i utstyrslisten til radiorommet, som kan hjelpe utstyrsvedlikeholdspersonellet med å stille inn utstyret i henhold til den spesifikke tiden.

          5. Overvåkningskamera

           


           

          Hvordan gjør Overvåkningskamera arbeide?

           

          Overvåkingskameraet er faktisk en del av overvåking med lukket krets. For radiostasjonen trenger driftsstatusen til utstyret i reolrommet et oversiktlig og sanntidssystem for fjernovervåking. På denne måten kan vi ikke bare forstå sanntidsdriftsstatusen til kringkastingsutstyret, men også legge til rette for dataobservasjon og informasjonsinnsamling fmuser.-net, men også gi en rettidig respons når utstyret i reolrommet bryter inn i uventede forhold . Vedlikeholdspersonellet i datarommet trenger ikke lenger å løpe frem og tilbake når utstyret i reolrommet går galt, noe som sparer arbeidskostnadene og forbedrer arbeidseffektiviteten til utstyret, sier Ray.

           

          Et generelt lukket kretsovervåkingssystem består av følgende elementer

           

          • overvåke
          • Digital Video Recorder
          • filmkamera
          • Kabel

          6. Innendørs-utendørs termometer

           

           

          Hvordan gjør Innendørs-utendørs termometer arbeide?

           

          Et innendørs- og utendørstermometer er et slags termometer som kan gi sanntids inne- og utetemperatur. Den lar deg måle den ytre temperaturen uten å gå ut av et begrenset rom. Selvfølgelig trenger den en fjernsensor for å måle den. I tillegg til å måle utetemperaturen, kan den også måle den indre temperaturen, fuktigheten eller lufttrykket i det trange rommet. Innendørs- og utendørstermometeret er spesielt egnet for bruk under ekstreme værforhold fmuser.-net. For radiostasjoner kan kjøp av et innendørs- og utendørstermometer hjelpe vedlikeholdspersonellet i datarommet med å finne ut om de interne forholdene i datarommet er egnet for driften av utstyret og gjøre rettidige justeringer fordi noen usynlige atmosfæriske parametere (som f.eks. som luftfuktighet og temperatur) er for høye eller for lave, noe som vil direkte påvirke driften av kringkastingsutstyret som kjøpes til en høy pris, eller til og med styre driften av utstyrets skade på kjernekomponenter, sier Ray.

          7. Brannslukningsapparat

           


           

          Hvordan gjør Brannslukker arbeide?

           

          Brannslukningsapparatet er et slags bærbart utstyr som kan slukke flammen forårsaket av forbrenning av ulike brennbare materialer ved å slippe ut ikke-brennbare materialer (som vann, karbondioksid osv.) Et vanlig brannslukningsapparat er et håndholdt sylindrisk trykk fartøy. Du trenger bare å trekke ut trekkringen, holde munnstykket fmuser-.net, og sikte på det brennbare for å slukke brannen. For rommet til radiostasjonen er det nødvendig med et brannslukningsapparat. Rettidig brannslukking kan minimere tapet. Tross alt er det ingen som ønsker å brenne ned millioner av kringkastingsutstyr i én brann.

           

          • Skumslukker
          • Tørt pulver brannslukningsapparat
          • Renere brannslukningsapparat
          • Kullsyre brannslokkingsapparat
          • Water Mist Brannslokkingsapparat
          • Våtkjemisk brannslukningsapparat

          8. Eksosvifte

           


           

          Hvordan gjør avtrekksvifte arbeide?

           

          En avtrekksvifte refererer til en slags utstyr som brukes til å støte ut skadelige stoffer (som overflødig vann, skarp lukt, giftig røyk, etc.) i inneluften til utendørs ved avtrekk. I maskinrommet til radiostasjonen vil noe utstyr uunngåelig gå unormalt på grunn av for mye urenheter i luften, spesielt fuktighet fmuser.-net. Et profesjonelt radiorom bør ha et veldig tørt, ventilert, kjølig miljø for kringkastingsutstyret, og avtrekksviften spiller en slik rolle for å gi utstyret et tørt, ventilert og rent miljø.


          Kabeltilkoblingsdel 

          I den perifere delen er 6 utstyr inkludert, og de er:

           

          • lydkabel
          • USB-kabel
          • RS-232/486 kontrolllinje
          • Power Plug-in
          • Etikett for nettverkskabelutstyr

           

          Ulike kringkastingsutstyr deler forskjellige grensesnitt, så det trengs forskjellige tilkoblingsledninger, fmuser.-net, for eksempel, en USB-kabel må kobles til et USB-grensesnitt, og en radiosender må bruke en RS232/486-kontrolllinje for å koble til strømforsyning fmuser.-net. Koblingsledningen er en av de mest iøynefallende perifere hjelpeenhetene. Men uten disse tilkoblingsledningene kan ikke de dyre kringkastingsenhetene starte og fungere normalt, sier Ray.

           

          1. Lydkabel

          Lydkabelen brukes til å sikre inngang og utgang av lydsignalet

          2. USB-kabel

          USB-kabelen brukes til å koble enheten som må kobles til datamaskinen.

          3. RS232/486 kontrolllinje

          For tiden er alle kommunikasjonsgrensesnitt som vanligvis brukes for fjerndeteksjon og kontroll i radiorommet.

          4. Strømplugg

          Strømpluggen brukes til å koble utstyret til strømforsyningen.

          5. Nettverkskabel

          Nettverkskabelen brukes til å koble enhetene som må kobles til nettverket


          Backup-støttedel

           

           

          I backup-støttedelen er 6 utstyr inkludert, og de er:

           

          • Utstyrsmerke
          • Innendørs stiger
          • Vedlikeholdsverktøykasse
          • Driftsopptakshåndbok
          • Tjenesteprotokoll
          • Utskifting av utstyr
          • Radio Receiver

           

          Før vedlikeholdspersonellet reparerer utstyret i kringkastingsrommet trenger de ofte noe reparasjonsutstyr, som stige i aluminiumslegering, reparasjonssett, reservedeler osv. fmuser.-net. Etter at vedlikeholdspersonellet har fullført utstyrsvedlikeholdet til kringkastingsrommet, må de registrere utstyrsdataene. På dette tidspunktet må de bruke brosjyrer som for eksempel vedlikeholdsprotokollen, som kan registrere sanntidsstatusen til radioutstyr, sier Ray. For å teste driftsstatusen til kringkastingsutstyret, må de bruke kringkastingsmottaksutstyr som radio. Følgende utstyrsliste kan gi deg en referanse, hvis du trenger mer profesjonell veiledning kontakt FMUSER!

           

          1. Utstyrsetikett

          Utstyrsetiketten brukes til å merke utstyret for dataregistrering.

          2. Innendørs stige

          Når vedlikeholdspersonellet i maskinrommet trenger et bredere vedlikeholdssyn eller ikke kan nå en viss del av den høye maskinen, kan de bruke stigen.

          3. Vedlikeholdsverktøykasse (skrutrekker, skiftenøkkel, universalklokke osv.)

          Hvert vedlikeholdspersonell må ha med seg et komplett sett med vedlikeholdssett for maskinromsutstyr. Når maskinen har uventede feil, kan vedlikeholdsverktøyene i settet effektivt hjelpe vedlikeholdspersonell med å reparere maskinen.

          4. Utstyr Drift Registreringshåndbok

          Den brukes til å registrere arbeidstilstanden til maskinen før og etter vedlikehold kan hjelpe vedlikeholdspersonellet til raskt å finne ut om maskinen fungerer normalt og om arbeidsparametrene må justeres. Samtidig kan det også forbedre feiltoleransen når maskinen overhales igjen i fremtiden.

          5. Vaktjournal

          Den brukes til å registrere personen som er ansvarlig for vedlikehold av utstyr, noe som er praktisk for å spore ansvar.

          6. Reservedeler for utskifting av utstyr

          Kringkastingsutstyr er et svært presist instrument, der det er mange nødvendige deler av forskjellige størrelser. Når utstyret svikter, er det nødvendig å ha reservedeler umiddelbart for utskifting av skadede deler, for å sikre driften av utstyret.

          7. Radiomottaker

          En enhet som brukes til å motta radiosignaler fra en radiostasjon og konvertere dem til radioprogrammer

          Osv ...

          Vi er eksperten for å bygge din radiostasjon

           

          Denne listen over nødvendig kringkastingsutstyr for en typisk radiostasjon er den mest detaljerte, men ikke den mest komplette. For enhver radiostasjon bestemmer radiosenderen, sendeantennen og annet profesjonelt kringkastingsutstyr programkvaliteten til radiostasjonen. Det utmerkede kringkastingsutstyret kan gi din radiostasjon utmerket lydkvalitet for input og output, slik at sendingen og programpublikummet ditt virkelig er koblet sammen. For FMUSER er å sikre en bedre opplevelse for radiopublikummet også et av våre oppdrag. Vi har den mest komplette nøkkelferdige radiostasjonsløsningen og flere tiår med erfaring innen produksjon og produksjon av radioutstyr. Vi kan gi deg profesjonelle råd og online teknisk støtte for å bygge en personlig og høykvalitets radiostasjon. Kontakt oss og la oss hjelpe deg med å bygge din radiostasjonsdrøm!

           

          Deling er omsorg!

          Tilbake til innhold

          "Dette innlegget ble først redigert av Ray Chan, som er en av de erfarne seniormedarbeiderne i Fmuser og ekspert på Googles søkemotoroptimalisering. Han er dedikert til å lage tydelig, problemfritt leseinnhold for radioamatører og profesjonelle kunder som trenger radiostasjonsutstyr. Når han ikke skriver eller forsker, elsker han å spille basketball og lese bøker."

          Del denne artikkelen

          Få ukens beste markedsføringsinnhold

          Innhold

            Relaterte artikler

            KONTAKT

            Kontakt oss

            contact-email
            kontakt-logo

            FMUSER INTERNATIONAL GROUP LIMITED.

            Vi gir alltid våre kunder pålitelige produkter og hensynsfulle tjenester.

            Hvis du ønsker å holde kontakten med oss ​​direkte, vennligst gå til kontakt oss

            • Home

              Hjem

            • Tel

              Tel

            • Email

              Epost

            • Contact

              Kontakt